Artemis testdukke

Slik skal to dukker teste månereise før første kvinnelige astronaut

Artemis I-prosjektet, som snart sender Orion-kapselen i bane rundt månen, har tre dukker som eneste besetning. To av dem er spesialutviklet for å teste forholdene før den første kvinnelige astronauten skal sette sin fot på jordens nærmeste nabo.

Artemis I-prosjektet, som snart sender Orion-kapselen i bane rundt månen, har tre dukker som eneste besetning. To av dem er spesialutviklet for å teste forholdene før den første kvinnelige astronauten skal sette sin fot på jordens nærmeste nabo.

NASA

I august sender Nasa av sted første rakett i Artemis-prosjektet.

Om bord er det tre dukker, og to av dem er kvinnelige mannekenger.

De er bygd for å teste en lang rekke sikkerhetsforhold før Artemis-reisene etter planen setter av både den første kvinnelige og den første ikke-hvite astronauten på månen i 2025.

Artemis flyr først til månen, så Mars

Nasas store nye program heter Artemis, og oppskytingen i august er første del av prosjektet.

Hvis alt går etter planen med Artemis I, og hvis både dukker, raketter og romkapsel klarer turen, baner det vei for Artemis II. Da skal en besetning av astronauter fly forbi månen uten å lande.

Tre dukker skal teste sikkerheten til Nasas nye SLS-rakett og Orion-kapsel. SLS skal sende av sted mer last enn forgjengerne sine og trenger derfor mer fart enn noensinne til oppskytingen. Landingen kommer også til å foregå med mer fart og høyere temperaturer enn ved tidligere månereiser.

Mannequin af kvinde i laboratorie
© German Aerospace Center

To kvinnelige torsoer fra Israel og Tyskland

Helga-dukken er en av tre mannekenger som skal bli med Artemis I til månen. Hun er bygd av det tyske romfartssenteret og skal ved hjelp av tusenvis av sensorer undersøke hvor mye kosmisk stråling som finner veien til astronautenes organer på reisen.

Skiver med sensorer i laboratorie
© German Aerospace Center

Kvinnedukkene skal teste kosmisk stråling

Helga og hennes israelske søster Zohar er bygd av 38 skiver i materialer som etterligner vevet og knoklene i en menneskekropp. Inne i skivene sitter mer enn fem tusen sensorer som skal måle den radioaktive kosmiske strålingen.

Mannequin i orange rumdragt
© NASA

Kommandør Moonikin Campos

Siste dukke på den første Artemis-reisen er kommandør Moonikin Campos. I motsetning til Helga og Zohar har kommandøren også armer og bein. Den skal blant annet måle påkjenningene den blir utsatt for ved oppskyting.

På Artemis III-reisene skal mennesker til gjengjeld sette sin fot på månen igjen, ifølge planen. Og månelandingen blir historisk siden besetningen vil inneholde både kvinnelige og ikke-hvite astronauter.

Så langt har alle 12 astronauter på månen vært hvite menn, men femti år etter forrige månelanding blir besetningen nå mer mangfoldig.

Nasas store plan for Artemis-programmet er å etablere en koloni på månen der astronauter kan mellomlande på veien videre ut i verdensrommet – i første omgang mot Mars.

En israeler, en tysker og en Nasa-legende går om bord på Orion-kapselen

Det hører kanskje ut som begynnelsen på en vits, men det stemmer faktisk. Zohar, Helga og kommandør Moonikin Campos heter de tre dukkene som utgjør første besetning i Nasas Artemis-program.

De tre dukkeastronautene kommer fra Israel, Tyskland og USA. Kommandør Campos er den eneste mannekengen som armer og bein, mens Zohar og Helga bare er to torsoer.

Mand kigger på papirer

En av dukkene på Artemis I-reisen er oppkalt etter Arturo Campos. Han var elektroingeniør under Apollo 13-ferden, der en av romkapselens oksygen-tanker eksploderte to dager etter oppskyting. Campos spilte en viktig rolle i å tenke ut den løsningen som reddet livet til de tre astronautene.

© Campos-familien

Torsoene er bygd av 38 skiver som simulerer muskelvev og knokler fra en menneskekropp. Inne i skivene sitter mer enn fem tusen sensorer som skal måle den kosmiske strålingen ved ulike organer.

Oppdragets øverstkommanderende, kommandør Moonikin Campos, sitter i førersetet, der han får i oppgave å måle belastningen på astronautene når Nasas nye SLS-rakett skyter mot månen i nesten 40 000 km/t.

Navnet til Moonikin Campos er et ordspill: Han er en mannekeng som skal til månen. Etternavnet ble bestemt etter en offentlig avstemning, der Campos altså gikk av med seieren.

Det er inspirert av Nasa-legenden Arturo Campos, som spilte en viktig rolle i å få den ulykkesrammede Apollo 13-besetningen trygt tilbake til jorden.