Sannheten om romfart og klima

Romfart blir typisk ikke forbundet med klimaforskning, men romferd bidrar faktisk til grønne løsninger på jorden, og raketteksos er med på å motvirke global oppvarming.

Romfart blir typisk ikke forbundet med klimaforskning, men romferd bidrar faktisk til grønne løsninger på jorden, og raketteksos er med på å motvirke global oppvarming.

Bill Ingalls/NASA

Bidrar romforskning til grønn teknologi?

Ja

Satellitter leverer kunnskap som gjør det mulig å utnytte jordens ressurser på en bærekraftig måte; for eksempel kan observasjoner fra satellitter potensielt halvere bruken av vanning i jordbruket i USA, som står for 80 prosent av vannforbruket.

Flere andre løsninger bidrar med grønn teknologi på jorden, selv om de opprinnelig var utviklet til verdensrommet.

Teknologi utviklet til rommets kulde, mørke og begrensede ressurser har i stort omfang funnet veien tilbake til jorden, der de blant annet er med på å senke energiforbruket.

© Shutterstock

Metall reflekterer stråling

Romdrakter beskytter astronautene mot ekstrem kulde. Men med tradisjonell isolering ville drakten være en meter tykk. Derfor utviklet Nasas ingeniører på 1960-tallet isolering av tynn metallfolie som i dag brukes i blant annet bygninger til å holde på både kulde og varme.

© Water Pure Technologies Inc.

Avanserte filtre renser vann

Vann er kritisk for mennesker, men det er tungt å sende opp i verdensrommet. Derfor gjenbrukes alt vann ved Den internasjonale romstasjonen, inkludert urin og svette. Det skjer gjennom avanserte filtre med blant annet nanofibre. I dag skaffer filtrene rent drikkevann i blant annet kriseområder.

© Ritzau Scanpix

LED stimulerer grønnsaker

LED-lamper gir det samme lyset som en glødepære med 10 prosent av strømforbruket. Det gjorde Nasa interessert i teknologien på 1990-tallet, blant annet til dyrking av grønnsaker i verdensrommet. I dag brukes teknologien til å dyrke grønnsaker i høyhus og under bakken.

Varmer rakettoppskytinger opp kloden?

Nei

Antallet oppskytinger eksploderer i det neste tiåret, men det trenger ikke å være dårlig nytt.

Raketter brenner store mengder drivstoff for å overvinne jordens gravitasjonsfelt, og avhengig av typen av drivstoff frigis det både gasser og partikler. De vanligste gassene er CO2 og vanndamp, mens de hyppigste partiklene er kullsot og aluminiumoksid.

Alle stoffene påvirker atmosfærens kjemi og drivhuseffekten, og selv om forskerne vet veldig lite om eksosens effekt, anslår en analyse utgitt av American Geophysical Union i 2014 at den oppvarmende effekten fra raketters drivhusgassutslipp er forsvinnende liten.

Til gjengjeld hjelper den avkjølende effekten fra aluminiumoksid og kullsot mer. Det hvite aluminiumoksidet reflekterer solens lys tilbake til verdensrommet, mens den svarte kullsoten tar opp sollyset og gjør det om til varme i de øvre delene av atmosfæren.

Begge stoffer setter ned dermed mengden av solstråling som når jordoverflaten. Effekten kjøler det nederste laget av atmosfæren, troposfæren, og motvirker global oppvarming.

Klimaforskerne beskriver effekten av de ekstra drivhusgassene og andre klimastoffer som strålingspådriv.

Strålingspådriv er forskjellen mellom den energien jorden mottar og den energien, jorden kvitter seg med igjen. Når pådrivet er positiv, varmes kloden opp. I 1750 var utslippene minimale og forseringen var om lag 0 watt per kvadratmeter (w/m2).

I 1950 var det samlede pådrivet om lag 0,57 watt per kvadratmeter, i 1980 1,25, og i 2011 gjorde opp FN sist store klimarapport den til 2,29 W/m2.

© Shutterstock

Raketter kjøler

Raketter påvirker hele atmosfæren med CO2, vanndamp (H2O), aluminiumsoksid (Al2O3) og kullsot (C).

Samlet klimaeffekt i dag: Avkjøling på 0,02 watt / m2

© Shutterstock

Biler varmer

Biler påvirker den aller nederste delen av atmosfæren med ved partikler, CO2, nitrogenforbindelser (NOx), og ozon (O3).

Samlet klimaeffekt i dag: Oppvarming på 0,2 watt / m2

© Shutterstock

Fly isolerer

Fly påvirker den nedre delen av atmosfæren med kullsot, nitrogenforbindelser, CO2 og med den isolerende effekten av hvite kondensspor, det vil si mikroskopiske iskrystaller.

Samlet klimaeffekt i dag: Oppvarming på 0,08 watt / m2

Er klimaforskning avhengig av romfart?

Ja

Målinger fra satellitter gir forskerne overblikk og fyller ut hullene mellom værstasjonene på jordens overflate. Informasjon om temperatur, nedbør, vind, skogbranner, algeoppblomstringer og lignende stammer fra øde områder og er sentrale data for blant annet klimamodeller.

Satellitter i verdensrommet har blant annet hjulpet med å estimere det årlige tapet av 82 000 km2 havis siden 1980.

Dessuten hjelper satellitter med å måle mengden CO2 i atmosfæren og gjør det mulig å estimere tapet av is på Grønland og Antarktis. Satellitter, og hvilke oppgaver de har, blir overvåket av den internasjonale satellittdatabasen. Fra 1. april 2020 var antallet satellitter dedikert til meteorologi, klima- og geovitenskap oppe i 191.