Selv når science fiction på TV er bra, er det vitenskapelig sett helt på bærtur – med romvesener som snakker engelsk, generatorer som lager kunstig tyngdekraft, og en handling uten begrep om de fysiske lovene.
Slik er det ikke med Amazon Prime-serien The Expanse. Serien er nok den mest realistiske og vitenskapelig korrekte sciencefictionserien noensinne. Og femte sesong skuffer ikke.
The Expanse foregår i en ikke så fjern framtid. I det 25. århundret er jorden samlet under FN, Mars er kolonisert, og det bor mennesker i asteroidebeltet mellom Marsog Jupiter og på flere av månene rundt de store gassplanetene.
Vi følger en lang rekke karakterer – fra generalsekretæren i FN, Chrisjen Avasarala, til romkapteinen James Holden og besetningen hans på et modifisert krigsskip fra Mars, Rocinante.
VIDEO: Se traileren til femte sesong av The Expanse
De er seriens hovedpersoner og blir gang på gang rotet inn i et komplisert geopolitisk spill om makten i solsystemet – og menneskehetens framtidige skjebne i universet.
Mars har blitt en supermakt
Jorden er fortsatt den viktigste makten i solsystemet, etterfulgt av Mars, da beboerne holder på å gjøre planeten beboelig ved hjelp av terraforming – en teknikk der mennesker langsomt tilpasser forholdene på en planet slik at den blir mer som jorden.
De to supermaktene i solsystemet utnytter mineralrikdommene i asteroidebeltet og undertrykker gruvearbeiderne, de såkalte belters.
FNs generalsekretær, Chrisjen Avasarala, skuer utover seriens månebase, der en del av seriens plott utspiller seg.
Femte sesongs hovedplott kretser rundt en terroristorganisasjon ledet av Marco Inaros. Han angriper jorden fra lang avstand ved hjelp av kretsløpsmekanikken i solsystemet.
Akkurat hvordan vil jeg ikke avsløre, men ideen understreker hvordan TV-serien tar vitenskapen fra bøkene bak serien på alvor, og nettopp den tilnærmingen gjør The Expanse til en fornøyelse for fans av science fiction med vekt på vitenskap og teknologi.
Kanskje er en tungtveiende grunn at den ledende manuskriptforfatteren også har en doktorgrad i fysikk og ingeniørvitenskap.
Selv når serien bruker teknologi som grenser til magi, er ideene i The Expanse troverdige.
Et godt eksempel er det såkalte protomolekylet, en romvesenteknologi som i tredje sesong har åpnet et slags ormehull eller port til andre solsystem. I femte sesong spiller protomolekylet bare en liten rolle.
Detaljer forblir tro mot fysikken
Hovedtemaet i serien er de geopolitiske stridighetene som følger med adgangen til tusenvis av nye solsystem.
Romskipene i The Expanse har ingen tyngdekraftsgeneratorer, og det er bare tyngdekraft i romskipene når de akselererer eller bremser. Resten av tiden har folk magnetiske støvler og drikker væske av lukkede kopper og via sugerør – eller svever rundt i kabinen sammen med væske som de søler ut.
Romskipenes akselerasjon er noen ganger så voldsom at g-kreftene går utover hovedpersonenes kropper – selv om seter i fartøyene pumper dem fulle av medikamenter for å motvirke effektene.
At serien behandler fysikkens lover korrekt, betyr også at når romskipene i The Expanse kommer fram til en romstasjon, snur de med motoren i samme retning som de flyr, slik at de kan bremse. I filmer som Star Wars og Star Trek kan romskip bremse uten å bruke motorene sine. Det stemmer ikke med de fysiske lovene. Et romskip fortsetter fram til det sender reaksjonsmasse i motsatt retning. For eksempel ved å skru på en rakettmotor som slynger ut reaksjonsmasse.
Whisky skvulper langsomt
Serien hentyder ofte til tyngdekraften – eller mangelen på det – for eksempel når generalsekretær Avasarala skjenker whisky på en månebase, der væsken skvulper veldig langsomt, eller når serien forklarer at «belters» ikke kan leve på planeter som jorden fordi tyngdekraften er for sterk.
De er vokst opp med lav eller ingen tyngdekraft, og derfor har de svakere muskulatur og svakere knokler – en effekt vi kjenner fra astronauter som tilbringer lang tid i verdensrommet.
Serien viser også helt korrekt hvordan vakuum fungerer i verdensrommet. Mennesker eksploderer ikke hvis de havner i vakuum uten romdrakt. Vi ville få forfrysninger og andre skader, men faktisk kan vi overleve i flere minutter hvis vi holder pusten.
En av femte sesongs mest minneverdige scener er nettopp når en av hovedpersonene, Naomi Nagata, kjemper mot vakuumet uten romdrakt under flukten fra ett romskip til et annet.
Seriens detaljer er tro mot vitenskapen, som når whiskyen strømmer langsommere ut av flasken.
Alt i alt er femte sesong av The Expanse fremragende science fiction som med sans for vitenskapelige detaljer utforsker hvordan menneskeheten realistisk ville kunne kolonisere solsystemet vårt – hvis vi utvikler en fusjonsrakettmotor først.
I den kommende sesongen vil de mest fantastiske elementene bli skrudd opp. De siste tre bøkene skal nemlig kokes ned til én actionmettet sesong.
En sesong som kommer til å utfordre seriens troskap mot vitenskapen til det ytterste når det kommer uventet besøk fra universet.
Samlet vitenskapsscore for serien: 5 av 6 stjerner.
