Har romdraktene utviklet seg siden måneferdene?

Da NASAs Apollo-ferder inntok Månen i 1969, var astronautene iført drakter individuelt tilpasset dem og spesielt utviklet for vandringer på Månen. Romdrakten vernet astronauten mot det ekstremt lave trykket på Månens overflate, og et innebygd kjølesystem basert på vannsirkulasjon holdt riktig temperatur i drakten slik at astronautene ikke ble utsatt for overoppheting i det varme dagslyset. Drakten var solid og tålte også nedslag av mikrometeoritter.

Romdrakten måtte være fleksibel slik at astronautene kunne gå omkring nokså naturlig, rigge til vitenskapelig utstyr samt bøye seg etter gjenstander på måneoverflaten. Selv om tyngdekraften på Månen bare er en seksdel av Jordens, måtte ikke romdraktene veie for mye. Vekten kom opp i cirka 82 kilo inkludert sekk med oksygenforsyning og andre nødvendige systemer.

Romdrakten er blitt behageligere å bruke

Med tiden ble romdraktene mye mer fleksible og komfortable, og særlig hanskene har gjennomgått betydelige forbedringer. I dag er det mye lettere for astronautene å håndtere små gjenstander.

Da måneferdene tok slutt, ble vekten mindre viktig fordi dagens romvandringer fra romskip og romstasjoner foregår i vektløs tilstand. Våre dagers romdrakter, som benyttes under romvandringer fra den internasjonale romstasjonen ISS, er følgelig tyngre enn Apollo-astronautenes drakter. I dag veier en drakt cirka 145 kilo.

Nye romdrakter er heller ikke skreddersydd slik de gamle var. I stedet har man produsert en rekke resirkulerbare deler til over- og underkropp, armer, ben, hender og føtter. Alle astronautene blir grundig tatt mål av før man velger ut de delene som passer best til hver og en.