Nå har New Horizons nærkontakt med Pluto
New Horizons skal etter ni års ferd endelig utforske Pluto. Fra en avstand på bare 12 500 km skal den lille romsonden ta de første nærbildene av den iskalde dvergplaneten. New Horizons er smekk full av måleutstyr og klar til innsats.
ANIMASJON: Se NASAs video av romsonden New Horizons' ferd ut av jordatmosfæren, streifet forbi Jupiter og ankomsten til Pluto.
New Horizons' ferd til Pluto tar ni år
Ni år. Så lenge har romsonden New Horizons vært underveis til Pluto. Nå er den lille romsonden endelig fremme.
Romsonden New Horizons er ikke større enn et piano, men rommer et helt laboratorium av måleinstrumenter for dokumentasjon og analyse av Pluto. Syv viktige instrumenter fotograferer, kartlegger temperaturer og kjemiske sammensetninger av både overflater og atmosfære, registrerer solvinder og samler inn partikler, mens avansert kommunikasjonsutstyr sørger for å rapportere det hele til kontrollsenteret på Jorden.
I tillegg til å ta de første skarpe bildene av og nærstudere Pluto og de omkringliggende månene, skal New Horizons også undersøke hvordan solsystemets planeter ble til.
Pluto forstyrret Neptun
Pluto ble oppdaget i 1930 av en ung astronom som het Clyde Tombaugh.
I cirka ett års hadde Tombaugh utrettelig tatt bilder av universet gjennom et teleskop og fremkalt resultatet på glassplater for å finne den mystiske planeten X som forstyrret Neptuns bane.
Gjennom et såkalt blinkmikroskop sammenlignet Tombaugh bildene for å kartlegge himmellegemenes bevegelser.
New Horizons ble sendt av gårde fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida 19. januar 2006.
- februar 1930 festet Clyde Tombaugh blikket på en liten prikk som i løpet av januar samme år hadde flyttet seg nærmere stjernebildet Tvillingene. Han hadde oppdaget Pluto.
Pluto får besøk for aller første gang
Men oppdagelsen av Pluto kom det en masse nye spørsmål.
Gjennom de neste tiårene forsøkte astronomene å lære planeten bedre å kjenne, men beregningene av størrelse, masse og komposisjon var svært unøyaktige.
Til å begynne med trodde astronomene at Pluto hadde en masse som Jorden, men det ble senere avkreftet. Først i 1978 da astronomene oppdaget Charon, den største av Plutos måner, kunne de regne seg frem til massen som bare utgjør 0,2 prosent av Jordens.
Plutos diameter på omkring 2390 kilometer gjør den mindre enn Månen, som har en diameter på 3476 kilometer.
Størrelsen satte fart i debatten om Pluto i det hele tatt kunne kalles en planet. Etter års diskusjoner vedtok organisasjonen International Astronomical Union i 2006, syv måneder etter at New Horizons var sendt av gårde, at Pluto ikke kunne kalles planet, bare en dvergplanet.
Hittil har ingen romfartøyer besøkt Pluto, og ingen vet i realiteten hvordan dvergplaneten ser ut. Derfor har astronomene lenge drømt om å besøke den.
New Horizons var 17 år underveis
Romsonden New Horizons ble skutt opp 19. Januar 2006. Bak prosjektet står den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.
Utviklingen av romsonden tok 17 år, og hele året før ferden skulle begynne, jobbet man døgnkontinuerlig i tre skift for å gjøre sonden reiseklar. Samtidig ble teknologien testet ut slik at feil og mangler kunne justeres før oppskyting.
New Horizons ble også utsatt for noen av de røffeste påkjenningene som romsonden ville bli utsatt for på den milliarder kilometer lange turen gjennom rommet. Rystelsene under oppskyting kan sammenlignes med et malingspann som blandes i en ristemaskin hos fargehandleren. Den lille romsonden ble derfor ristet i en enorm vibrasjonsmaskin.
Romsonden New Horizons var sytten år underveis. Det siste året jobbet forskerne døgnet rundt med å finjustere instrumentene.
Trass i den lange forberedelsestiden hadde ikke teknikerne ett sekund å miste: Sonden måtte opp i henhold til planen.
Forholdene i januar 2006 bød på de største sjansene på de neste 200 årene til å nå Pluto. Jupiters posisjon i sin bane var nemlig slik at den kunne gi New Horizons en tiltrengt dytt.
Ga New Horizons et kraftig puff
Med en fart på 59 000 kilometer i timen la historiens letteste og raskeste romsonde, New Horizons, ut på den 4,3 milliarder kilometer lange reisen.
Romsonden passerte Månen etter ni timer og satte deretter kurs for Jupiter.
I februar 2007 var sonden fremme ved Jupiter, fikk en dytt og ble akselerert opp i en hastighet på 83 600 kilometer per time.
Trass i den svimlende farten observerte New Horizons Jupiter de neste fire månedene. Den påviste for første gang lyn ved polene og utforsket planetens magnetiske hale.
New Horizons ble lagt i dvale
Etter svingen innom Jupiter ble New Horizons’ instrumenter lagt i velfortjent dvale for å spare energi på den lange ferden.
Romsonden ble først aktivert igjen i desember 2014.
Etter en måneds oppvarming og kontroll av teknikken virket New Horizons instrumenter som før og kunne begynne å dokumentere romsondens seks måneder lange innflyging til Pluto.
Undersøkelsene skal ikke bare vise oss Plutos virkelige oppsyn, men også finne ut hvordan Jorden og hele vårt solsystem ble skapt fra skyer av gass og støv.
New Horizons fortsetter ufortrødent
Etter besøket ved Pluto og Plutos måner fortsetter romsonden videre til den ytre delen av vårt solsystem. Det kalles Kuiperbeltet og består av mindre kometer, asteroider og dvergplaneter.
Flere andre romsonder står for tiden klar til å utforske solsystemets planeter. Les mer om både New Horizons' ferd til Pluto og de andre fantasifulle planene her: