Det første mennesket på månen
- juni 1969 skrev Neil Armstrong seg inn i historiebøkene.
Med ordene «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind» satte han det første fotavtrykket i månestøvet og ble det første mennesket på månen.
Men hva ledet opp til den store begivenheten? Hvilke valg førte ham til Apollo 11-ferden? Og hvordan var han som person? Få den fascinerende historien om astronauten Neil Armstrong her.

Neil Armstrong var det første mennesket på månen. Like etter fulgte kollegaen hans, Buzz Aldrin, som ses her på bildet.
Neil Armstrongs barndom var preget av fly
Neil Armstrong ble født i Warren i Ohio, 5. august 1930, og ifølge kilder kunne han allerede lese veiskilt i en alder av tre år.
Da han begynte å gå på skolen, sies det at han leste over 100 bøker det første året. Det var også omkring den alderen at han hadde sin første tur i et fly.
Da Armstrong var omkring ni år, begynte han å bygge modellfly etter å ha blitt inspirert av en eldre fetter.
De små flyene fylte til slutt hele rommet hans og en del av familiens kjeller, og han drømte om å designe fly når han ble eldre.
Armstrong mente at det lå en fordel i å kunne fly hvis man ville være flydesigner. Derfor var han allerede i tenårene fast bestemt på å lære å fly.
Han sparte opp til flytimer ved å ha ulike jobber, og han mottok av og til også gratis timer mot å hjelpe med vedlikehold på den lokale flyplassen.
Armstrong fikk flysertifikatet sitt den dagen han fylte 16 år. Han kunne derfor fly motorfly på egen hånd før han fikk førerkortet sitt.
Han har tidligere uttalt at han ikke stusset over at han fløy som 16-åring. Det skyldes blant annet at to andre fra klassen hans fikk flysertifikat i samme alder.
Neil Armstrongs utdannelse
Neil Armstrong dimitterte fra Blume High School i 1947 med noen av de beste karakterene det året.
Målet hans var fortsatt å bli en luftfartsingeniør, og derfor søkte han om opptak ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Armstrong ble opptatt på MIT, men valgte til syvende og sist å begynne studiene sine på det mer nærliggende Purdue University i Indiana.
For å få råd til utdannelsen søkte han Holloway-stipendet som kom med en sjuårig militær forpliktelse – to års studier ved et marinegodkjent universitet etterfulgt av tre års militærtjeneste og to års trening.
Armstrong hadde ingen planer om en karriere i den amerikanske marinen, men han så det som en mulighet for å nå målet sitt.
Bare en brøkdel av søkerne fikk stipendet, og Neil Armstrong var en av dem.

Neil Armstrong tok sin utdannelse ved Purdue University i staten Indiana.
I september 1947 begynte Neil Armstrong å studere luftfartsteknologi ved Purdue University, og to år senere, i en alder av 18 år, var tiden inne til hans tre-årige militærtjeneste.
Tjenesten hans i marinen begynte med seksten ukers teori.
Kursene som Armstrong tok i løpet av denne tiden, bestod av (sortert etter antall timer):
- Luftnavigasjon (128 timer)
- Fysisk trening (87 timer)
- Grunnleggende om forsendelsestjeneste (60 timer)
- Kommunikasjon (55 timer)
- Ingeniørvitenskap (40 timer)
- Aerologi (blant annet meteorologi, 30 timer)
- Høflighet og atferd (30 timer)
- Grunnleggende prinsipper for flyvning (18 timer)
- Våpenhåndtering (13 timer)
Flyveteori inkluderte emner som for eksempel aerodynamikk, det grunnleggende i flymotorer og kunnskap om værvarsler, mens de militære emnene blant annet omfattet morsekode og håndtering av våpen.
I gjennomsnitt var kursene til sammen på 28,8 timer i uken, og ifølge Armstrong selv var det ikke mye tid til annet enn studier i denne perioden.
Som på skolen avsluttet han militærtjenesten sin med gode karakterer.
Neil Armstrong fløy under Koreakrigen
juli 1949 gjennomførte Neil Armstrong sin første militære øvelse i en SNJ, et treningsfly, og ifølge klassekamerater hadde han et naturlig talent for å fly.
august 1950 ble Armstrong utnevnt til marinepilot, og få måneder etter ble han opptatt i den prestisjefylte VF-51 jet-skvadron.
januar 1951 fløy Armstrong en jet for første gang – en Grumman F9F-2B Panther.
Da Neil Armstrong hadde 505 flytimer under beltet, ble han sendt ut på militære oppdrag.
Han fløy i alt 78 ganger under Koreakrigen og var samlet sett i luften i 121 timer.
Armstrongs siste flyvning i Koreakrigen var 5. mars 1952.
- august 1952 avsluttet Armstrong sin tjeneste i marinen. Han var på det tidspunktet nesten 22 år gammel.

Neil Armstrong fløy i en Grumman F9F-2B under Koreakrigen.
Neil Armstrong dimitterer fra Purdue University
I september 1952 vendte Neil Armstrong tilbake til utdannelsen ved Purdue University.
I de siste to årene studerte han følgende fag (i alfabetisk rekkefølge):
- Detaljert design
- Differensiallikninger
- Elektroteknikk (DC)
- Flylayout
- Flyvibrasjoner
- Grunnleggende, termisk kraft
- Laboratorium for flykraftverk
- Matematikk II
- Materiell mekanikk
- Psykologi for ingeniører
- Statikk og kinetikk
- Termodynamikk
- Vektorregning
- Væskemekanikk
Han klarte fagene sine med toppkarakter, og i januar 1955 fikk han bachelorgraden i naturvitenskap med fokus på luftfart.
Han brøt lydmuren i 1955
Etter utdannelsen sin begynte Neil Armstrong å arbeide ved NACAs Lewis Research Center i Cleveland i Ohio, som i dag er kjent som Nasas Glenn Research Center.
Tittelen var Aeronautical Research Pilot.
Armstrong arbeidet ved Lewis Research Center i mindre enn fem måneder før han ble tilbudt en jobb ved Edwards Air Force Base i California.
Det var en drømmejobb som han ikke kunne si nei til. Det var på denne basen et bemannet fly for første gang brøt lydmuren i 1947.
I juli 1955 begynte Armstrong på Edwards Air Base, og tre måneder senere brøt han selv lydmuren med en F-100A.
Video: Armstrongs år på Edwards Air Base
Niel Armstrong var tilknyttet Edwards Air Base fra 1955 til 1962.
Romkappløpet begynner
- juli 1958 ble NASA (National Aeronautics and Space Administration) dannet. Og da Sovjetunionen sendte den første satellitten i bane omkring jorden 4. oktober 1957, var det famøse romkappløpet i gang.
NASA sjøsatte Mercury-programmet i 1958 med mål om å sende det første bemannede romfartøyet i bane rundt jorden. Sovjetunionen kom imidlertid først da de sendte Jurij Gagarin av sted 12. april 1961.
Neil Armstrong var ikke involvert i Mercury-programmet, men han hadde kjennskap til det. Han var imidlertid involvert i en rekke andre relaterte prosjekter.
Et av disse prosjektene var å teste hvordan g-krefter påvirket piloters manøvreringsdyktighet. Her skulle han vise seg å være en av de få pilotene som klarte over 15 g uten store problemer.
Armstrong var også testpilot for det eksperimentelle X-15 – et rakettdrevet fly som slo høyderekorder med flere flyvninger klassifisert som romflyvninger.
Armstrong fløy X-15 sju ganger i løpet av sin tid ved Edwards Air Force Base.

Neil Armstrong ved siden av en X-15 30. november 1960
Neil Armstrongs første romreise
- mai 1961 talte president John F. Kennedy til kongressen og fastsatte målet om at USA ville sende mennesket til månen før utgangen av tiåret.
USA klarte å sende en astronaut i bane rundt jorden 20. februar 1962, men det var fortsatt lang vei til et menneske på månen.
Nasa måtte først klare å sende av sted flere astronauter samtidig, utføre romvandringer og sammenkoblinger av fartøyer i verdensrommet. De ambisjonene ble samlet i Gemini-programmet, som ble annonsert 18. april 1962.
Ved dette tidspunktet arbeidet bare sju astronauter hos Nasa, og derfor var organisasjonen på utkikk etter flere.
Video: Hør John F. Kennedy holde tale om USAs ambisjoner for romfart
President John F. Kennedy tale ved Rice University.
Neil Armstrong var en opplagt kandidat siden han hadde alle kvalifikasjonene og tidligere hadde gjennomført store deler av det treningsprogrammet som aspirerende astronauter skulle gjennom.
Han ble derfor anbefalt å søke om å bli astronaut, og i september 1962 var Armstrong en av de i alt ni nye astronautene hos Nasa.
Neil Armstrongs første tur i verdensrommet fant sted 16. mars 1966 om bord på Gemini 8. Med seg hadde han kollegaen David R. Scott.
Gemini 8 utførte den planlagte sammenkoblingen med Agena-raketten, men måtte raskt koble fra og annullere resten av oppdraget på grunn av en alvorlig feil.
Feilen resulterte i at Gemini 8 og de to astronautene om bord ble sendt ut i en farlig rotasjon som kunne ha endt i en katastrofe.
Men Neil Armstrong bevarte roen, stanset rotasjonen og fikk dem begge trygt ned på jorden igjen.

Gemini 8 landet i havet, og Neil Armstrong og David Scott ble senere hentet av redningsskipet SS Leonard Mason.
Buzz Aldrin og Mike Collins rekrutteres til Apollo-programmet
I juni 1963 kom ytterligere 14 astronauter til Nasa, blant andre Edwin E. «Buzz» Aldrin Jr. og Michael Mike Collins.
Buzz Aldrin hadde nettopp blitt ferdig med doktorgraden sin i astronautikk fra MIT, mens Mike Collins hadde mottatt trening på flybasen Edwards, som Armstrong også tidligere hadde arbeidet ved.
Små seks år senere ble Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Mike Collins sendt av sted på Apollo 11-romferden, og 20. juni 1969 gjennomførte trioen den første bemannede månelandingen.

Fra venstre: Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin.
Mike Collins ble i kommandomodulen Columbia under hele ferden, mens Neil Armstrong og Buzz Aldrin manøvrerte månelandingsfartøyet, The Eagle, ned til månens overflate.
Da Neil Armstrong plantet føttene på månen, sa han som kjent: «Thats one small step for a man, one giant leap for mankind» – et sitat som, akkurat som begivenheten selv, gikk over i historien.
Video: Se Neil Armstrong gå på månen
Månelandingen ble live-overført over det meste av verden.
Hvordan ble Neil Armstrong valgt til Apollo 11?
Neil Armstrong utviste ro, overblikk og handlekraft da han landet Gemini 8 etter en feil som kunne ha kostet ham og kollegaen David R. Scott livet.
Den prestasjonen regnes for å være en av de primære årsakene til at Nasa senere utnevnte ham til kaptein for Apollo 11-romferden.
Hvorfor ble Neil Armstrong det første mennesket på månen?
Nasa bestemte at Neil Armstrong skulle være det første mennesket på månen, og beslutningen ble offentliggjort på en pressekonferanse 14. april 1969.
Armstrong ble etter sigende valgt på grunn av sin personlighet. Han var rolig og selvsikker – og hadde ikke et like stort ego som Buzz Aldrin.
Derfor mente Nasa at Armstrong var best egnet til oppgaven både på jordens og månens overflate.
Neil Armstrong har selv uttalt at han ikke ser seg selv som det første mennesket på månen, siden han og Buzz Aldrin landet nøyaktig samtidig.

Buzz Aldrin med diverse utstyr på månen.
Hvor lenge var Neil Armstrong på månen?
Etter at Neil Armstrong og Buzz Aldrin hadde landet månelandingsfartøyet, The Eagle, ble de på månens overflate i 21 timer og 36 minutter. Det området de landet på, kalte de Tranquility Base.
Neil Armstrong var to timer og 34 minutter utenfor månelandingsfartøyet, mens Buzz Aldrin var på månens overflate i to timer og 15 minutter.

Neil Armstrong tar et bilde av The Eagle og landingsområdet Tranquility Base.
Hvor kaldt var det da Neil Armstrong gikk på månen?
Inne i månelandingsfartøyet, The Eagle, var det omkring 16–17 grader celsius, mens det på månen var over 93 grader celsius. Neil Armstrong og Buzz Aldrin måtte derfor bære spesielle kjølige drakter mens de gikk på månen.
Hvor mange dager var Neil Armstrong i verdensrommet?
Apollo 11-ferden tok åtte dager, tre timer, 18 minutter og 35 sekunder. Neil Armstrong var altså i verdensrommet i litt over åtte dager.
Hvor mange har vært på månen?
I alt har 24 astronauter blitt sendt av sted på måneferder i Nasas Apollo-program, av dette har 12 fått muligheter for å gå på månens overflate.
De astronautene som har gått på månen er:
- Neil Armstrong-Apollo elleve
- Buzz Aldrin-Apollo elleve
- Pete Conrad-Apollo tolv
- Alan Bean-Apollo tolv
- Alan Shepard-Apollo 14
- Edgar Mitchell-Apollo 14
- David Scott-Apollo 15
- James Irwin-Apollo 15
- John Young-Apollo 16
- Charles Duke-Apollo 16
- Eugene Cerman-Apollo 17
- Harrison Schmitt-Apollo 17

Apollo 17-romferden i 1972 markerte den sjette og siste månelandingen. Her ser vi astronaut Eugene Cernan på en månerover.