Når kan vi reise ut og besøke andre galakser?

Hvis man ber en fysiker som sitter inne med det siste av den viten vi har i dag, om å besvare dette spørsmålet, må svaret bli et utvetydig nei. Begrunnelsen er at i moderne fysikk – nærmere bestemt Einsteins berømte relativitetsteori – er lysets hastighet den øverste, absolutt uoverskridelige fartsgrensen. Og siden avstanden til galaksene skal måles i enten millioner eller milliarder av lysår, vil reisetiden ut dit bli på minst like mange år. Spørsmålet er likevel svært interessant som tankeeksperiment. Ifølge relativitetsteorien oppstår det nemlig en del eiendommelige virkninger hvis man forsøker å akselerere et romskip til lyshastigheten. En av dem er at det virker som om tiden om bord i romskipet går langsommere enn tiden utenfor. Hvis man underveis sammenliknet klokken på romskipet med en rekke synkroniserte klokker utenfor romskipet, ville den sakke lenger og lenger etter. Jo nærmere lysets hastighet man kommer, jo langsommere vil tiden gå. Ved å bevege seg tilstrekkelig nær lyshastigheten kan man altså oppnå en svært kort reisetid, slik det oppleves i romskipet. I prinsippet er det derfor ikke noe til hinder for å reise til en fjern galakse i løpet av et menneskes levetid, eller på enda kortere tid, men det vil være umulig å komme tilbake til jorden og berette om sin ferd til de menneskene som så at romskipet dro ut. Tenker man seg at man skal reise til den nærmeste større galaksen, Andromedagalaksen, som er 2,5 millioner lysår fra jorden, ville man tidligst kunne vende tilbake etter de 5 millioner årene en tur-retur-reise med lysets hastighet ville kreve. Men sett fra romfarerens synspunkt kunne reisen rent teoretisk gjøres så kort som man måtte ønske. Faktisk har noen av de såkalte kosmiske partiklene som kommer ned til jorden fra rommet, en hastighet så nær lyshastigheten at turen fra Andromedagalaksen bare ville ta dem et par minutter – vel å merke hvis reisetiden ble målt med en medbrakt klokke. Det er også en fjern mulighet for at vi en dag vil kunne konstruere et såkalt ormehull – en hypotetisk passasje mellom to innbyrdes fjerntliggende områder av rommet og tiden. Det ergerlige er bare at vi ikke kan reise inn i fremtiden og få med tilbake konstruksjonsanvisningene til ormehullet.