Det samme skal ESAs kommende rover, Rosalind Franklin, som er oppkalt etter vitenskapskvinnen som var med på å avsløre DNA-molekylets struktur.
Som en slags generalprøve gjennomførte forskerne eksperimenter i Atacamaørkenen i Chile, der forholdene som minner om det sonder vil møte på Mars.
Ørkenen er knusktørr, og i noen regioner har det ikke vært nedbør på flere hundre år. Dessuten er bakken veldig saltholdig, og overflaten er utsatt for mye UV-stråling fra sola.
Forskerne sendte en rover ut i ørkenen, med instrukser om å hente opp boreprøver fra 80 centimeter under bakken. Senere ble prøvene undersøkt for DNA-spor, og selv i dette ugjestfrie miljøet var det hardføre mikrober til stede.
Tilsvarende boringer har tidligere gitt det motsatte resultatet. Da var det ikke mulig å påvise DNA, noe som førte til konklusjonen at jordlagene i den tørreste delen av Atacama var blottet for liv.
Årsaken til de ulike resultatene er antagelig at mikrobene i ørkenen er veldig spredt, og det understreker at det også på Mars blir nødvendig med mange prøver før forskerne kan trekke noen endelige konklusjoner.