Sonden Lucy folder sit solpanel ud

Maratonsonde spoler tiden 4,5 milliarder år tilbake

Hvordan ble klumper av is og stein til planeter? Romsonden Lucy drar nå på langtur for å lete etter svaret i to gåtefulle asteroidesvermer.

Hvordan ble klumper av is og stein til planeter? Romsonden Lucy drar nå på langtur for å lete etter svaret i to gåtefulle asteroidesvermer.

Lockheed Martin

En Atlas 5-rakett letter etter planen i dag, lørdag 16. oktober 2021 klokken 10.34 norsk tid, fra rombasen Cape Canaveral i Florida. På toppen av raketten sitter romsonden Lucy, som drar mot uutforskede områder i solsystemet vårt og underveis skal besøke rekordmange asteroider.

Lucys tolv år lange reise går til de trojanske asteroidene – to svermer av asteroider som går i bane rundt solen i Jupiters bane.

Jupiters trojanere har aldri blitt besøkt før, og Nasa håper at Lucy kan oppklare hva de små klodene og protoplanetene besto av da jorden, Mars og de andre planetene ble dannet for om lag 4,5 milliarder år siden.

Skal ta bilder av gåtefulle asteroider

Lucy passerer målene sine i 5–8 kilometer i sekundet og på om lag 400 kilometers avstand. Derfor varer sondens besøk ved hvert enkelt mål bare noen få timer.

Med om bord har Lucy tre ulike instrumenter som kan observere detaljer hos målene i synlig og infrarødt lys.

Forskningsinstrumentene er samlet nederst om bord på Lucy.

© Southwest Research Institute

Lucys utstyrspakke består av arvegods

Gjennomtestet arvegods fra tidligere Nasa-sonder som har reist til solsystemets avkroker, er bygd inn i Lucy, og derfor har ting gått raskt. Bare fem år har det gått fra Lucy fikk grønt lys, til hun står på oppskytingsrampen.

Kameraet LRalph på sonde Lucy
© NASA's Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab

L’Ralph – kamera

To-i-ett-instrumentet L’Ralph kan ta bilder i både synlig og infrarødt lys. Til sammen kan bildene avsløre is, organisk materiale og silikater – mineraler der det inngår silisium – på asteroidenes overflate. Kameraets forgjenger, Ralph, var med om bord på sonden New Horizons, som i 2015 besøkte Pluto.

Kameraet LLorri på sonden Lucy
© NASA's Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab

L’LORRI – kamera

Kameraet som heter L’LORRI, har svært høy oppløsning. L’LORRI kan ta bilder av asteroidenes overflate i synlig lys. På tusen kilometers avstand avsløres kratre på ned til sytti meter. Dessuten hjelper kameraet også to mindre kameraer med å navigere og rette Lucy og instrumentene hennes i riktig retning. Et lignende kamera var med på New Horizons.

Spektrometeret L'Tes på sonden Lucy
© NASA's Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab

L’TES – spektrometer

Spektrometeret L’TES kan spalte infrarødt lys i bølgelengder, noe som forteller om asteroideoverflatens evne til å holde på varmen. Den kunnskapen kan avsløre asteroidenes sammensetning. Inne i L’TES spalter en laboratorieskapt diamant lyset – så Lucy har faktisk med en diamant til himmelen, som i Beatles-sangen. Forgjengeren TES var med asteroidejegeren OSIRIS-REx.

Observasjonene kan røpe hvordan sammensetningen av stein, is og karbon var på disse småklodene før planetdannelsen.

Kunnskap om planetenes byggesteiner kan gi forskerne informasjon om hvordan planeter med liv oppsto – og dermed hvilke eksoplaneter og stjernesystemer teleskopene skal se etter for å finne den beste grobunnen for liv.

Seiglivethet kan sende Lucy i skytteltrafikk

Astronomene vet i dag ganske lite om Jupiters trojanere. Hubble-teleskopet har avslørt at de varierer i farge fra grått til rødt, og at svermene kan inneholde over en million asteroider med en diameter på over en kilometer. Så langt er bare 9800 legemer oppdaget og katalogisert.

Lucys om lag to milliarder kilometer lange reise blir derfor banebrytende.

Lucy kommer nær flere asteroider enn noen tidligere sonde og skal finstudere grupper av såkalte trojanere både foran og bak Jupiter.

Lucys färdväg
© Ken Ikeda Madsen / Shutterstock

1. Utreise tester instrumenter

Lucy tar to turer rundt solen og passerer jorden begge gangene. Deretter slynger jorden sonden ut mot den gruppen av trojanere som befinner seg foran Jupiter. Instrumentene testes når Lucy i 2025 passerer asteroidebeltet.

Lucys färdväg
© Ken Ikeda Madsen / Shutterstock

2. Lucy når de første trojanerne

Mellom 2027 og 2028 flyr Lucy forbi fire trojanere med tverrsnitt på mellom 21 og 64 kilometer. Lucy måler blant annet asteroidenes masse og teller kratre på dem. Dessuten måles trojanernes innhold av is, mineraler og organiske stoffer.

Lucys färdväg
© Ken Ikeda Madsen / Shutterstock

3. Jorden sender Lucy av sted på nytt

Lucy vender tilbake mot jorden, som med sin tyngdekraft igjen slynger sonden av sted – denne gang mot de bakerste trojanerne. Her skal Lucy i 2033 observere to store asteroider med tverrsnitt på 113 og 104 kilometer som går i bane rundt hverandre.

Underveis – i 2025 – passerer Lucy sitt første mål, som blir asteroiden Donaldjohanson i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Lucy skal også observere en måne rundt en trojansk asteroide.

Lucys mål

De fleste av de sju himmellegemene Lucy skal besøke, er oppkalt etter de greske og trojanske heltene fra slaget om Troja. Asteroiden Eurybates har en måne som utgjør det åttende himmellegemet.

© NASA/Goddard Space Flight Center Conceptual Image Lab

Hvis sonden fortsatt er funksjonsdyktig når reisen offisielt ender i 2033, kan hun bli sendt ut på enda en seks år lang sløyfe som bringer henne i nærheten av enda flere av de gåtefulle asteroidene.

Men da kan astronomer ha fått mye informasjon om oppskriften på solsystemets planeter takket være Lucy.

Du kan følge oppskytingen av Lucy direkte hos Nasa. Oppskytingsvinduet åpner om formiddagen 16. oktober, klokken 10.00 norsk tid.