Den internationale rumstation ISS

Krigen rammer verdensrommet: Mars-prosjekt går i stå, og ISS blir en slagmark

Siden Russlands invasjon av Ukraina begynte for nesten en måned siden har harde sanksjoner presset Russland. Som svar har landet satt hardt mot hardt i samarbeidet med Nasa om blant annet ISS.

Siden Russlands invasjon av Ukraina begynte for nesten en måned siden har harde sanksjoner presset Russland. Som svar har landet satt hardt mot hardt i samarbeidet med Nasa om blant annet ISS.

NASA

Det kan være vanskelig å følge med på alle konsekvensene av krigen i Ukraina. Alt fra bensinpriser til gassavhengighet og adgangen til matvarer blir påvirket av den første krigen i Europa på 30 år.

Men konflikten har også konsekvenser for vitenskapen – blant annet romforskningen.

Den er nemlig helt avhengig av et avgjørende samarbeid mellom Nasa, ESA og den russiske romorganisasjonen Roskosmos.

Dermed er krigen i Ukraina unik. Under tidligere konflikter mellom USA og Russland – og før Sovjetunionen – har romsamarbeidet vært holdt utenfor. Men den tiden ser ut til å være over.

Her er fem eksempler på hvordan krigen i Ukraina har rykket ut i bane.

1. Russisk rom-sjef truer med å la ISS styrte

Zvezda service modul

ISS består av en rekke moduler, og den russiske servicemodulen Zvezda er det eneste som er utstyrt med såkalte boosterraketter som kan flytte romstasjonen. I tillegg kan de russiske Soyuz-kapslene også gi en dytt når de leverer mannskap og gods.

© ESA

Den internasjonale romstasjonen, ISS går i bane rundt jorden i en høyde på omkring 400 kilometer. Men den faller hele tiden mot jorden, og uten en dytt i ny og ne ender den med å styrte.

Så langt har russiske Sojuz-romskip sørget for den regelmessige dytten. Men med konflikten i Ukraina er den tiden kanskje over.

Sjefen for Russlands versjon av Nasa, Roskosmos, Dmitrij Rogozin, har nemlig, som respons på sanksjonene fra USA, truet med å stanse de russiske rakettmotorene og la den 500-tonn tunge romstasjonen styrte over for eksempel India eller Kina.

Amerikanske bedrifter som SpaceX og McDonnel Douglas sier imidlertid at de raskt kan løse problemet.

SpaceX-direktør Elon Musk svarte direkte på en av Dmitrij Rogozins Twitter-meldinger, som stilte spørsmålet: Hvem skal nå sørge for å holde ISS i bane?

Svaret var bare en SpaceX-logo.

2. Dataskapt video viser russisk frakobling fra ISS

Sjefen for den russiske romorganisasjonen Dmitrij Rogozin var imidlertid ikke ferdig med å true Nasa og ISS.

Noen dager senere sendte det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti ut en underlig video som viser russiske kosmonauter som vinker farvel til astronauten Mark Vande Hei – og deretter skifter til et datagenerert klipp som viser den russiske delen av ISS koble seg fra romstasjonen.

Den statlige russiske romorganisasjonen forsikret imidlertid like etter om at Russland ville opprettholde forpliktelsene sine rundt ISS – og at Mark Vande Hei og to russiske kosmonauter vil returnere til jorden med en Sojuz på slutten av Mars.

3. Kjent astronaut i Twitter-slagsmål: «Ta deg jobb på McDonald's»

Den amerikanske astronaut Scott Kelly
© NASA

Som respons på en video der arbeidere overmalte amerikanske og japanske flagg på en russisk rakett som Dmitrij Rogozin og Roskosmos delte på det sosiale mediet Twitter, blandet den kjente amerikanske astronauten Scott Kelly seg i striden.

Kelly, som er den astronauten som har oppholdt seg lengst tid i verdensrommet, skrev direkte til Rogozin at «uten de flaggene og pengene fra andre land, ville ikke det russiske romprogrammet mer være enn et egg» – og at «du burde kanskje ta deg jobb på McDonald's hvis McDonald's fortsatt finnes i Russland.»

Dagen etter svarte den russiske rom-sjefen Dmitrij Rogozin: «Stikk, din dust. Ellers vil det være din feil at ISS blir ødelagt.» Twitter-meldingen har senere blitt slettet.

Dmitrij Rogozin krangler også med andre framtredende figurer på Twitter. Han har vært i konflikt med blant annet SpaceX-direktøren Elon Musk og den kjente astronomen Jonathan McDowell.

4. ExoMars blir satt på standby

Rosalind Franklin-roveren
© ESA

Den europeiske romorganisasjonens kommende Mars-sonde ExoMars skulle etter planen sendes opp med en russisk Proton-rakett til september. Den planen er nå skrinlagt.

Ved et møte 17. mars stemte ESAs råd enstemmig for å suspendere samarbeidet med Russland rundt prosjektet.

Avlysningen krever mer enn bare en ny rakett. Flere deler om bord på ExoMars er russiske. ESA vil nå forsøke å erstatte de delene via et såkalt «fast-track industrial study» som skal identifisere mulige private partnere som kan levere de nødvendige delene.

Hvor mye konflikten vil forsinke oppskytingen av den avgjørende ExoMars-oppskytingen, som blant annet skal plassere en europeisk robot på Mars for første gang, er fortsatt uklart.

5. ESA dropper russisk arbeidshest og trenger haik til verdensrommet

Sojuz
© Nasa

På 30 år har den kanskje viktigste raketten for europeisk romforskning vært den russiske Sojuz. Den har løftet utallige satellitter i bane og har etter pensjoneringen av romfergen i 2011 fungert som buss for de astronautene og kosmonautene som skulle til ISS.

Men med ESAs stopp for samarbeidet med Russland det finnes en ny måte å komme i verdensrommet på.

ESA vil forsøke å prioritere europeiske raketter som den kommende Vega C og deres egen kommende Ariane-6-rakett.

Vega-C er imidlertid avhengig av en ukrainsk-bygget rakettmotor som kalles AVUM. De første tre er levert – men ingen vet om de neste noen gang dukker opp.

Problemene kan tvinge ESA til å sende opp satellitter med raketter fra for eksempel SpaceX og andre private amerikanske alternativer.