Kjemperakett sender kunstnere mot månen
En milliardær. Åtte kunstnere. Når de tar av om bord på Starship, historiens største romrakett, skal de fly rundt månen. Men hvem er besetningsmedlemmene? Hvordan skal de bo? Og hvilken rute følger de? Få alle detaljene om høstens store samtaleemne.
Hva ville skje hvis kunstnere som Pablo Picasso, John Lennon eller Coco Chanel ble sendt på en romreise til månen?
Hvordan ville det påvirke dem, og hva slags kunst ville de skape når de vendte hjem?
Det er noe den japanske milliardæren Yusaku Maezawa er opptatt av. Han betaler nå for å sende åtte kreative sjeler på en reise rundt månen – den største besetningen i historien.
Kunstnerne blir sendt av sted med romraketten Starship, som med sine 120 meter er den største noen gang.
Starship fløy sin første prøvetur 20. april i år, men raketten eksploderte etter noen få minutter.
Spørsmålet er nå når raketten er trygg nok til at kunstnerne kan ta den i bruk.
Men hvis alt går etter planen, flyr historiens største romrakett snart mot månen – der det ikke har vært mennesker på 51 år – med den største besetningen noen gang.
Blir turen en suksess, vil det virkelig åpne døren for måneturisme – og vise verdien av Starship, som er skapt ut fra et ønske om å lage solsystemets foretrukne transportmiddel.
Milliardær får aha-opplevelse
Det er bare tolv mennesker som har satt sin fot på månen – de siste i 1972, med Apollo 17 – og tolv andre har fløyet rundt månen.
Snart slutter hele ni mennesker seg til den eksklusive gruppen.
Alt sammen er finansiert av den japanske gründeren Yusaku Maezawa, som har blitt milliardær på klesportalen Zozotown. I 2021 brukte han angivelig 80 millioner på en tur til Den internasjonale romstasjonen (ISS), der han oppholdt seg i tolv dager.
Flere astronauter har beskrevet hvordan synet av jorden fra romstasjonen 400 kilometer oppe kan forandre synet på verden.
Yusaku Maezawa hadde også en stor opplevelse: «Når du reiser ut i verdensrommet, blir du besatt av jorden. Du blir takknemlig for at den har vind, at den har lukter, at den har årstider», sa han på en pressekonferanse etter romreisen.
Mens romferder vanligvis har hatt som mål å teste utstyr eller utføre ny forskning, er Maezawas oppdrag, som kalles dearMoon, først og fremst en øvelse i kreativitet.
Den japanske milliardæren har mottatt en million søknader om å få lov til å bli med. I desember 2022 offentliggjorde han besetningen, som blant annet inneholder den verdensberømte DJ-en Steve Aoki, romfartsyoutuberen Tim Dodd og danseren Yemi A.D.
Maezawas kongstanke er at en reise rundt månen kan gi et helt nytt perspektiv på livet på jorden, og at turen derfor vil inspirere de åtte utvalgte til banebrytende ny kunst.
Kjempefartøy skal være kreativt rom
En besetning på hele ni mennesker krever et historisk stort romfartøy. Her kommer romfartsselskapet SpaceX inn i bildet.
Allerede i 2012 begynte selskapet å utvikle et romfartøy som skulle kunne sende en stor gruppe mennesker på lange romferder, og i 2018 fikk fartøyet sitt navn: Starship. Samme år ble det offentliggjort at Starships første oppdrag ville bli dearMoon.
Starship er ni meter høyere enn Saturn V, den legendariske måneraketten fra Apollo-romferdene.
Den bemannede delen av Starship er 50 meter lang, og bæreraketten er 70 meter, så på oppskytingsrampen rager hele fartøyet 120 meter i været. Det er ni meter høyere enn den legendariske raketten Saturn V, som sendte de første menneskene til månen under Apollo-programmet.
Gjemt bak ståloverflaten i det 50 meter høye fartøyet er det en hel rekke fasiliteter som lar besetningen etablere en hverdag – i komprimert format. Fra kommandobroen øverst og så kjøkken-, spise- og utkikksdekk og treningslokaler og sovekabiner inneholder Starship alt det dearMoon-astronautene får bruk for på reisen.
Starship rommer et minisamfunn
Romfartøyet Starship blir det mest romslige noen gang. Dermed er det plass til at en besetning på hele ni personer kan sove, trene, spise, slappe av, holde kursen – og skape ny kunst, noe som er det erklærte målet med oppdraget dearMoon.
1 Astronauter styrer fra broen
Fra Starships kommandobro kan besetningen overvåke tilstanden til blant annet drivstoff og rakettmotorer og utføre korrigerende manøvrer med små rakettdyser og store, kursendrende manøvrer med Raptor-rakettmotorene.
2 Trening bevarer muskler
Uten tyngdekraften mister astronautene både muskel- og skjelettmasse. Derfor er Starship utstyrt med treningsmaskiner som for eksempel en ergometersykkel eller tredemøller slik at besetningen kan holde kroppen så sterk som mulig.
3 Skjerming verner mot solen
Kraftige solstormer kan sende store mengder partikler med elektrisk ladning ut i solsystemet, og partiklene kan øke risikoen for kreft hos astronautene. Derfor inneholder Starship et skjermet rom.
4 Sovekabiner kan bli kontor
Rundt den runde korridoren i midten av raketten er det sovekabiner. Om dagen kan køyene gjøres om til kontorplasser der astronautene kan jobbe med kreative prosjekter.
Raketten som løfter Starship ut i verdensrommet, er utstyrt med 33 nyutviklede rakettmotorer som kalles Raptor, og som går på en blanding av flytende oksygen og metangass.
Metangassen brenner renere enn det tradisjonelle rakettdrivstoffet, RP-1, som består av raffinert parafin. Derfor blir det enklere for SpaceX å gjenbruke bærerakettene til en lang rekke av Starship-farkoster som etter planen skal fly rundt i solsystemet.
Månen sender kunstnere av gårde
Når Starship har revet seg løs fra jordens tyngdekraft og fløyet i omtrent en halv time, akselererer fartøyet akkurat nok til at det uten motorkraft kan komme seg hele veien til månen og rundt på baksiden.
Månens tyngdekraft drar akkurat så mye i Starship at fartøyet blir slynget rundt månen og sendes tilbake i retning av jorden.
Motorene blir bare startet hvis det er behov for små kursjusteringer underveis på den seks dager lange reisen.
For å beskytte besetningen når Starship faller ned gjennom atmosfæren på hjemturen, er fartøyet kledt med et lag av sekskantede fliser som kan tåle temperaturer på opptil 1300 grader celsius.
Romfartøyet Starship har fløyet en rekke prøveturer, og de beskyttende sekskantene som kler det, har i tester tålt temperaturer på opp mot 1400 grader.
Flisene dekker hele den ene siden av Starship, den som vender ned når fartøyet faller i nesten vannrett stilling gjennom atmosfæren.
I denne fasen er rakettmotorene helt av, men ikke langt fra jordens overflate startes de igjen, i en manøver som får hele det 50 meter lange romskipet til å snu rundt fra vannrett til loddrett stilling, klart til landing.
Robotkran griper rakett i luften
Starship er bygd for å være et gjenbrukbart romfartøy, og det krever en myk landing, så all teknologien om bord skånes så mye som mulig.
Starship gjenbruker ruten fra Apollo 13
Starship kopierer i grove trekk ruten til Apollo 13. Månens tyngdekraft «slynger» Starship av gårde, slik at mesteparten av turen utføres uten bruk av drivstoff.
1: 0 minutter. Raketten skytes opp
Bæreraketten Super Heavy brenner opptil 20 tonn flytende oksygen og metan i sekundet for å lette. Etter 2 minutter og 51 sekunder kobler Super Heavy seg fra, lander igjen og kan gjenbrukes.
2: 38 minutter. Starship setter kursen
Når Starship har manøvrert seg i riktig posisjon, avfyres tre rakettmotorer i en såkalt translunar injeksjon som får Starship på kurs mot månen, som befinner seg om lag 384 000 kilometer fra jorden.
3: 2 dager. Fartøyet flyr forbi månen
Starship blir fanget av månens tyngdekraft og begynner turen rundt baksiden. De neste 16 timene kan astronautene bare se månens overflate før de ser jorden «stå opp» over månens horisont.
4: 5 dager og 22 timer. Starship lander
Det 50 meter lange romskipet faller ned gjennom atmosfæren som en fallskjermhopper, snur seg i loddrett stilling når bakken nærmer seg, skrur på rakettmotorene og bremser.
For å sikre en myk landing har SpaceX bygd robotkranen Mechazilla, som griper Starship under landingen.
Mechazilla skal legge til rette for en framtid med mange Starship-oppskytinger.
Derfor kan kranen gripe et Starship som lander, og sette det rett på en ventende Super Heavy-bærerakett slik at neste fartøy kan skytes opp kort tid etter.
Når astronautene på dearMoon-oppdraget har fløyet rundt månens bakside, vil dette synet møte dem: Jorden som «står opp» over månens horisont.
Så snart dearMoon-farkosten har landet trygt, begynner forberedelsene til den neste måneturistturen – bestilt av den 82 år gamle amerikanske gründeren Dennis Tito, som i 2001 ble den første romturisten på romstasjonen ISS.
Nå vil han, sammen med kona Akiko Tito, fly rundt månen om bord på Starship – og passere bare 200 kilometer fra den grå klodens overflate.
Hvis de to oppdragene går bra, er en ny tidsalder innen romturisme i gang. Turer rundt månen med Starship vil være etablert som ren rutine for SpaceX.
Interessen vil også blomstre opp for andre tilbud – alt fra Virgin Galactic, som flyr til grensen mot verdensrommet, til selskapet Axiom Space, som arrangerer turer til romstasjonen ISS.
Men Starship vil likevel være den virkelig store vinneren, og fartøyet kan begynne å innta sin tiltenkte rolle som det foretrukne transportmiddelet for romturistturer, forskningsoppdrag – eller rutefart til Mars.