Det er selvfølgelig mulig å gråte i verdensrommet, men i den vektløse tilstanden vil ikke tårene renne nedover kinnene.
Faktisk forlater de ikke øynene i det hele tatt.
I stedet samles tårene i en dråpe som blir sittende på øyet. Dråpen blir bare større og større så lenge gråten fortsetter.
Astronaut Chris Hadfield demonstrerer at tårer i verdensrommet ikke faller av kinnene, men bare vokser seg til en større og større dråpe.
Hvis dråpen blir stor nok, kan den begynne å bre seg på huden rundt øyet, men det er først hvis astronauten foretar en plutselig bevegelse med hodet en del av vannet kan løsrive seg og samle seg i en dråpe som svever av gårde gjennom lufta.
Det samme gjelder svette. Astronautene trener hver dag på romstasjonen, men svetten blir sittende som en tynn film på huden helt til den fordamper eller astronautene tørker seg med et håndkle.