I filmen Interstellar sier hovedpersonen farvel til barna sine og reiser ut for å finne en ny beboelig planet, og når han vender tilbake, er de mye eldre enn han.
Egentlig blir ikke astronauter yngre av en romreise – men de eldes faktisk langsommere enn personer som blir igjen på jorden.
Det skyldes at jo raskere man beveger seg, desto langsommere går tiden.
Det viste Albert Einstein med sin spesielle relativitetsteori.
Romtid går langsommere
Siden astronauter beveger seg med høye hastigheter, går tiden litt langsommere for dem enn for personer på jorden.
Astronautene merker ikke tidsforskjellen – for dem går tiden som den pleier. Først når de vender hjem, kan astronautene se at det har gått lengre tid på jorden enn i verdensrommet.
For eksempel tilbrakte russeren Gennadij Padalka 879 døgn i bane rundt jorden. For ham har tiden gått langsommere enn for mennesker på jorden – mer presist 0,02 sekunder. Padalka har altså levd 0,02 sekunder kortere enn oss andre.
Russeren Gennadij Padalka har vært i bane rundt jorden i 879 døgn. Derfor har han levd 0,02 sekunder kortere enn folk som har blitt på jorden.
Høy hastighet gir tidsforskyvning
Alle astronauter som hittil har vært i verdensrommet, har på det meste opplevd en tidsforskyvning på tusendeler av et sekund.
Det må nemlig hastigheter som nærmer seg lysets – 299 792 458 meter i sekundet – til før forskjellen i tidens gang blir tydelig.
Astronauter i bane rundt jorden beveger seg for eksempel «bare» i en hastighet på om lag 27 500 km/t, noe som svarer til 0,0025 prosent av lysets hastighet.
Astronautene må derfor bevege seg mye raskere enn det som er mulig i dag, hvis de skal være yngre enn barna sine når de vender tilbake til jorden.