Natt til søndag letter en romrakett fra Kennedy Space Center i Florida.
Her setter den første Dragon-romkapselen med et vitenskapelig mål kurs mot Den internasjonale romstasjonen, ISS, etter en vellykket bemannet testflyvning i mai.
Med romferden – navngitt Crew-1 – vil Nasa og SpaceX være godt på vei mot sitt felles mål om hyppige oppskytinger fra amerikansk jord. Den konsekvente rotasjonen baner veien til mer enestående forskning om bord på ISS – inkludert jakten på en kreftkur.
Følg romkapselens reise mot ISS her:
- LIFTOFF: Klokken 01:49 natt til søndag den 15/11 fra Cape Canaveral i Florida.
- ATSKILLELSE: Etter 2,5 minutt kobles Falcon-rakettens første trinn av og etter 6 minutter det andre.
- FLYTID: Det tar i alt 8,5 timer å innhente ISS, som beveger seg rundt jorden med 27 000 km/t.
- ANKOMST: Sammenkoblingen med ISS skjer søndag morgen klokken 10:20 norsk tid.
Kreftsvulster gror naturlig i rommet
Den gjenbrukbare romkapselen har fått navnet Resilience og vil etter planen lette søndag klokken 01.49 på en Falcon 9-romrakett.
I løpet av vel åtte timer stiger kapselen opp i 400 kilometers høyde og kobler seg på ISS, før de fire astronautene Michael Hopkins, Victor Glover, Shannon Walker og Soichi Noguchi for første gang i romstasjonens historie bringer antallet om bord opp i sju.
Møt de 4 astronautene som er på vei til ISS:
De ekstra hendene fordobler tiden som er øremerket til forskning på ISS.
Fordi romstasjonen er i et konstant fritt fall omkring jorden – og dermed i vektløs tilstand – kan forskerne undersøke de prosessene som driver hvordan for eksempel celler, planter og molekyler utvikler seg uten tyngdekraften.
Hør forskere forklare fordelene ved mikrotyngdekraft:
Romstasjonens plassering skaper det eneste laboratoriet der langvarig forskning i mikrotyngdekraft kan foregå. Og det kan være én av nøklene til knekke kreftgåten her på jorden.
For eksempel undersøker astronautene på ISS nå en innovativ type kreftbehandling mot leukemi. Behandlingen bruker molekyler som kalles mRNA, som finnes naturlig i menneskelige celler, der de fungerer som mal for å produsere proteiner.
I forsøket på ISS skal spesialdesignede mRNA-molekyler vise om de kan skille mellom friske celler og kreftceller og dermed aktivere kroppens eget forsvar mot eventuelle svulster.
Behandlingen har allerede vist lovende resultater, men i verdensrommet utvikler kreftceller seg mer som i kroppen enn ved normal tyngdekraft.
Forsøkene på ISS kan peke ut akkurat hvilke mRNA-molekyler som best bekjemper leukemi og bane vei for en trygg og billig kreftbehandling.
Astronauter og forskningsutstyr tar turen til ISS i Dragon-romkapselen som – akkurat som selve avfyringsraketten Falcon-9 – kan gjenbrukes.