Har mennesket en fremtid i rommet?

For dem som drømmer om at mennesket en dag skal kolonisere solsystemet, er romfart uten mennesker utenkelig. Men for mange vitenskapsfolk ville robotbasert kolonisering vært å foretrekke. I 1989 lagde astronomen Harry Shipman en liten matrise som angir fire alternative veier for fremtidens romfart. Han mente at romfartens fremtid ble bestemt av svarene på to sentrale spørsmål: 1) Kan mennesket leve i universet? Og 2) Er det grunnlag for en rombasert industri?

Første spørsmål dreier seg ikke bare om hvorvidt vi kan takle stråling, vektløshet eller svært lav gravitasjon som for eksempel på Månen, men også om astronautene kan bli selvforsynte med mat og vann. Vannet må eksistere lokalt, og matvarer må kunne dyrkes i et lukket system som ikke, eller nesten ikke krever eksterne ressurser.

Romindustri kan være gruvedrift, enten etter helium-3 på Månen eller grunnstoffer fra Månen eller asteroidene. Produksjon av drivstoff på Månen er også en mulighet i likhet med elektronisk eller farmasøytisk industri basert på vektløshet.

Svarene på de to spørsmålene gir fire muligheter der bemannet romfart har en fremtid i bare to av alternativene. I hvert av de fire feltene har Shipman antydet hvordan romfarten vil utvikle seg hvis vi vil utnytte mulighetene som foreligger. Men om det skjer, avhenger av hvilken holdning vi har til romfarten – nærmere bestemt om det er drøm eller økonomi som er drivkraften.

Mellom drømmene og vitenskapen står industrialistene som utelukkende vurderer om man kan tjene penger på romindustri – og det kan godt tenkes at det er denne gruppens økonomiske kalkyler som fører mennesker på reiser ut i solsystemet. Det kan skje hvis man kommer frem til at det er både lettere og billigere å etablere en romindustri med menneskelig arbeidskraft fremfor en robotbasert industribedrift.

Fortsatt vet vi ikke om vi i det hele tatt kan leve i universet, og om det kan produseres noe av verdi der ute. Men på svært lang sikt vil vi kanskje sette pris på at det bor mennesker på fjerne kloder. Det er så mye som kan skje med Jorden, alt fra dommedagsasteroider til irreverserbar forurensning eller ustyrlige klimaendringer. Kolonier i universet kan ikke redde dem som ble igjen på Jorden, men kanskje noen få av oss, og dermed sikre at vår viten og teknologi overlever til forholdene igjen blir levelige på Jorden.