Rummet

Forskere anbefaler erotikk i verdensrommet: Oppdrag sex

Nasa har ingen planer for hvordan astronauter skal kunne ha sex på lange romreiser til månen og Mars. Det er et stort problem, mener noen forskere. Men sex i vektløs tilstand er vanskeligere enn man skulle tro.

Nasa har ingen planer for hvordan astronauter skal kunne ha sex på lange romreiser til månen og Mars. Det er et stort problem, mener noen forskere. Men sex i vektløs tilstand er vanskeligere enn man skulle tro.

Claus Lunau

Da Mark C. Lee og Nancy Jan Davis giftet seg i januar 1991, gikk de stille i dørene. Arbeidsgiveren deres, Nasa, ante ingenting om astronautenes romanse, og romfartsorganisasjonen fikk ikke vite noe om bryllupet. Paret hadde forelsket seg under treningen til en romferd, men de visste at kjærligheten risikerte å stå i veien for drømmen om å erobre verdensrommet.

Nasas regler hindret at ektefeller kunne delta på samme romferd, så Lee og Davis hadde god grunn til å holde lav profil.

Hvis det oppstår seksuelle konflikter eller utroskap, kan det gjøre at besetningen ikke får utført oppgavene sine. Lawrence Palinkas, medisinsk antropolog

Først da de to astronautene hadde kommet så langt i treningsforløpet at de umulig kunne byttes ut, avslørte de hemmeligheten – og ble 12. september 1992 historiens første og så langt eneste ektepar i verdensrommet.

Ironisk nok bestod en av parets oppgaver på den ukelange ferden med romfergen Endeavour av forsøk med kunstig befruktning av froskeegg. Det var imidlertid det nærmeste paret kom på seksuelle aktiviteter på reisen, og inntil videre har ingen mennesker – så langt vi vet – hatt sex i verdensrommet.

Astronauter

Astronautene Mark C. Lee og Nancy Jan Davis omgikk Nasas regler og ble det første ekteparet i verdensrommet i 1992. Så vidt vi vet, har ingen mennesker hatt sex i verdensrommet.

© Getty Images

Nasa tillater fortsatt ikke par å delta på samme romferd – angivelig for å sikre et profesjonelt arbeidsmiljø og forebygge spenninger mellom besetningsmedlemmene. Men kanadiske psykologer oppfordrer nå romfartsorganisasjonene til å ta de romreisendes kjærlighetsliv og seksuelle behov på alvor.

«Kjærlighet og sex må nødvendigvis finne sted i verdensrommet hvis vi har forhåpninger om langdistansereiser og om å bli en interplanetarisk art», poengterer forskerne ved Concordia University og Université Laval i en felles artikkel i tidsskriftet The Conversation.

Virkeligheten er samtidig at erotikk i en romkapsel eller på en månebase krever både tålmodighet og talent: Det største problemet er at mangelen på tyngdekraft gjør det vanskelig å gjennomføre et samleie – og kanskje umulig å få barn.

Nasa avviser rykter om romsex

I boken The Final Mission hevder den franske astronomen Pierre Kohler at Nasa på 1980-tallet fikk et astronautpar til å teste ti ulike sexstillinger på en romferge, hver gang med en varighet på en time.

Sex må finne sted i verdensrommet hvis vi har forhåpninger om å bli en interplanetarisk art. Forskerartikkel i «The Conversation»

Ifølge Kohler avslørte det hemmelige eksperimentet at den såkalte misjonærstillingen var minst velegnet til sex i verdensrommet, mens andre stillinger, for eksempel den såkalte 69-stillingen, kunne gjennomføres i vektløs tilstand, imidlertid med ulike hjelpemidler til å holde kroppene sammen, for eksempel strikk eller et oppblåsbart rør som trykker de elskende mot hverandre.

Nasa avviser kategorisk Kohlers påstand om en sexromferd og betegner ryktene som en seiglivet vandrehistorie. Og i en rapport fra det amerikanske National Academy of Sciences har et panel av ledende forskere faktisk advart om at sex og romantikk mellom astronauter kan utgjøre en risiko for framtidige Mars-reiser.

«Hvis det oppstår seksuelle konflikter eller utroskap, kan det føre til at besetningen ikke får utført oppgavene sine», poengterer Lawrence Palinkas, som er medisinsk antropolog ved universitetet i Sør-California i Los Angeles og en av forfatterne av rapporten.

Palinkas vedgikk samtidig at utenomjordisk sex ikke bare er av det onde, men faktisk kan berike romferdene ved å skape en slags stabilitet eller normalitet.

Temaet sex i verdensrommet har i dag blitt høyaktuelt fordi Nasa, ESA og private selskaper som for eksempel SpaceX planlegger å bygge permanente baser på månen og Mars. Bare reisen til Mars tar ni måneder, og framtidens romkolonister skal oppholde seg i årevis på de fremmede klodene.

Ptivatliv

Astronautene har ikke mye privatliv på romstasjonen ISS. En annen innredning er nødvendig for å gi de romreisende muligheter for et tilfredsstillende sexliv, mener forskere.

© NASA

Allerede i dag tilbringer astronauter både halve og hele år på ISS. Derfor er det ifølge forskerne ved Concordia University og Université Laval på høy tid å innse at også astronauter har seksuelle behov.

«Avholdenhet er ikke en holdbar løsning. Å legge til rette for onani og sex med en partner kan tvert imot hjelpe astronautene med å slappe av, sove bedre og dempe smerter», understreker psykologene i den nye artikkelen, som peker på at det er nødvendig å skape rammer for intimt samvær i romkapsler og på romstasjoner, for eksempel i form av kabiner med plass til privatliv.

Kjærtegn dytter partneren vekk

At regelmessig sex styrker det psykiske velværet og øker trivselen, er vitenskapelig dokumentert. Men om romreisende rent praktisk kan ha seksuelt samvær, er fortsatt et ubesvart spørsmål.

Avholdenhet er ikke en løsning. Onani og sex med en partner kan hjelpe astronautene med å slappe av, sove bedre og dempe smerter. Forskere ved Concordia University og Université Laval

Den største utfordringen som amorøse astronauter står overfor, er at de risikerer å dytte partneren fra seg – nøyaktig det motsatte av det de ønsker.

I prinsippet gir vektløsheten maksimal bevegelsesfrihet og tillater alle tenkelige stillinger, men uten tyngdekraft vil bare et mildt kjærtegn få de elskende til å sveve i hver sin retning – med mindre de er bundet fast. Det skyldes Newtons tredje lov, som sier at et legeme som påvirker et annet legeme med en kraft, vil bli påvirket med en like stor motsattrettet kraft.

I tillegg kommer de biologiske problemene. På jorden hjelper tyngdekraften med å trekke blodet ned i kroppen, men i vektløs tilstand beveger blodet seg vekk fra regionene under beltestedet og pumpes først og fremst opp i hode og bryst, og det kan legge en demper på mannens evne til å oppnå reisning og på kvinnens evne til å bli seksuelt opphisset.

Når han blir spurt om det i det hele tatt er mulig å få ereksjon i verdensrommet, kan Nasa-astronauten Ronald Garan imidlertid mane til ro.

«Jeg kan ikke komme på noe som skjer med menneskekroppen på jorden som ikke kan skje i verdensrommet», var Garans lettere kryptiske svar på det sosiale mediet Reddit.

Sex i vektløshet eller lav tyngdekraft gir friere utfoldelsesmuligheter, men volder samtidig praktiske problemer i form av kvalme, manglende lyst og risiko for kortslutning.

Menneskekroppe
© Claus Lunau

1. Blodet strømmer fra underlivet

I vektløs tilstand beveger blodet seg vekk fra regionene under beltestedet og pumpes først og fremst opp i hode og bryst. Den svekkede blodgjennomstrømningen legger en demper på mannens reisning og den seksuelle lysten hos begge kjønn.

Vanskeligheder
© Claus Lunau

2. Vektløs erotikk fører til kvalme

De elskende merker ingen forskjell på opp og ned når de er vektløse. Det forvirrer balansenerven i det indre øret og kan medføre romsyke, som fører til kvalme – akkurat som sjøsyke. De fysiske utfoldelsene kan øke risikoen for dette.

Kosmisk sex
© Claus Lunau

3. Nærhet gir frastøting

Når tyngdekraften ikke holder de elskende fast, vil selv det minste støt eller dytt få partneren til å sveve vekk. Løsningen kan være å binde den ene eller begge parter til bøyler på veggen med tau eller borrelås.

Fare
© Claus Lunau

4. Kroppsvæsker fører til kortslutning

Svettedråper og andre kroppsvæsker faller ikke til bakken, men svever omkring som små kuler som kan trenge inn i elektronikken og føre til kortslutning. En løsning kan være å ha sex i en slags sovepose som suger opp væsken.

Men hvis det tross alle problemer lykkes å gjennomføre et samleie andre steder enn jorden, er neste spørsmål om det er biologisk mulig å få sunne og friske barn på for eksempel månen eller Mars. Her på jorden er de biologiske prosessene fra unnfangelse til fødsel nemlig tilpasset et miljø der tyngdekraften spiller en hovedrolle.

Forskere har utført en lang rekke forsøk med blant annet mus, rotter, insekter, salamandere, frosker og fisk – men fortsatt ikke med mennesker – for å avklare hvordan svak tyngdekraft og kosmisk stråling påvirker forplantningsevnen. Men resultatene er sparsomme og ofte motstridende.

Rotter aborterte etter romreise

Et forsøk fra september 1970 ga nedslående resultater. Den gangen sendte Sovjetunionen rotter ut i bane med Kosmos-1129-satellitten. Da gnagerne vendte tilbake til jorden, kunne forskerne konstatere at flere av dem hadde paret seg på den 19 dagene lange romfarten. To av hunnene hadde blitt drektige, men begge aborterte.

Flere dyreforsøk på romstasjonen ISS tyder på at stråling og vektløshet reduserer fruktbarheten. Mennesker vil sannsynligvis få problemer med å få sunne barn fjernt fra jorden.

Sædceller
© Claus Lunau

1. Befruktning volder problemer

Opphold i verdensrommet kan få kvinnens eggproduksjon til å gå i stå eller ødelegge det gule legemet som gjør livmoren i stand til å motta et befruktet egg. Også mannens sædproduksjon og sædcellenes bevegelsesmønster kan bli påvirket.

Faresignal
© Claus Lunau

2. Kosmisk stråling skader fosteret

Mars har ikke noe magnetfelt til å beskytte mot kosmisk stråling. Her vil en gravid kvinne bli bombardert med de farlige strålene som trenger inn i kroppen, og som kan skade fostrets DNA slik at barnet får defekter eller kreft.

Gravid
© Claus Lunau

3. Svak tyngdekraft gjør fødselen vanskelig

På jorden får tyngdekraften barnet til å svinge ryggen framover slik at det fødes med bakhodet først. I verdensrommet er det ingen hjelp å få av tyngdekraften, og kvinnen kan ikke lindre veer ved å gå.

Rumdragter
© Claus Lunau

4. Barnet mister balansen

Vektløshet og svak tyngdekraft påvirker balansen, så et barn som fødes på en romstasjon eller Mars, vil antagelig ha dårligere balanse. Også muskler og skjelett svekkes, så barnet ville fått problemer med å gå på jorden.

I juni 1995 påviste Nasa-forskeren April Ronca at også opphold i verdensrommet hadde konsekvenser for drektige hunnrotter. Ni dager etter at rottene hadde blitt drektige, ble de sendt opp i verdensrommet der de tilbrakte de neste ni dagene, altså 40 prosent av drektighetsperioden.

Rottene i verdensrommet la på seg og var nøyaktig like aktive og friske som kontrollgruppen på jorden – men da de vendte hjem, hadde de problemer med å presse ut ungene. Fødselskomplikasjonene skyldtes antagelig at dyrenes muskler hadde blitt svekket under oppholdet i verdensrommet.

Frosker kan derimot unnfanges og fødes i vektløshet, avslører forsøk på Nasa-romfergen Atlantis. Og også et av de nyeste museforsøkene fra juni 2021 gir et håp om at mennesket en dag vil kunne forplante seg i verdensrommet.

Det japanske forsøket avslørte at musesæd uten problemer kunne overleve langtidsoppbevaring på romstasjonen ISS. Etter seks år på romstasjonen ble sæden hentet tilbake til jorden og brukt til å befrukte ferske museegg.

Eggene ble satt inn i hunnmus som fødte åtte sunne unger uten skavanker av noe slag. Ungene viste ingen genetiske forskjeller i forhold til vanlige museunger, selv om sæden hadde blitt utsatt for stråling som er over hundre ganger så sterk som her på jorden.

Rotter

I et japansk forsøk ble frossen musesæd oppbevart i seks år på romstasjonen ISS. Da hunnmus på jorden senere ble befruktet med sæden, fødte de helt normale unger.

© Teruhiko Wakayama/University of Yamanashi

Hvis frossen sæd fra menn er like fruktbar selv etter flere års opphold i verdensrommet, kan framtidens romkolonister ta den med som reserve i tilfelle den kosmiske strålingen forstyrrer de mannlige astronautenes egen sædproduksjon.

Når det første menneskebarnet blir født utenfor jorden, er umulig å vite. Men astronomen Chris Impey ved universitetet i Arizona har et forslag. Impey har skrevet en lang rekke artikler om menneskehetens framtid i rommet, og han spår at det første rombarnet vil komme til verden rundt 2040.

Foreldrene vil ifølge Impey antagelig være turister på langtidsopphold på enten ISS eller en privat romstasjon. Impey mener begivenheten vil markere begynnelsen på en multimultiplanetær sivilisasjon:

«Når det første barnet blir født utenfor jorden, vil det være en like stor milepæl som menneskehetens første skritt ut av Afrika.»