Før det farlige oppdraget lå flere år med forberedelser. Og nettopp det aspektet fylte østerrikerens tanker under oppstigningen, forteller han på en videoforbindelse til Illustrert Vitenskap.
«Når du først sitter i kapselen, og du har blitt sendt av sted, handler det bare om én ting. Den oppgaven du er sendt ut for å løse», sier han med et fast blikk inn i kameraet.
«Så jeg var aldri bekymret for at noe ville gå galt. Jeg var mer bekymret for hva som skjedde hvis jeg ikke nådde supersonisk hastighet. Hva om jeg ikke klarte det nå som hele verden hadde blikket rettet mot meg?»
Hvor mange høye bygninger vil man hoppe fra?
Oppdraget, som fra start til slutt varte i to timer og 47 minutter, begynte i den golde ørkenen i delstaten New Mexico i USA. Her ble Baumgartner sendt av sted i en kapsel festet til en heliumballong.
Ferden ble sponset av energidrikk-konsernet Red Bull. Og mens markedsføringsverdien er betydelig, var det også et annet, viktigere formål, forklarer Baumgartner.
«Jeg hadde kommet fram til et punkt der jeg følte jeg gjentok meg selv. For hvor mange av verdens høyeste bygninger vil man hoppe fra?», spør han, med henvisning til sine tidligere hopp, blant annet over Den engelske kanal og fra den store kristusfiguren i Rio de Janeiro.
«Red Bull Stratos (prosjektets navn, red.) var interessant fordi det var et prosjekt basert på fallskjermhopping som samtidig hadde et vitenskapelig mål», sier han.
Fanget i spinn
I løpet av oppdraget nådde Baumgartner en maksimal høyde på rett over 39 kilometer før han tok spranget fra 38,969 kilometers høyde. De første 36 402 meterne tilbakela han i fritt fall.
På sidelinjen fulgte et stort team vitenskapsmenn med etter å ha brukt år på forberedelsene. Målet? Å utvikle teknologi som på sikt kan gjøre det tryggere for mennesker å oppholde seg i verdensrommet.
Men turen ned mot bakken var ikke uten problemer. Etter hvert ble Baumgartner nemlig fanget i spinn og begynte å snurre voldsomt rundt helt til han til slutt fikk stabilisert seg, og fallskjermen hans etter fire minutter og 19 sekunder utfoldet seg.
Ifølge den i dag 53 år gamle vågehalsen var han ikke på noe tidspunkt var redd under oppdraget på kanten av himmelrommet. Tvert imot, forklarer han.
«Jeg har satt meg selv i mange ekstreme situasjoner som de fleste mennesker ikke har fantasi til å forestille seg. Det betyr at det har blitt komfortsonen min», sier han og forklarer at han til gjengjeld alltid er i høy alarmberedskap.
«Det er alltid fare der ute, også når man setter seg inn i bilen sin eller går om bord på et fly. Jeg er oppmerksom på farer overalt, og jeg prøver å unngå å begå feil. Og det er nok derfor jeg aldri har kommet til skade.»
Hør Felix Baumgartner fortelle hvordan han overkom frykten: