De fire motorene gir SLS 15 prosent mer kraft enn Saturn V, som til nå har hatt rekorden som historiens kraftigste romrakett.
SLS bruker et første trinn der en stor rakett med fire motorer blir supplert med to separate hjelperaketter for å sende et fartøy med besetning eller gods ut av jordens atmosfære på vei mot månen.
Når SLS er ferdig utviklet til de senere Artemis-romferdene, vil raketten kunne transportere 86 tonn ut av atmosfæren vår, der den vil gå i bane.
Starship er bygd med Mars som mål
Starship avventer fortsatt godkjenning fra amerikanske myndigheter før raketten kan fare ut i verdensrommet.
Når det skjer, blir Elon Musks kjemperakett både den høyeste og kraftigste noen gang. 33 Raptor-motorer sitter i oppskytingssystemet Super Heavy, som kan sende omkring 150 tonn ut av jordens atmosfære.
I motsetning til SLS flyr ikke Starship til månen med en gang. Det store romfartøyet går først i bane rundt jorden mens det får etterfylt drivstoff fra et annet Starship. Deretter er romskipet klart til å fortsette reisen mot månen. Samme prosedyre kan på sikt brukes til Mars-reiser.
Den store fordelen med Starship er at alle delene er konstruert med tanke på gjenbruk. Rakettens første trinn kan lande sikkert på en plattform der den gripes av mekaniske armer, og selve romskipet kan også snu seg og lande stående.
Nasa har hyret Starship til frakte astronauter til og fra månen på Artemis-romferdene. Fra Artemis III, der astronauter skal lande på månen igjen, og framover er planen at SLS skal frakte besetningen opp til en liten romstasjon som går i bane rundt månen. Starship skal hente dem her og frakte dem til og fra månen.
Den lange levetiden gjør at Starship alt i alt er det fartøyet som er billigst å skyte opp. Kritikere har undret seg over hvorfor Nasa fortsatt bruker milliarder av dollar på sitt eget prosjekt når Starship – i hvert fall på papiret – gjør SLS overflødig i en ikke altfor fjern framtid.