SLS er et sysselsettingsprosjekt
Selv om Linden-Vørne ikke ser noe stort problem i at Nasa utsetter oppskytingen av SLS når de opplever problemer, ser han likevel for seg at SLS vil møte flere utfordringer etter hvert som Artemis-programmet skrider fram.
«Hele SLS-prosjektet ble iverksatt fra toppen av det politiske systemet i USA for å holde luft- og romfartsselskaper som tidligere hadde samarbeidet med Nasa, i live. Det var et forsøk på å redde disse selskapene fordi tidligere prosjekter ble skrinlagt av Bush-regjeringen», forklarer han.
«Det har hatt stor innflytelse på hvordan utformingen av rakettsystemet har blitt, fordi SLS framfor alt var en politisk beslutning. Et av de store problemene er at SLS ikke gir mulighet for noen stor grad av gjenbruk, slik systemet ser ut nå», sier han.
LES OGSÅ: Er Musks nye kjemperakett bedre end Nasas?
Mens målet for oppskytingsraketten «Starship» fra SpaceX er at den skal være hundre prosent gjenbrukbar, er ikke SLS konstruert for å brukes flere ganger. Det vil gjøre hver eneste oppskyting dyrere, og Linden-Vørne mener at det kan bli et stort problem for økonomien i Artemis-programmet på sikt.
Hver oppskyting koster rundt førti milliarder kroner
Oppskytingen av SLS er første skritt i Nasas Artemis-program, som skal gjøre det mulig å bygge en baseleir for astronauter og vitenskapsfolk på månen slik at videre romutforskning – blant annet utforskningen av Mars – blir lettere i framtiden.
Så langt har bare utviklingen av SLS-raketten kostet omkring 228 milliarder kroner, og Nasa har fortsatt ikke vist at den i det hele tatt kan bringe romfartøyet Orion trygt ut av jordens gravitasjonsfelt og videre til månen.
I 2025, når Artemis I, II og III etter planen skal gjennomføres, vil romprogrammet ha kostet 850 milliarder kroner, og de første oppskytingsforsøkene i rekken koster rundt førti milliarder.
Så hva får romforskningen ut av de astronomiske beløpene som ligger til grunn for en base på månen?
Vi har spurt astrofysiker Tina Ibsen fra Københavns Universitet.
Vi må være uavhengige av jorden
En av de største gevinstene ved Artemis-programmet er ifølge Ibsen at romforskningen får erfaring med å være «jorduavhengig».
«Akkurat nå er vi jo fullstendig avhengige av jorden for å få samlet råvarer, bearbeidet dem og videreutviklet dem til mat, rent oksygen, rakettdrivstoff eller reservedeler til satellitter, måleutstyr eller romskip.»
«Hvis vi klarer å få etablert en base på månen, vil vi bli mindre avhengige av jorden. Vi vil få erfaring med å produsere mat og materialer i verdensrommet, og det er helt avgjørende kunnskap å tilegne seg før vi kan reise videre til andre planeter i solsystemet.»
LES OGSÅ: Overblikk over Artemis-mprogrammet
Ibsen forklarer at romforskningen i solsystemet vil skyte fart så snart vi får mulighet til å sende vitenskapsfolk ut til de andre planetene.
«Akkurat nå er det roboter som utfører jobben, og vi må vente i mange år før det kommer materiale hjem fra Mars som vi kan analysere med den teknologien vi har her. Når vi kan reise ut selv, vil vi få dypere innsikt i historien til månen og Mars – og da har vi bedre muligheter for å finne ut hvilke planeter vi bør reise videre til i framtiden.»
