Dra sommerferie på ISS: 2021 – en romodyssé

Få sekunder etter er freden forbi. Det andre trinnet tennes, og igjen blir passasjerene presset bakover i setene. Nesten tre minutter senere har de kommet 100 kilometer opp. De er nå offisielt i verdensrommet og kan kalle seg astronauter.

Jordoverflaten kommer stadig lenger unna, mens turen fortsetter oppover, og farten øker til mer enn 27 000 km/t. Bare ni minutter etter at raketten lettet, har Crew Dragon gått i bane. I løpet av noen timer nærmer romfartøyet seg stille og rolig ISS.

Hver av romturistene har betalt 55 millioner dollar, nesten 500 millioner kroner, for den enestående opplevelsen, som kan bli virkelighet før utgangen av 2021. Pengene er betalt til firmaet Axiom Space, som booker transporten hos det amerikanske firmaet SpaceX og oppholdet på romstasjonen hos Nasa.

Og reisebyråene stopper ikke her – neste skritt er romhoteller som går i bane rundt jorden og ukelange reiser rundt månen.

Russerne tilbyr romvandring

Romturismen skyter fart de kommende årene. Etter tiår med tilløp er amerikanske romfartsfirmaer nå snublende nær å kunne sende betalende gjester ut i verdensrommet.

Det vil faktisk være flere ruter å velge mellom, alt fra korte snarturer til lange opphold.

Noen har allerede tatt turen, for romturisme er ikke et helt nytt fenomen. Mellom 2001 og 2009 kjøpte sju privatpersoner – seks menn og en kvinne – en tur til Den internasjonale romstasjonen.

Den gangen ble turene arrangert av det amerikanske romreisebyrået Space Adventures, som inngikk en avtale med den russiske romorganisasjonen, Roskosmos, som sto for transporten.

Dermed fikk russerne dekket en liten del av utgiftene til det statlige romprogrammet, og den historien holder nå på å gjenta seg.

Roskosmos har nettopp inngått en ny avtale med Space Adventures, som har fått mulighet for å selge ytterligere to Sojuz-billetter til ISS.

En av romturistene som sendes opp i 2023, får faktisk lov til å foreta en romvandring – den ultimate sightseeingen.

Iført russisk romdrakt vil turisten forlate romstasjonen og klatre rundt på yttersiden av den i opptil halvannen time. En romdrakt til romvandring er som et lite romskip.

Drakten beskytter mot det dødbringende vakuumet i verdensrommet, og i en ryggsekk har romvandreren oksygen, klimaanlegg til ventilasjon og temperaturregulering samt filtre som fjerner karbondioksiden han eller hun puster ut.

Under romvandringen er utsikten uovertruffen, men det er også hardt arbeid. Romvandringer er uhyre krevende, for romdrakten er stiv og veldig vanskelig å bevege seg rundt i.

Dessuten er trykket i romdrakten bare 40 prosent av det normale atmosfæriske trykket, og astronauten puster inn rent oksygen under romvandringen.

Selv i stressede situasjoner gjelder det å holde hodet kaldt og huske en lang rekke sikkerhetsprosedyrer. Derfor må kommende romturister bruke flere uker på å trene på romvandringen i Stjernebyen, det russiske astronautsenteret litt nordøst for Moskva.

Milliardærer tok første skritt

De aller fleste romturistene vil imidlertid begynne reisen fra USA. Det er nemlig her bemannet romfart for alvor står foran en revolusjon. De nye mulighetene for å komme ut i verdensrommet har oppstått med utviklingen av kommersiell romfart.

Det er ekstremt dyrt å utvikle, bygge og sende opp romraketter, og historisk sett har det vært en oppgave for nasjonalstater. Men for dollarmilliardærer er ikke penger et problem, og noen av dem har investert astronomiske beløp i romfart.

Det absolutt mest vellykkede private romfartsfirmaet er amerikanske SpaceX, som gründeren Elon Musk står bak. 30. mai 2020 ble SpaceX den første private bedriften som sendte mennesker i bane rundt jorden og opp til Den internasjonale romstasjonen.

Kunden var Nasa, og om bord på Crew Dragon var de to erfarne astronautene Bob Behnken og Doug Hurley. SpaceX har nå Nasas ord for at Falcon 9-raketten og Crew Dragon oppfyller alle krav til bemannet romfart – et kvalitetsstempel som baner veien for turistflyvningene.

På samme måte som Axiom Space har også selskapet Space Adventures planer om å booke Crew Dragon til betalende gjester, men her er ikke et opphold på ISS inkludert.

I stedet skal tre eller fire romturister bli i romfartøyet mens det suser rundt jorden. Turen kan bringe turistene to–tre ganger lenger ut i verdensrommet enn den høyden romstasjonen kretser rundt i.

Så langt borte fra jorden har ikke mennesket vært siden Apollo-romferdene til månen for et halvt århundre siden.

Crew Dragon er helautomatisk og kan gå i bane rundt jorden i opptil fem døgn. Romkapselen har et indre volum som en stor varebil og har plass nok til at passasjerene kan sveve vektløst rundt.

Men hvis turen skal vare i flere dager, blir det raskt veldig trangt i den lille kabinen, så turistene kan ikke lide av klaustrofobi.

Space Adventures regner med å være klare til avgang mot slutten av 2021, og prisen blir nok ikke under 250 millioner kroner.

Vektløshet føles som evig fall

SpaceX får konkurranse fra et av de mer etablerte fly- og romfartsfirmaene, nemlig Boeing, som vil ønske romturister velkommen i romfartøyet Starliner.

Akkurat som SpaceX har Boeing blitt leid inn av Nasa, som foretrekker å sende astronauter opp til ISS med en amerikansk rakett fra amerikansk jord i stedet for å betale russerne.

Siden den siste romfergen fløy i 2011, har ikke Nasa selv hatt mulighet til å frakte astronauter til ISS, men nå kan SpaceX og snart også Boeing klare oppgaven for dem.

I forhold til SpaceX ligger Boeing et års tid bak og har fortsatt ikke fraktet mennesker ut i verdensrommet. Men planene for framtiden omfatter også romturisme med Starliner, som skal sendes opp med en Atlas V-rakett fra firmaet United Launch Alliance og kan romme opptil sju romreisende.

Reisens høydepunkter blir utvilsomt utsikten til jorden og vektløsheten. Begge deler oppleves best hvis turen inkluderer et opphold på ISS. Her er det god plass å boltre seg på og til og med en spesiell utsiktsmodul med sju store vinduer der den overjordiske utsikten kan nytes.

Hvert døgn kretser ISS 16 ganger rundt jorden, og landskapet under romstasjonen endrer seg hele tiden.

Turistene kan ta bilder av Amazonas som bukter seg gjennom Sør-Amerika, det karakteristiske omrisset av Italia som stikker ned i Middelhavet, eller Bahamas omgitt av det klare, turkise vannet i Karibia.

Når turistene ikke nyter utsikten, kan de fly vektløst gjennom romstasjonen. Men vektløsheten kan også være en utfordring. Det er vanskelig å venne kroppen til å være vektløs, og siden vektløsheten i bunn og grunn skyldes at ISS er i et evig fritt fall rundt jorden, vil mange føle at de hele tiden er på vei ned.

Dessuten blir en del astronauter rammet av romsyke, som minner om reisesyke.

Romhotell kobler seg på

ISS er ikke noe billighotell. Nasa forlanger 35 000 dollar, som svarer til 320 000 kroner, per overnatting. Og turistene er ikke engang garantert enerom, for romstasjonen har bare seks små sovekabiner.

Er alle kabiner opptatt, må de i stedet overnatte et tilfeldig sted på romstasjonen. Her er det viktig å spenne fast soveposen, slik at turistene ikke svever rundt i søvne.

Hvis man vil være sikker på enerom, er det likevel håp. I 2025 vil Axiom Space forsyne ISS med en ekstra bosetningsmodul med åtte kabiner. Når romstasjonen på den tiden er utvidet med et faktisk romhotell, med tilhørende utsiktsmodul, kan turismen for alvor ta fart.

I takt med at romfartsfirmaene kommer opp i gir, og konkurransen blir større, vil prisene falle, men i all overskuelig framtid vil en tur i bane rundt jorden koste mange millioner dollar.

Selv med en stadig større grad av gjenbruk av raketter og romfartøy er det fortsatt en uhyre dyr affære å sende mennesker opp til romstasjonen.

Svippturer til lavpris

Heldigvis finnes det et alternativ for folk som ikke hører til klodens rikeste. Hvis du kan nøye deg med å tilbringe noen minutter i verdensrommet, kan du reservere en romreise hos Virgin Galactic og Blue Origin.

Her ligger billettprisen på om lag 250 000 dollar, vel to millioner kroner, og de første turistreisene kommer til å foregå i 2021 eller 2022.

På reisen blir turistene skutt opp til litt over 100 kilometers høyde og faller ned igjen. I det frie fallet opplever de mellom tre og fem minuttenes vektløshet. Blue Origin er eid av verdens rikeste mann, Jeff Bezos.

Opptil seks personer kan få plass i romkapselen på toppen av hans 18 meter høye, fullt gjenbrukbare romrakett New Shepard. Fra romhavnen i Texas akselererer raketten oppover i to og et halvt minutt, før rakettmotoren skrus av.

Så skilles romkapselen fra resten av raketten, og passasjerene svever vektløst rundt i den 15 m3 store kabinen. Romkapselen lander på bakken igjen bare elleve minutter etter avgang.

🎬: Stig til himmels med romcharterflyet SpaceShipTwo.

Med Virgin Galactic blir turen lengre og foregår med det rakettdrevne romflyet SpaceShipTwo. Romflyet blir tatt opp i 15 kilometers høyde av løfteflyet WhiteKnightTwo. Her slippes romflyet løs, før det skrur på rakettmotoren og farer nesten loddrett oppover, helt til det er ute i verdensrommet.

Her opplever turistene om lag fem minutters vektløshet før SpaceShipTwo faller ned i atmosfæren igjen og glideflyr tilbake til rullebanen.

Når Blue Origin og Virgin Galactic har sendt opp så mange turister at investeringen snart er tjent inn, vil prisen falle ytterligere. Om en årrekke vil det derfor ikke bare være forbeholdt godt polstrede millionærer å forlate jorden.

Månen blir turistdestinasjon

For noen turister vil en rask snartur ut i verdensrommet eller et lengre opphold på romstasjonen ikke være nok. De vil mye lenger – så langt ut at jorden reduseres til en liten, blå klode i det fjerne.

SpaceX har gått i gang med å konstruere en enorm rakett som skal gjøre det mulig å reise rundt månen.

Prototyper av det 50 meter høye romskipet Starship holder på å bli testet i Texas, mens løfteraketten Super Heavy Rocket er i den tidlige utviklingsfasen.

Japaneren Yusaku Maezawa har meldt seg til å være den første romturisten som flyr hele 400 000 kilometer ut i verdensrommet og svinger innom månen. Maezawa vil få følge av en gruppe kunstnere i prosjektet #dearMoon.

Ifølge de mest optimistiske tidsplanene vil månereisen finne sted i 2023. Men siden raketten og romskipet først må bygges og testes, blir jomfrureisen antagelig utsatt et par år. Og Starship skal kanskje ikke bare sende turister i rutefart rundt månen.

Nasa vurderer å bruke romskipet som landingsfartøy til Artemis-programmet, som etter planen skal bringe astronauter tilbake til månen i 2024, der de skal bygge en permanent base.