Dra sommerferie på ISS: 2021 – en romodyssé

Endelig. Etter tiår med tilløp åpner verdensrommet nå opp for menigmann. Så hvis har har tykk lommebok og er klar for 15 uker med intens trening, kan du tilbringe sommerferien i vektløs tilstand ved Den internasjonale romstasjonen. De første fire romturistene er nettopp valgt ut.

Endelig. Etter tiår med tilløp åpner verdensrommet nå opp for menigmann. Så hvis har har tykk lommebok og er klar for 15 uker med intens trening, kan du tilbringe sommerferien i vektløs tilstand ved Den internasjonale romstasjonen. De første fire romturistene er nettopp valgt ut.

Claus Lunau & NASA & Shutterstock

Nedtellingen har begynt. Tre turister og en reiseleder spenner seg fast i de formstøpte setene. De skal verken sør eller nord, men opp – ut i verdensrommet.

Turen går til Den internasjonale romstasjonen, ISS, som går i bane rundt jorden om lag 420 kilometer over overflaten. De fire passasjerene sitter i romfartøyet Crew Dragon på toppen av den 62 meter høye romraketten Falcon 9.

Raketten akselererer voldsomt, og passasjerene trykkes hardt bakover i setet. Etter bare ett minutt flyr de raskere enn lyden og har kommet 9 kilometer opp over romhavnen i Florida.

Raketten brøler ut av atmosfæren

Etter to minutter og 33 sekunder har farten kommet opp i 6800 km/t, og rakettmotorene skrus av. Et øyeblikk blir alt fredelig. Det første rakettrinnet kobles fra og faller ned mot jorden igjen.

Under oppskytingen har turistene på romdrakter i tilfelle trykkfall.

© SpaceX
27.000 km/t er hastigheten en rakett må oppnå for å rive seg løs fra jorden og komme ut i bane.

Få sekunder etter er freden forbi. Det andre trinnet tennes, og igjen blir passasjerene presset bakover i setene. Nesten tre minutter senere har de kommet 100 kilometer opp. De er nå offisielt i verdensrommet og kan kalle seg astronauter.

Jordoverflaten kommer stadig lenger unna, mens turen fortsetter oppover, og farten øker til mer enn 27 000 km/t. Bare ni minutter etter at raketten lettet, har Crew Dragon gått i bane. I løpet av noen timer nærmer romfartøyet seg stille og rolig ISS.

Hver av romturistene har betalt 55 millioner dollar, nesten 500 millioner kroner, for den enestående opplevelsen, som kan bli virkelighet før utgangen av 2021. Pengene er betalt til firmaet Axiom Space, som booker transporten hos det amerikanske firmaet SpaceX og oppholdet på romstasjonen hos Nasa.

Og reisebyråene stopper ikke her – neste skritt er romhoteller som går i bane rundt jorden og ukelange reiser rundt månen.

© SpaceX

Rombussen har plass til sju

Romfartøyet Crew Dragon fra SpaceX består av to deler: et lasterom og en romkapsel til astronautene. Kapselen har plass til sju personer, inkludert pilotene, som deler en kabin med et volum på 9,3 m3 – omtrent som lasterommet i en varebil.

Russerne tilbyr romvandring

Romturismen skyter fart de kommende årene. Etter tiår med tilløp er amerikanske romfartsfirmaer nå snublende nær å kunne sende betalende gjester ut i verdensrommet.

Det vil faktisk være flere ruter å velge mellom, alt fra korte snarturer til lange opphold.

© Axiom Space

De første fire rumturister er udvalgt

Romreisebyrået Axiom Space har offentliggjort navnene på de første turistene som skal på charterreise til Den internasjonale romstasjonen. Fire eldre herrer har betalt 55 millioner dollar hver for å bli sendt opp med Space X-romskipet Crew Dragon i januar 2022.

Reiselederen på det 10 dager oppholdet blir den tidligere NASA-astronauten og nåværende visepresidenten til Axiom Space, Michael Lopez-Alegria.

Reiseleder:

  • Michael Lopez-Alegria, 62 år.
  • Spansk-amerikaner
  • Tidligere NASA-astronaut og nå visepresident i Axiom Space.

Pilot:

  • Larry Connor, 71 år.
  • Amerikaner
  • Eiendomsspekulant og entreprenør.

Turist:

  • Eytan Stibbe, 63 år.
  • Israeler
  • Forretningsmann og tidligere jagerpilot

Turist:

  • Mark Pathy, 50 år.
  • Canadier
  • Direktør i et investeringsfirma

Noen har allerede tatt turen, for romturisme er ikke et helt nytt fenomen. Mellom 2001 og 2009 kjøpte sju privatpersoner – seks menn og en kvinne – en tur til Den internasjonale romstasjonen.

Den gangen ble turene arrangert av det amerikanske romreisebyrået Space Adventures, som inngikk en avtale med den russiske romorganisasjonen, Roskosmos, som sto for transporten.

Dermed fikk russerne dekket en liten del av utgiftene til det statlige romprogrammet, og den historien holder nå på å gjenta seg.

Den første bølgen av romturister blir først og fremst sendt av sted fra Florida, Texas og New Mexico i USA. Noen få blir sendt opp fra den russiske romhavnen i Kasakhstan.

© Shutterstock

Roskosmos har nettopp inngått en ny avtale med Space Adventures, som har fått mulighet for å selge ytterligere to Sojuz-billetter til ISS.

En av romturistene som sendes opp i 2023, får faktisk lov til å foreta en romvandring – den ultimate sightseeingen.

Iført russisk romdrakt vil turisten forlate romstasjonen og klatre rundt på yttersiden av den i opptil halvannen time. En romdrakt til romvandring er som et lite romskip.

Drakten beskytter mot det dødbringende vakuumet i verdensrommet, og i en ryggsekk har romvandreren oksygen, klimaanlegg til ventilasjon og temperaturregulering samt filtre som fjerner karbondioksiden han eller hun puster ut.

I 2023 får den første romturisten mulighet for å bevege seg ut av ISS og ut i verdensrommet. Astronautene benytter seg i dag av romvandringer for blant annet vedlikehold av romstasjonen.

© The U.S. National Archives

Under romvandringen er utsikten uovertruffen, men det er også hardt arbeid. Romvandringer er uhyre krevende, for romdrakten er stiv og veldig vanskelig å bevege seg rundt i.

Dessuten er trykket i romdrakten bare 40 prosent av det normale atmosfæriske trykket, og astronauten puster inn rent oksygen under romvandringen.

Selv i stressede situasjoner gjelder det å holde hodet kaldt og huske en lang rekke sikkerhetsprosedyrer. Derfor må kommende romturister bruke flere uker på å trene på romvandringen i Stjernebyen, det russiske astronautsenteret litt nordøst for Moskva.

Milliardærer tok første skritt

De aller fleste romturistene vil imidlertid begynne reisen fra USA. Det er nemlig her bemannet romfart for alvor står foran en revolusjon. De nye mulighetene for å komme ut i verdensrommet har oppstått med utviklingen av kommersiell romfart.

Det er ekstremt dyrt å utvikle, bygge og sende opp romraketter, og historisk sett har det vært en oppgave for nasjonalstater. Men for dollarmilliardærer er ikke penger et problem, og noen av dem har investert astronomiske beløp i romfart.

Det absolutt mest vellykkede private romfartsfirmaet er amerikanske SpaceX, som gründeren Elon Musk står bak. 30. mai 2020 ble SpaceX den første private bedriften som sendte mennesker i bane rundt jorden og opp til Den internasjonale romstasjonen.

Crew Dragon blir løftet ut i verdensrommet av den kraftige gjenbruksraketten Falcon 9. Ved bakken leverer raketten en kraft på over syv millioner newton.

© SpaceX

Kunden var Nasa, og om bord på Crew Dragon var de to erfarne astronautene Bob Behnken og Doug Hurley. SpaceX har nå Nasas ord for at Falcon 9-raketten og Crew Dragon oppfyller alle krav til bemannet romfart – et kvalitetsstempel som baner veien for turistflyvningene.

På samme måte som Axiom Space har også selskapet Space Adventures planer om å booke Crew Dragon til betalende gjester, men her er ikke et opphold på ISS inkludert.

I stedet skal tre eller fire romturister bli i romfartøyet mens det suser rundt jorden. Turen kan bringe turistene to–tre ganger lenger ut i verdensrommet enn den høyden romstasjonen kretser rundt i.

Så langt borte fra jorden har ikke mennesket vært siden Apollo-romferdene til månen for et halvt århundre siden.

En rakett kan bare lette hvis den yter en kraft som er større enn tyngdekraften. Verdensrommet begynner offisielt 100 kilometer oppe og kan nås med en mindre rakett.

For å forlate jorden helt og gå i bane kreves det en kompleks rakettmotor og flere hundre tonn med drivstoff.

(Øverst til høyre: Boeings Starliner og rett under SpaceShip Two fra Virgin Galactic)

Kredsløb

© Virgin Galactic

Virgin Galactic

4000 km/t er nok til vektløshet

På en kort romreise, for eksempel med Virgin Galactic, sendes fartøyet litt over 100 kilometer opp, før det lander igjen ikke langt unna. Det krever en hastighet på om lag 4000 km/t, som en rakett med ett rakettrinn kan oppnå. Romturister er vektløse et par minutter under et kortvarig fritt fall.

© Boeing

Boeings Starliner

Bare en kolossal rakett kan slippe unna jorden

Et kredsløb om Jorden, fx med Boeings Starliner, kræver en hastighed på mindst 27.000 km/t. Det kan kun en kolossal raket med mere end ét rakettrin opnå. I kredsløbet er turister vægtløse, fordi de er i frit fald. Da faldet følger Jordens krumning hele vejen rundt, kan det i princippet vare evigt.

Crew Dragon er helautomatisk og kan gå i bane rundt jorden i opptil fem døgn. Romkapselen har et indre volum som en stor varebil og har plass nok til at passasjerene kan sveve vektløst rundt.

Men hvis turen skal vare i flere dager, blir det raskt veldig trangt i den lille kabinen, så turistene kan ikke lide av klaustrofobi.

Space Adventures regner med å være klare til avgang mot slutten av 2021, og prisen blir nok ikke under 250 millioner kroner.

Vektløshet føles som evig fall

SpaceX får konkurranse fra et av de mer etablerte fly- og romfartsfirmaene, nemlig Boeing, som vil ønske romturister velkommen i romfartøyet Starliner.

Akkurat som SpaceX har Boeing blitt leid inn av Nasa, som foretrekker å sende astronauter opp til ISS med en amerikansk rakett fra amerikansk jord i stedet for å betale russerne.

Siden den siste romfergen fløy i 2011, har ikke Nasa selv hatt mulighet til å frakte astronauter til ISS, men nå kan SpaceX og snart også Boeing klare oppgaven for dem.

For amerikanske turister foregår treningen i Johnson Space Center i Houston. Nedsenket i vann finnes en kopi av ISS, slik at turistene på forhånd kan bli kjent med romstasjonen.

© Robert Markowitz/NASA

I forhold til SpaceX ligger Boeing et års tid bak og har fortsatt ikke fraktet mennesker ut i verdensrommet. Men planene for framtiden omfatter også romturisme med Starliner, som skal sendes opp med en Atlas V-rakett fra firmaet United Launch Alliance og kan romme opptil sju romreisende.

Reisens høydepunkter blir utvilsomt utsikten til jorden og vektløsheten. Begge deler oppleves best hvis turen inkluderer et opphold på ISS. Her er det god plass å boltre seg på og til og med en spesiell utsiktsmodul med sju store vinduer der den overjordiske utsikten kan nytes.

Romstasjonens såkalte cupola-observasjonsmodul gir perfekt utsikt til jorden.

© NASA

Hvert døgn kretser ISS 16 ganger rundt jorden, og landskapet under romstasjonen endrer seg hele tiden.

Turistene kan ta bilder av Amazonas som bukter seg gjennom Sør-Amerika, det karakteristiske omrisset av Italia som stikker ned i Middelhavet, eller Bahamas omgitt av det klare, turkise vannet i Karibia.

Når turistene ikke nyter utsikten, kan de fly vektløst gjennom romstasjonen. Men vektløsheten kan også være en utfordring. Det er vanskelig å venne kroppen til å være vektløs, og siden vektløsheten i bunn og grunn skyldes at ISS er i et evig fritt fall rundt jorden, vil mange føle at de hele tiden er på vei ned.

Dessuten blir en del astronauter rammet av romsyke, som minner om reisesyke.

Romhotell kobler seg på

ISS er ikke noe billighotell. Nasa forlanger 35 000 dollar, som svarer til 320 000 kroner, per overnatting. Og turistene er ikke engang garantert enerom, for romstasjonen har bare seks små sovekabiner.

I løpet av et tiår vil amerikanske Axiom Space konstruere den første private romstasjonen. I begynnelsen skal ulike Axiom-moduler kobles til Den internasjonale romstasjonen, ISS, før romhotellet blir flygeferdig og kan forlate moderskipet.

© Claus Lunau & Axiom Space

Romstasjonen får nytt utkikksrom

Den første modulen av Axiom-romhotellet kobles til ISS i 2024. Modulen er i bunn og grunn et stort aluminiumsrør som er forsynt med et utkikksrom, slik at romturister kan nyte utsikten mot jorden. I 2025 legges den andre modulen til, som gir ISS åtte ekstra soveplasser.

© Claus Lunau & Axiom Space

Turister får dra på romvandring

En forskningsmodul kobles til i 2026. Her vil firmaer kunne leie seg inn og foreta for eksempel medisinske eksperimenter med vektløshet. I 2027 blir romhotellet selvforsynt med energi når en modul med store solpaneler legges til. Modulen inneholder også en sluse til romvandringer.

© Claus Lunaau & Axiom Space

Turisthotellet løsriver seg

I 2028 kan Axiom Space Station forlate ISS og bli den første private romstasjonen i bane rundt jorden. På den tiden blir ISS pensjonert og får en våt grav i Stillehavet. En ekstra modul med sovekabiner gir plass til ytterligere åtte romturister, og ekstra laboratorier kommer til.

Er alle kabiner opptatt, må de i stedet overnatte et tilfeldig sted på romstasjonen. Her er det viktig å spenne fast soveposen, slik at turistene ikke svever rundt i søvne.

Hvis man vil være sikker på enerom, er det likevel håp. I 2025 vil Axiom Space forsyne ISS med en ekstra bosetningsmodul med åtte kabiner. Når romstasjonen på den tiden er utvidet med et faktisk romhotell, med tilhørende utsiktsmodul, kan turismen for alvor ta fart.

I takt med at romfartsfirmaene kommer opp i gir, og konkurransen blir større, vil prisene falle, men i all overskuelig framtid vil en tur i bane rundt jorden koste mange millioner dollar.

Selv med en stadig større grad av gjenbruk av raketter og romfartøy er det fortsatt en uhyre dyr affære å sende mennesker opp til romstasjonen.

Den franske arkitekten Philippe Starck innreder sovekabinene, som er utstyrt med et vindu og en touchskjerm.

© Claus Lunaau & Axiom Space

Svippturer til lavpris

Heldigvis finnes det et alternativ for folk som ikke hører til klodens rikeste. Hvis du kan nøye deg med å tilbringe noen minutter i verdensrommet, kan du reservere en romreise hos Virgin Galactic og Blue Origin.

Her ligger billettprisen på om lag 250 000 dollar, vel to millioner kroner, og de første turistreisene kommer til å foregå i 2021 eller 2022.

På reisen blir turistene skutt opp til litt over 100 kilometers høyde og faller ned igjen. I det frie fallet opplever de mellom tre og fem minuttenes vektløshet. Blue Origin er eid av verdens rikeste mann, Jeff Bezos.

Opptil seks personer kan få plass i romkapselen på toppen av hans 18 meter høye, fullt gjenbrukbare romrakett New Shepard. Fra romhavnen i Texas akselererer raketten oppover i to og et halvt minutt, før rakettmotoren skrus av.

Så skilles romkapselen fra resten av raketten, og passasjerene svever vektløst rundt i den 15 m3 store kabinen. Romkapselen lander på bakken igjen bare elleve minutter etter avgang.

🎬: Stig til himmels med romcharterflyet SpaceShipTwo.

1,6 millioner kroner koster en snartur i verdensrommet med Virgin Galactic.

Med Virgin Galactic blir turen lengre og foregår med det rakettdrevne romflyet SpaceShipTwo. Romflyet blir tatt opp i 15 kilometers høyde av løfteflyet WhiteKnightTwo. Her slippes romflyet løs, før det skrur på rakettmotoren og farer nesten loddrett oppover, helt til det er ute i verdensrommet.

Her opplever turistene om lag fem minutters vektløshet før SpaceShipTwo faller ned i atmosfæren igjen og glideflyr tilbake til rullebanen.

Når Blue Origin og Virgin Galactic har sendt opp så mange turister at investeringen snart er tjent inn, vil prisen falle ytterligere. Om en årrekke vil det derfor ikke bare være forbeholdt godt polstrede millionærer å forlate jorden.

Månen blir turistdestinasjon

For noen turister vil en rask snartur ut i verdensrommet eller et lengre opphold på romstasjonen ikke være nok. De vil mye lenger – så langt ut at jorden reduseres til en liten, blå klode i det fjerne.

SpaceX har gått i gang med å konstruere en enorm rakett som skal gjøre det mulig å reise rundt månen.

En flåte av Starship-romskip skal erobre rommet. I første omgang skal de fungere som turistfartøy, før de senere skal kolonisere månen og Mars.

© SpaceX

Prototyper av det 50 meter høye romskipet Starship holder på å bli testet i Texas, mens løfteraketten Super Heavy Rocket er i den tidlige utviklingsfasen.

Japaneren Yusaku Maezawa har meldt seg til å være den første romturisten som flyr hele 400 000 kilometer ut i verdensrommet og svinger innom månen. Maezawa vil få følge av en gruppe kunstnere i prosjektet #dearMoon.

Ifølge de mest optimistiske tidsplanene vil månereisen finne sted i 2023. Men siden raketten og romskipet først må bygges og testes, blir jomfrureisen antagelig utsatt et par år. Og Starship skal kanskje ikke bare sende turister i rutefart rundt månen.

Nasa vurderer å bruke romskipet som landingsfartøy til Artemis-programmet, som etter planen skal bringe astronauter tilbake til månen i 2024, der de skal bygge en permanent base.