Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Long March 5B sendes opp med kinesisk romstasjon

Brennende kinesisk rakettskrot dundrer mot jorden

En rakett på 21 tonn nærmer seg jorden uten kontroll over nedstigningen. Astronomer følger skrothaugen nøye for å advare om en potensiell kurs mot katastrofe, men i praksis aner de ikke hvor det brennende metallet vil slå ned.

CNS / Wikimedia Commons

Oppdatering: Raketten har truffet jorden

Søndag 9. mai rundt klokken 04.15 slår deler av den villfarne romraketten «Long March 5b» inn gjennom atmosfæren over Den arabiske halvøy.

Med en lengde på omkring 30 meter og en vekt på 21 tonn var rakettens kjernetrinn et de av største ukontrollerte objektene som noen gang har funnet veien tilbake inn i jordens atmosfære. Derfor har det være store diskusjoner om hvor nettopp denne delen kunne lande.

Jorden består av 70 prosent vann, og derfor ville kjernetrinnet sannsynligvis lande i havet.

Omkring ti minutter etter at delene beveget seg inn i atmosfæren, landet kjernetrinnet trygt i Det indiske hav sørvest for Maldivernes hovedstad Malé. Dermed kom ingen mennesker til skade.

Se kjernetrinnet fra «Long March 5b» bryte gjennom skyene nær Maldivene:

Hold øye med høyre side av videoen, der rakettelementet trekker en hale over horisonten.

6. mai. 2021

Akkurat nå suser hoveddelen av en kinesisk kjemperakett rundt jorden i en vill bane og en fart på 7 kilometer i sekundet. Og for hver runde kommer den såkalte Long March 5B-raketten nærmere atmosfæren vår.

Det 21 tonn tunge rakettelementet befinner seg nå mellom 160 og 310 kilometer over jordens overflate. Når det kommer under en høyde på 100 kilometer, vil det innlede en rask nedstigning mot jorden og styrte. Elementet er en av de største stykkene med romskrot som noen gang har falt ukontrollert.

Derfor holder astronomer verden over et våkent øye med Long March 5B-raketten og forsøker å beregne hvor vrakrestene styrter.

Rakettens landingsplass er ukjent

Raketten ble skutt opp 28. april av Kinas romorganisasjon, CNSA, og fraktet den første modulen til den kinesiske romstasjonen Tiangong opp i bane rundt jorden.

Det var en suksess. Løfterakettens 30 meter lange kjerne skjøv sammen med fire hjelperaketter nyttelasten opp i lav jordbane.

Video: Se oppskytingen her

I motsetning til de fleste konkurrentene ender Long March 5B-kjernen selv i en lav jordbane, som den til sjuende og sist styrter fra.

Innen romfart kalles det punktet på tilbakereisen der rakettvraket krysser grensen til atmosfæren, for gjeninntreden. CNSA har ingen kontroll over restene av Long March-raketten sin, og derfor er denne gjeninntredenen såkalt ukontrollert. Ifølge kilder skal CNSA ha prøvd å styre raketten, men av ukjente årsaker uten hell.

I USA overvåker forskningssenteret The Aerospace Corporation verdensrommet for å advare mot potensielle trusler fra romskrot. Institusjonen anslår at raketten gjeninntrer 9. mai rundt klokken 5.30 norsk tid – pluss-minus 28 timer.

Akkurat hvor raketten befinner seg da, er imidlertid umulig å forutsi før noen få timer før raketten gjeninntrer. Rakettvrakets retning i forhold til jorden gjør at den passerer over store deler av begge halvkuler – fra Wellington og Chile i sør til New York, Madrid og Beijiing i nord – og kan lande hvor som helst innen disse områdene.

Risikoen for personskade er minimal

Størstedelen av Long March 5B-raketten vil imidlertid brenne opp på veien ned gjennom atmosfæren på grunn av friksjonen fra molekylene i atmosfæren.

Men vraket er så stort at de bærende konstruksjonene antakelig vil nå vann- eller jordoverflaten.

Hvis nedslaget skjer over en by, kan det ha alvorlige konsekvenser. Heldigvis vil reisen gjennom atmosfæren ha brutt opp raketten i mindre biter som lander over et område på potensielt 160 kilometer i diameter. Selv om ulykken skulle inntreffe, vil det antakelig bli svært få personskader.

En tommelfingerregel sier at sannsynligheten for å bli truffet av romskrot er en til en billion.

I historiens løp har mange gjenstander falt til jorden på ukontrollert vis.

I 1979 styrtet den første amerikanske romstasjonen, den 69 tonn tunge Skylab, i Det indiske hav, mens deler traff Vest-Australia.

Romstasjonen Skylab styrtet over Australia

Nasa prøvde å styre Skylab, men på grunn av feilberegninger styrtet romstasjonen 480 kilometer øst for Perth i Australia.

© NASA

I 1991 styrtet deler av den 39 tonn tunge Saljut 7-romstasjonen over landsbyer i Argentina.

Siden den gang har bare noen få større gjenstander gjeninntrådt ukontrollert, men i 2020 styrtet en 20 tonn tung Long March 5B-rakett i Atlanterhavet, mens noen vrakdeler drysset ned over landsbyer i Elfenbenskysten – tilsynelatende uten at noen ble truffet.

Hadde raketten i 2020 gjeninntrådt 13 minutter tidligere, hadde deler av den truffet New York.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul