Det er 12. april 1961. Vostok-romskipet med historiens første kosmonaut, Jurij Gagarin, om bord, gjøres klart for landing. Alt virker som det skal, og bare 27 år gamle Gagarin kan derfor nyte turen. Etter en lang, mørk ferd over Stillehavet nærmer Vostok seg nå soloppgangen over Atlanterhavet i sør. Jurij Gagarin ser horisonten lyse opp i det korte øyeblikket det tar Solen å stå opp.
Vostok nærmer seg snart Angola på vestkysten av Afrika, og bremserakettene startes automatisk da romskipet er 8000 kilometer fra landingsstedet.
Gagarin vet at en lang og farlig nedtur venter: Den kuleformede kabinen vil bli omgitt av flammer før han til slutt må skyte seg ut i katapultsete og avslutte romferden i snorer under en fallskjerm.
Men hjemreisen skulle bli enda mer dramatisk enn Gagarin hadde forestilt seg.
Utenfor var det bare flammer å se
I begynnelsen gikk alt greit. Vostok startet nedstigningen og entret den tette atmosfæren. Men servicemodulen med bremserakettene frigjorde seg ikke fra kabinen som beregnet, og de to enhetene var ennå koblet sammen med en enkelt kabel under nedturen.
Da en økende luftmotstand begynte å slenge enhetene om hverandre, ble situasjonen farlig.
Mens romskipet nærmet seg Egypt, merket Gagarin både rotasjonen og at temperaturen steg raskt. Kabinen hang i kabelen og roterte rundt modulen med stadig større hastighet.
Etter hvert som rom-skipet kom lenger ned i atmosfæren, forsvant den svarte himmelen som ble erstattet av skarpt sollys. Utenfor var det bare flammer å se, og rotasjonen var så voldsom at Gagarin nesten besvimte.
Heldigvis brant kabelen opp til slutt, og romskipet fortsatte inn over Middelhavet. Og da han endelig var inne over Sovetunionen, skjøt han seg ut med et katapultsete i en høyde av 7000 meter og landet i fallskjerm på et jorde der han ble ønsket velkommen av en bondekone og en liten jente.
Verdens og historiens første romferd hadde endt godt etter en 108 minutter lang tur rundt Jorden.