5 ting du ikke visste om naziraketter
Nazistene var først ute med romraketten, men amerikanerne stjal all kunnskapen deres da de for nøyaktig 70 år siden importerte 88 tyske rakettforskere. Her er fem ting du ikke visste om naziraketter og USAs bruk av naziteknologi.
1. Nazister bygget den første romraketten
Verdens første romrakett, Aggregat 4, ble første gang skutt opp i 1942. Her ses raketten i 1943. Foto: Creative Commons//Bundesarchiv.
Den 3. oktober 1942 løftet den tyske raketten Aggregat 4 seg mot himmelen. Raketten steg til en høyde på over 85 kilometer. Selv om raketten riktignok ikke nådde helt ut i rommet, som begynner i omkring 100 kilometers høyde, var Aggregat 4 nære på, og oppskytingen markerte starten på romalderen. Aggregat 4 ble i 1944 døpt om til V2 og var den første virkelige romraketten som alle senere raketter bygger på.
2. 1350 naziraketter traff London
En V2-rakett rammet Antwerpen i Belgia den 28. november 1944. Foto: NARA.
Under andre verdenskrig ble V2-raketten lastet med et tonn sprengstoff i nesen og brukt av Nazi-Tyskland til å bombe byer opptil 175 kilometer unna. De første V2-rakettene ble brukt som våpen den 8. september 1944 mot Paris, London og Epping. Tre mennesker døde i London. I krigens siste år ble London truffet av omkring 1350 V2-raketter, som nazistene avfyrte i alt 3200 av. Ifølge en BBC-dokumentar døde 9000 sivile og soldater under bombingene.
3. KZ-fanger døde for nazirakett
KZ-fanger produserte nazirakettene. Foto: Creative Commons//US Army.
Nazirakettene kostet det som i dag tilsvarer 338 milliarder kroner å produsere. Det er 50 prosent mer enn Manhattan-prosjektet, som utviklet atombomben. I alt produserte tyskerne 6048 V2-raketter. Hver rakett kostet omkring 25 millioner. De ble blant annet produsert under slavelignende forhold i KZ-leirer. Det antas at bortimot 12 000 tvangsarbeidere og KZ-fanger døde under produksjonen av rakettene.
4. Bakmenn flyttet til USA
Amerikansk tegning av V2-rakettens indre. Foto: US Army.
I desperasjon over tyskernes suksess med V2-raketten under andre verdenskrig, sørget amerikanerne – under navnet Operation Paperclip – i all hemmelighet å hente 88 tyske raketforskere til USA. Forskerne ankom den 15. november 1945 og skulle gi USA en fordel i den kalde krigen.
5. Nazirakett sikret månelanding
Wernher Von Braun på sitt kontor ved Marshal Space Flight Center. Foto: NASA.
Blant de 88 tyske rakettforskerne var nazirakettens bakmann, Wernher von Braun. Han ble plassert i den amerikanske hærens rakettutviklingsdivisjon, som tross adskillige, dyre fiaskoer utelukkende arbeidet med missiler. Det var først da Sovjetunionen i 1957 sendte opp Sputnik 1 ved hjelp av et missil, at USA tok de første skrittene mot at få sendt mennesker ut i rommet.
Sjimpansen Ham ble den første primaten i rommet i 1961. Foto: NASA.
I 1958 fikk Braun skutt opp den første amerikanske satellitten, Explorer 1, en rakett fra Redstone-serien. Samme rakettype ble brukt til USAs første bemannede romferd, Mercury-programmet, som i årene 1961–63 fikk seks mann og en sjimpanse opp i rommet.
Buzz Aldrin på den første månelandingen i 1969. Foto: NASA.
Allerede i 1959 hadde Wernher von Braun begynt å utvikle Saturn-raketten, som var Apollo-ferdens løfterakett. Den største av saturnrakettene, Saturn V, var 110,6 meter høy og er den største og kraftigste raketten som noensinne er blitt bygget. Raketten brakte i 1968 de første menneskene til Månen. Av de i alt 32 saturnoppskytingene gikk ikke en eneste tapt. Men så snakker vi da også om god, tysk kvalitet.