3 romfartøyer begravd på fremmede planeter
Fanget i sand og ren uflaks. Så langt har 42 romfartøyer endt sine dager på andre planeter. Men det dyre utstyret har ikke ofret seg forgjeves. For midt i dødskampen har fartøyene snappet opp uvurderlig ny kunnskap og testet dristige manøvrer.
42 fartøyer ligger begravd på andre planeter i solsystemet.
1. Rover kjører seg fast på Mars
Roveren Spirit ankom Mars etter en seks måneder lang reise i januar 2004 – tre uker før tvillingen Opportunity.
Etter planen skulle roveren kjøre rundt i 92 døgn for å samle geologiske og kjemiske data. Men oppdraget ble forlenget igjen og igjen.
Den lille roveren rakk å arbeide på planeten 24 ganger lenger enn planlagt og tilbakela i alt 7,73 kilometer – altså 12 ganger distansen på 600 meter nedfelt i oppdragets målsetting.
- mai 2009 satte hjulene til roveren seg imidlertid fast i et område med mye sand i Gusevkrateret like ved ekvator.
Den fortsatte å sende data fram til mars 2010 da den sluttet å fungere, antagelig fordi den hadde overvintret et sted som var for kaldt. I ni måneder prøvde ingeniører ved Nasas Jet Propulsion Laboratory å vekke roveren, før de 11. mai 2011 måtte erklære Spirit-prosjektet for avsluttet.
Senere har Nasas ingeniører arbeidet hardt for å utvikle nye hjul som kan kjøre på både mykt og hardt underlag, men også tåle større vekt.
Hjulene får antagelig premiere på Nasas 2020-rover.
2. Feilberegning smadrer Mars-modul
Da den europeiske romfartsorganisasjonen ESA sender sonden Trace Gas Orbiter mot Mars 14. mars 2016, er planene store. Med seg har sonden landingsmodulen Schiaparelli, og til sammen utgjør de to den første delen av oppdraget ExoMars, som skal undersøke om det kan være liv på den røde planeten.
Alt går etter planen nå sonden tre dager før ankomsten sender ut landingsfartøyet.
Mens sonden skal gå i bane rundt Mars og snuse opp molekylære spor etter liv i atmosfæren, er Schiaparelli et testfartøy som skal prøve ut de landingsteknologiene som er nødvendige i 2020, når ExoMars skal sette i land en avansert rover på den røde planeten.
Etter tre dager i dvaletilstand starter Schiaparelli igjen 19. oktober og bremser farten fra en høyde av 122,5 kilometer. I elleve kilometers høyde er farten falt fra 21 000 til 1650 km/t, og fallskjermen utløses.
Når den kobles fra i 1,3 kilometers høyde, skal fartøyets motorer senke farten til 7 km/t. Men en feilaktig høydemåling får fartøyet til å tro at den allerede har landet.
Schiaparelli kobler derfor fra fallskjermen for tidlig og styrter mot den røde overflaten på Mars.
3. Selvmordsaksjon avslører ringenes alder
Sonden Cassini skaper overskrifter verden over 15. september 2017 da den avslutter et oppdrag som har vart i 13 år, med intensiv utforskning av Saturn og planetens måner.
I årenes løp har Cassini levert en lang rekke storslåtte oppdagelser, som spenner fra opptil 500 kilometer høye geysirer på ismånen Enceladus, enorme stormer i Saturns atmosfære og bølgende metanhav på månen Titan.
Med seg har Cassini landingsmodulen Huygens, som i 2005 lander på Titan og blir det første – og til nå eneste – fartøyet som har landet på en klode i det ytre solsystemet.
I en storslått finale dykker Cassini i april 2017 inn under Saturns indre ringer. I de neste fem månedene tar sonden 22 farefulle turer inn mellom planeten og ringene, før den endelig dykker ned i atmosfæren og brenner opp som en meteor.
Det vitenskapelige målet med det planlagte selvmordet er å avgjøre en tiårlang diskusjon om alderen på Saturns ringer.
Forskerne arbeider for tiden med å analysere alle opplysningene Cassini har sendt hjem under sin store finale.