Pictorial Press Ltd/Alamy/Imageselect
Avatar figur

13 år senere: Vitenskapen er fortsatt solid på Pandora

Tidenes mest innbringende film, Avatar, får nå en oppfølger. Men hvor godt holder vitenskapen i originalen, 13 år etter premieren?

Avatar gjør mye for å være vitenskapelig plausibel – helt til magi og poesi etter hvert tar over.

Filmen foregår på månen Pandora, som går i bane rundt en fiktiv gasskjempe i nabosolsystemet vårt, Alfa Centauri – 4,37 lysår unna. Pandora er dekket av en tett jungel med et rikt dyre- og planteliv – samt dyre mineraler.

I begynnelsen av filmen, da hovedpersonen Jake Sully ankommer Pandora, virker romskipet hans vitenskapelig gjennomtenkt. Det skaper kunstig tyngdekraft ved hjelp av rotasjon, og kjølefinner leder varmen vekk fra motorene – en stor utfordring i virkelighetens romfart.

Det er en god start.

I den virkelige verden har vi fortsatt ikke utviklet teknologien til å reparere ødelagte nervebaner, men vi nærmer oss

Jake Sully er lam fra livet og ned og kommer til Pandora for å jobbe som såkalt avatarpilot. Avatarene er kunstig dyrkede kopier av na’vier, de innfødte romvesenene.

Jake vil tjene nok penger til å få reparert ryggmargen slik at han kan gå igjen.

I den virkelige verden har vi fortsatt ikke utviklet teknologien til å reparere ødelagte nervebaner, men vi nærmer oss. Forskere ved Northwestern University i USA har funnet opp såkalte dansende molekyler som kan hekte seg på skadde nevroner og gjenopprette signalveiene.

Når Jake Sully forlater romfergen, tar han på en maske som renser Pandoras giftige luft.

Eksperter på liv på andre kloder er enige om at mennesker sannsynligvis ikke kan puste fritt på fremmede kloder fordi luften er giftig.

VIDEO: Se traileren til Avatar 2: The Way of Water

Handlingen i Avatar 2 finner sted et tiår etter hendelsene i Avatar og følger familien som hovedpersonene, Jake Sully og Neytiri, har stiftet i mellomtiden.

Jake Sully styrer avataren sin ved hjelp av tankene.

Den typen teknologi kalles hjerne-maskin-grensesnitt fordi den lar menneskehjernen kommunisere direkte med maskiner. I et forsøk ved Stanford-universitetet i 2021 skrev en helt lamm person på datamaskin bare ved å tenke på ordene. Forskerne tror at vi kan nå et teknologisk nivå som det i Avatar om 50–60 år.

3 blinkskudd

Generelt legger Avatar seg tett opp til ekte vitenskap. Den viser forskere i arbeid, plausibel teknologi og vitenskapelige nyvinninger på en spennende måte.

Avatar træer
© Landmark Media/Alamy/Imageselect

1: Trær kommuniserer via «wood-wide web»

I Avatar kommuniserer trærne med hverandre via et underjordisk nettverk. Forskning i blant annet Tyskland viser at trær faktisk kommuniserer via et underjordisk nettverk av sopptråder.

Avatar skuespiller
© Landmark Media/Alamy/Imageselect

2: Fremmede planeter er giftige

Maskene som blir brukt i Avatar, ville også kreves i virkeligheten. Immunforsvaret vårt er nemlig ikke forberedt på stoffene og mikrobene i luften på fremmede kloder.

Rygmarvsreparation i Avatar
© Landmark Media/Alamy/Imageselect

3: Ryggmargsreparasjon nærmer seg

Forskere nærmer seg å kunne reparere nervebanene i ryggraden og på den måten gjenskape lamme personers evne til å gå – akkurat det Avatars hovedperson, Jake Sully, håper på i filmen.

Jake Sully blir en del av et forskerteam på Pandora, og metodene de bruker, ligger relativt nær måten vitenskapsfolk jobber på i felten.

Unntaket er det private selskapet som utelukkende er på Pandora av én grunn: det fantastiske mineralet unobtainium. Mineralet fungerer som superleder ved romtemperatur, noe filmens svevende fjell skal vise.

Det er omtrent her vitenskapen slutter og magien overtar. Å få superledere på størrelse med fjell til å sveve ville kreve et magnetfelt ti tusen ganger så sterkt som på jorden – og være veldig usunt for alle livsformer.

Og magien fortsetter. De innfødte na’viene kan for eksempel kommunisere med og styre dyrelivet på Pandora ved å koble sammen en hårpisk til både flygeøgler og seksbeinte hester.

Til gjengjeld nevner vitenskapsfolkene i filmen at trærne kommuniserer med hverandre via et underjordisk nettverk av nerver. Og nettopp et slikt finnes på jorden.

Forskere har de siste årene oppdaget at trær kan kommunisere med hverandre via underjordiske soppnettverk som kalles sopprøtter eller mykorrhiza, og som også har fått tilnavnet «wood-wide web». Trærne kan for eksempel advare hverandre om skogbranner og insektangrep.

I filmen brukes dette nettverket til å fortelle om en forbundet natur der det guddommelige treet Eywah kan påvirke alle levende vesener. Dette minner om den britiske kjemikeren James Lovelocks Gaia-hypotese, som ser jorden som én stor organisme, en teori som etter noen år i skyggen har fått medvind igjen.

3 vitenskapelige bomskudd

Selv om Avatar forsøker å være plausibel når det gjelder kunnskap og teknologi, er det også elementer i filmen som er fri fantasi – en viktig ingrediens i alle gode eventyr.

Svævende bjerge i Avatar
© Landmark Media/Alamy/Imageselect

1: Svevende fjell er umulige

I filmen svever fjell på grunn av det fiktive mineralet unobtainium, som fungerer som en superleder. Men det ville kreve et magnetfelt så kraftig at det er fysisk umulig.

Gående krigsrobot i Avatar
© Landmark Media/Alamy/Imageselect

2: Krigsroboter går fortsatt ikke

Egentlig jobber ikke hæren med den typen robotdrakter soldatene bruker på Pandora. I stedet styres for eksempel droner på avstand.

Gennemsigtige skærme Avatar
© Landmark Media/Alamy/Imageselect

3: Gjennomsiktige skjermer har ikke slått an

Skjermer man kan se igjennom, ser bra ut på film, men er upraktiske i virkeligheten. Forskere jobber med denne typen teknologi, men det er vanskelig å få øye på fordelene.

Beskyttelsen av naturen er det sentrale temaet i Avatar. Filmen virker på den måten fortsatt relevant siden problemene med avskoging av Amazonas og andre regnskoger bare har økt i årene etter premieren.

Alt i alt forteller Avatar en fantastisk historie og holder generelt et høyt nivå av vitenskapelig plausibilitet – helt til fjellene begynner å sveve og Pandoras magiske sjel sender månens fauna i krigen.