Pilespiss fra bronsealderen ble lagd av materiale fra verdensrommet

Et lite funn fra en utgravning i Sveits har vist seg å være langt mer interessant enn arkeologene først trodde.

Pilespids

Pilespissen er i underkant av fire centimeter lang og har spor av bjørketjære, som trolig har blitt brukt til å lime pilespissen fast til skaftet. Foto: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305440323001073.

© Hofmann et al., J. Archaeol. Sci., 2023

Et over 3000 år gammelt våpen som ble gravd ut i Sveits allerede på 1800-tallet, har vist seg å være lagd av et helt spesielt materiale.

Den lille pilspissen ble opprinnelig funnet under utgravningen av en forhistorisk hustuft i Möringen-området ved bredden av Biel-sjøen i Sveits.

Men først nå har arkeologer fra blant annet Naturhistorisches Museum Bern studert bronsealdervåpenet nærmere ved hjelp av avansert røntgenteknologi. Og analysene viser at den lille gjenstanden mildt sagt har vært på litt av en reise.

Forskerne bak studien mener at pilspissen er lagd av jern fra et stykke kosmisk materiale som overlevde reisen gjennom atmosfæren vår og landet på jordoverflaten – en meteoritt.

En dyktig håndverker, sannsynligvis på slutten av bronsealderen, bestemte seg så for å smi et dødelig våpen av det utenomjordiske materialet.

Sjeldent funn

Det antas at nesten alle bronsealderens jernredskaper ble laget av meteorittjern, og arkeologer har tidligere funnet lignende gjenstander i Hellas, Tyrkia, Syria, Libanon, Irak, Egypt, Iran, Russland og Kina.

I Sentral- og Vest-Europa er slike funn imidlertid mye sjeldnere, og bare et fåtall gjenstander er registrert så langt.

En annen spesiell ting ved funnet er at meteoritten kan ha landet overraskende langt fra utgravningen i Sveits der våpenet ble funnet.

Forskerne så dette ved å undersøke sammensetningen av grunnstoffer i materialet – ved hjelp av utstyr som bestråler våpenet med røntgenstråler og analyserer strålene som sendes tilbake fra pilspissen.

Røntgenudsnit af pilespids

Røntgenbilde av pilspissen som ble funnet i nærheten av et jorde fullt av meteorittfragmenter. Materialet i pilen viste seg imidlertid å stamme fra en meteoritt som hadde landet tusenvis av kilometer fra der våpenet ble funnet.

© Hofmann et al., J. Archaeol. Sci., 2023

Røntgenmetoden avslørte at pilspissen består av jern, nikkel og en radioaktiv isotop av grunnstoffet aluminium, aluminium-26.

Avslører omfattende handelsruter

Det mest interessante var at blandingen av metaller i jernvåpenet ikke stemte overens med meteorittene som ble funnet i området nær bosetningen i Sveits. I stedet mener forskerne at jernet kommer fra en gruppe meteoritter som kalles IAB-meteoritter.

Arkeologene har sett på tre store, kjente IAB-meteoritter som har landet i Europa, og har kommet fram til at kilden trolig er den såkalte Kaalijarv-meteoritten, som landet i Estland rundt 1500 f.Kr. – altså 1600 kilometer fra funnstedet i Sveits.

Ifølge forskerne sier dermed pilspissen også noe om det omfattende nettverket av handelsruter som må ha eksistert for flere tusen år siden.