Hva er ’Oumuamua?
’Oumuamua er et romobjekt som ble oppdaget 19. oktober 2017, da den kanadiske astronomen Robert Weryk hadde vakt på vakt på teleskopet Pan-Starrs på Hawaii. Han trodde først at det bare var enda en asteroide, men den lille lysflekken oppførte seg merkelig.
Objektet suste usedvanlig raskt over himmelen og så ikke ut til å følge den samme elliptiske banen som andre objekter i solsystemet. Weryk hadde sett på det rette utsnittet av himmelen på det helt riktige tidspunktet og ble det første mennesket som har sett et interstellart objekt som verken gikk i bane rundt solen eller en annen stjerne.
Det mystiske romobjektet ble offisielt kalt 1I/2017 U1, men har også fått navnet ’Oumuamua, som på hawaiisk betyr «speider».
Den lille lysflekken med blå sirkel omkring viser ’Oumuamua sett fra ulike teleskoper. ’Oumuamua er omringet av svake stjerner som framstår sløret fordi teleskopene følger ’Oumuamuas bevegelse.
’Oumuamua var allerede på vei ut av solsystemet vårt da den ble oppdaget – og beregninger av ’Oumuamuass bane viser at den kom fra et sted utenfor solsystemet og aldri vil komme tilbake igjen. Det skyldes blant annet ’Oumuamuas ekstreme fart.
’Oumuamua suser nemlig gjennom verdensrommet med en fart på 300.000 km/t., noe som betyr at den ikke blir «fanget» av solens tyngdekraft og heller ikke følger en ellipseformet bane rundt stjernen vår. I stedet blir ’Oumuamua slynget videre ut i verdensrommet i en såkalt hyperbolsk bane.
’Oumuamuas hastighet innebærer at den ikke fanges i en bane rundt solen.
Farten gjør ’Oumuamua til gjest i solsystemet
Mens asteroider og kometer i gjennomsnitt har en hastighet på 70.000 km/t, er ’Oumuamua en skikkelig fartsdjevel med over 300.000 km/t.
Den høye hastigheten innebærer at den ikke var fanget i en bane rundt solen, men fortsatte ut av solsystemet etter å ha blitt avbøyd av solens tyngdekraft. Bortsett fra måner beveger alle andre objekter i solsystemet seg i mer eller mindre ellipseformede baner om solen.
Forskere trodde i lang tid at ’Oumuamua var en merkverdig komet. Men etter flere observasjoner sto det klart at ’Oumuamua ikke hadde den karakteristiske komaen til kometer.
Det er den kulen av fordampet is som kapsler inn kometen når dens iskalde overflaten varmes opp av solen. Det er komaen vi ser når vi ser en komet fra jorden.
På den bakgrunnen ble det konkludert at ’Oumuamua måtte være en asteroide. Men ’Oumuamua begynte plutselig å akselerere da den kom nærmere solen, og det er ikke normalt for en asteroide. Kometteorien kom derfor på igjen på bordet. I motsetning til asteroider kan kometer nemlig akselerere når overflaten av is fordamper. ’Oumuamuas manglende koma forble imidlertid fortsatt et mysterium.
Det samme gjaldt ’Oumuamuas form. Variasjoner i lysstyrke gjennom tid antyder at ’Oumuamua er avlang og omkring 10 ganger så lang som den er bred. Det er ikke tidligere observert et himmellegeme med slike proporsjoner, og ’Oumuamua er derfor på alle måter unik.
Forskere mener at Oumuamua har en karakteristisk sigarform, og at den er flere hundre meter lang.
Teoriene om ’Oumuamua
’Oumuamua forsvant ut av teleskopenes synsfelt i januar 2018, men forskere er fortsatt opptatt av det sigarformede himmellegemet, og hypotesene om ’Oumuamuas opprinnelse og eksistens dukker opp med jevne mellomrom.
Her er 3 av de mest vanlige teoriene:
1. ’Oumuamua er et solseil
I 2018 fremla astrofysiker Avi Loeb fra Havard Universityen teori om at Oumuamua kunne være et kunstig objekt, altså et objekt som ikke er skapt naturlig, men av en intelligent art. Han foreslo blant annet at ’Oumuamua kunne være romsøppel eller en form for solseil som via solens stråling kan skape framdrift.
Og alien-teorien får nå støtte fra helt ny forskning fra den 17. august 2020. Astrofysikerne fra Korea Astronomy and Space Science Institute mener at 'Oumuamuas manglende koma og hale må bety at den ikke kan være skapt av naturlige krefter.
De argumenterer for at 'Omuamua ikke kan være laget - helt eller delvis - av hydrogenmolekyler (H2), som noen forskere mener. Det skyldes at H2-objekter på sin reise fra sitt fødested til for eksempel et annet solsystem vil bli destruert av gass, støv, kosmisk og interstellar stråling og av termisk sublimering - prosessen der et materiale i fast form transformeres til gass, konkluderer de koreanske forskerne.
Andre forskere mener imidlertid at teorien om romvesener ikke holder, og at ’Oumuamua er et mystisk, men naturlig, objekt.
Stjernelys sender solseil på reise i rommet
Lys skyver i prinsippet på alt, og hvis objektet er lett nok, kan det skape framdrift til lange romreiser. Nasa og andre romfartsorganisasjoner har lenge eksperimentert med sonder drevet av solseil, og kanskje var ’Oumuamua nettopp et løsrevet solseil fra et fremmed romfartøy.
Lasere driver fartøyet
Kraftige lasere på hjemplaneten kan sette fart på solseilsfartøyet. Lys er partikler, fotoner, som gir seilet en ørliten dytt når de reflekteres, men siden det ikke er noen luftmotstand i det tomme rom, fortsetter fartøyet å akselerere og kan nå en veldig høy fart.
Reflektert lys skaper framdrift
Solseilet får ytterligere framdrift av lyset fra den lokale stjernen, og fartøyets retning kan endres ved å snu seilet slik at lyset treffer det fra en annen vinkel. Solceller skaffer energi til navigasjonen, slik at fartøyet kan reise i tusenvis av år uten en dråpe drivstoff.
Solseilet må være tynt og solid
Lyspartiklene kan formidle så lite bevegelsesenergi at seilet må være laget av et ekstremt lett materiale, helst 100 ganger tynnere enn papir. De solseilene som Nasa har konstruert, er for eksempel laget av plastfilmer dekket med aluminium.
2. ’Oumuamua er en aktiv asteroide
Våren 2020 pekte en internasjonal forskergruppe på at Oumuamua kan ha oppstått da et større objekt ble revet i stykker av en stjerne. Ifølge datasimuleringer kan en stjernes tidevannskrefter nemlig rive et objekt i stykker i avlange deler som nettopp minner om ’Oumuamuas karakteristiske sigarform.
Teorien kan også forklare hvorfor ’Oumuamua kunne akselerere.
Da ’Oumuamua ble revet løs, vil de fleste flyktige stoffene på ’Oumuamua, for eksempel vann, vært fordampet på grunn av den nærliggende stjernens varme. Det er imidlertid mulig at overskytende vann kan være fanget og bevart i ’Oumuamuas dypereliggende lag. Og da ’Oumuamua nærmet seg solen, kan varmen være nok til at depotet av vann nå fordamper og gir ’Oumuamua en dytt framover.
Forskerne kaller derfor ’Oumuamua for en aktiv asteroide.
3. ’Oumuamua er et rom-isfjell
I juni 2020 la amerikanske forskere fra University of Chicago og Yale University fram en ny teori – ’Oumuamua er verken en komet, en asteroide eller et alien-solseil, men et frossent stykke hydrogen, altså en type rom-isfjell.
Hypotesen bygger på sublimasjon, som er et kjemisk uttrykk for et stoffs overgang fra solid form til damp.
Når frossent hydrogen går fra solid form til damp, for eksempel på grunn av varme, kan det nemlig skape en akselerasjon. Prosessen vil være usynlig for teleskoper fordi sublimasjon av hydrogen ikke produserer eller reflekterer lys. Forskerne mener derfor at det forklarer hvorfor vi ikke kan se synlige tegn på ’Oumuamuas akselerasjon.
’Oumuamuas form kan også forklares med sublimasjon fordi prosessen langsomt vil erodere materiale og forme en tynn og avlang struktur. Forskerne bak teorien sammenligner ’Oumuamua med en såpe som starter med å være firkantet, men blir tynnere og mindre i takt med at den blir brukt.
’Oumuamua kan, ifølge forskerne, være dannet i en såkalt galaktisk molekylsky som blant annet består av frossent hydrogen, og som også danner grunnlag for dannelsen av stjerner.
Forskere vil besøke ’Oumuamua
Mens solsystemets planeter, asteroider og kometer beveger seg pent rundt solen i elliptiske baner, suste det interstellare objektet ’Oumuamua tvers igjennom i 2017 og nærmer seg Saturn på sin vei ut av solsystemet.
En gruppe britiske ingeniører har nå beregnet at det er teoretisk mulig å gi en sonde så høy fart på at den kan innhente den fremmede gjesten på et par tiår.
Ferden er døpt Project Lyra.
- Hastighet: 55,6 km/s
- Oppskyting: 2033?
- Ankomst til ’Oumuamua: 2052?