For bare tre tiår siden ante ikke astronomene om det fantes fremmede kloder i bane rundt andre stjerner enn solen.
Siden er mer enn 5000 av de fremmede planetene, også kalt eksoplaneter, blitt snappet opp av nye generasjoner av kraftige teleskoper, som for eksempel verdens største romteleskop, James Webb.
Astronomene vet at mange av planetene er ganske annerledes enn de vi kjenner fra vårt eget solsystem.
Men nå har de likevel oppdaget en eksoplanet så oppsiktsvekkende at de har gitt den tilnavnet «den forbudte planeten» fordi den simpelthen strider mot teoriene om hvordan planeter fødes.
Den nyoppdagede eksoplaneten, TOI-5205b, er en gasskjempe om lag på størrelse med Jupiter, som går i bane rundt en såkalt rød dvergstjerne som er den vanligste type av stjerne der ute. Det er det ikke noe underlig ved.
Det merkelige er derimot stjernens størrelse i forhold til planeten.
Vertsstjernen, TOI-5205, er nemlig bare så vidt fire ganger større enn gasskjempen, og har en masse som svarer til 40 prosent av massen på vår egen sol. Dessuten bruker eksoplaneten bare 1,6 dager på hver runde rundt den røde dvergen.
Se de ulike typene av eksoplaneter
Steinplaneter
Type: 4 prosent av de kjente eksoplanetene er omtrent på størrelse med vår egen planet. Akkurat som jorden består de sannsynligvis av en metallkjerne omgitt av stein, og på overflaten kan de ha kontinenter og hav.
Størrelse: Mindre enn 1,25 ganger jordens diameter og under tre ganger jordens masse.
Mulighet for liv: Med den rette atmosfæren kan jordlignende steinplaneter i den beboelige sonen ha liv.
Superjordkloder
Type: 31 prosent av eksoplanetene er større enn jorden, men mindre enn Neptun. Såkalte superjordklodene kan være steinkloder, kanskje med dype hav, men det er også mulig at de hovedsakelig består av gass.
Størrelse: Fra 1,25 til to ganger jordens diameter og fra tre til ti ganger jordens masse.
Mulighet for liv: Hvis superjordklodens atmosfære ikke er altfor tykk, kan det være liv på den, eventuelt i et stort hav.
Isgiganter
Type: 35 prosent av eksoplanetene minner om Uranus og Neptun, i hvert fall i størrelse. De kan ha en kjerne av metall og stein, en mantel av metan, vann og ammoniakk og en tett
atmosfære dominert av hydrogen og helium.
Størrelse: Fra to til seks ganger jordens diameter og fra ti til 40 ganger jordens masse.
Mulighet for liv: I den tette atmosfæren er trykket så høyt at livet ikke har de store sjansene her.
Gassplaneter
Type: 30 prosent av eksoplanetene er gasskjemper som Saturn eller Jupiter. De består mest av hydrogen og helium som i planetenes indre er flytende på grunn av det høye trykket.
Størrelse: Mer enn seks ganger jordens diameter og over 40 ganger jordens masse.
Mulighet for liv: Uten en fast overflate og flytende vann har livet dårlige vilkår, men gasskjempene kan ha store måner der det kan være liv.
Det er en av de første gang forskerne har oppdaget en så stor planet i bane rundt en så liten rød dvergstjerne. Og oppdagelsen strider med de teoriene om planetfødsler forskerne har brukt så langt.
Forsker: «Burde ikke eksistere»
Planeter fødes i en skive av støv og gass som omgir unge stjerner. En planet som TOI-5205b skulle ifølge teoriene dannes ved at materiale som svarer til om lag 10 jordmasser samles opp og danner en massiv kjerne som senere feier opp en stor mengde gass for å forme den endelige planeten.
Men ingen av delene burde være til stede rundt denne røde dvergstjernen.
«TOI5205b er en utfordring for det vi vet om skivene der disse planetene fødes», forteller Shubham Kanodia, som er forskningsleder bak studien i en pressemelding.
Han forklarer at det neppe er nok steinmateriale i skiven rundt den røde dvergstjernen til å forme planetens massive kjerne. For det andre burde skiven rundt stjernen ha fordampet før kjernen var formet – noe som også burde gjøre det umulig å danne en gasskjempe som TOI-5205b.
«Den ble likevel skapt, til tross for disse hindringene, og TOI-5205b burde rett og slett ikke eksistere ut fra vår nåværende forståelse av planetdannelse – det er en «forbudt» planet», forklarer forskeren.