Bølger fra lavereliggende luftlag kan ofte danne strukturer i natthimmelglød. 

© Y. Beletsky (LCO)/ESO

Nattehimmelen gløder etter intens solstråling

I natt kan du oppleve stjernehimmelen gløde med røde og grønne farger – et tegn på at molekylene i atmosfæren roer seg ned etter over dagens bombardement med solstråler.

5. november 2018 av Jesper Grønne

Lysfenomenet natthimmelglød – airglow – består av et tynt, lysende lag i horisonten, som kan ha ulike farger. 

Under gunstige forhold kan du se fenomenet med det blotte øye.

Natthimmelglød oppstår fordi den intense strålingen fra sola kan splitte opp luft­molekyler i løpet av dagen. 

Når de finner sammen igjen om natten, sender de ut en svak glød, som gjør at nattehimmelen aldri er helt svart. 

Luftlag gir forskjellige farger 

Den grønne gløden stammer fra oksygen i omkring 80 kilometers høyde. 

En anelse høyere oppe, i om lag 95 kilometers høyde, vil oksygenet produsere en svak, blålig glød. 

I en større høyde, 200–300 kilometer oppe, lyser oksygenet rødt. Lenger nede – i omkring 80–90 kilometers høyde – kan molekyler av oksygen og hydrogen også gi en rød farge. Gulaktig glød stammer fra natrium. 

Slik gjør du

  • Vil du se natthimmelglød, må du oppholde deg et mørkt sted omkring nymåne 7. november. Du bør gå ut minst en time etter solnedgang, så kan du se fenomenet natten igjennom. 

  • Du opplever lettest fenomenet hvis du ser opp mot omkring 20 grader over horisonten. Det gjør at du ser igjennom et tykkere lag, sammenlignet med hvis du ser rett opp. 

  • Vil du fotografere fenomenet, trenger du lang eksponering, for eksempel 30 sekunder. Kameraet kan da gjengi fargene og strukturene på
    himmelen mer nøyaktig enn øyet klarer. 

Gå på oppdagelsesferd i universet

Natthimmelglød er bare ett av de fenomenene som dukker opp på nattehimmelen i år.

Hvis du klør etter å oppleve universets vidundere, kan du nå skaffe deg den ultimate startpakken:

  • En kraftig kikkert for å utforske solsystemet.
  • En guide til stjernehimmelen i 2018, slik at du vet når du skal kikke og når.
  • To utgaver av Illustrert Vitenskap som forteller deg hva du skal holde øye med.

Du kan blant annet peke kikkerten mot stjernebildet Orion og se den røde supergiganten Betelgeuse senere i år – det kan være siste sjanse for å se den enorme stjernen, for den vil snart eksplodere i en supernova.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: