Siden 2012 har NASAs romsonde Curiosity hatt som oppgave å utforske Gale-kratret på Mars, som har vist tegn på at det en gang fantes vann her.
I 2021 støtte den rullende roboten på noen sprekker som gikk minst ti centimeter ned i overflaten.
Sprekker som nå kan avsløre mye om planetens fortid.
Selv om det tidligere er observert slike sprekker på Mars, var mønstrene i disse sekskantede.
Når gjørme tørker, danner den normalt et firkantet mønster, men når den gjennomgår en gjentatt syklus der den tørker, utsettes for fuktighet og tørker igjen, danner den et sekskantet mønster.
Ifølge forskerne som står bak en ny studie, tyder mønstrene derfor på at Mars en gang hadde tørre og våte årstider, akkurat som vi har på jorden i dag.
Vann og tørke gir grunnlag for liv
Ifølge forskere fra CNRS, Frankrikes nasjonale vitenskapssenter, kan en slik klimasyklus ha skapt gunstige forhold for liv på Mars i planetens fortid.
Veksling mellom våte og tørre forhold bidrar til å kontrollere konsentrasjonen av de nødvendige kjemikaliene som danner såkalte polymerer.
Curiosity har tatt dette nærbildet av de sekskantede mønstrene. Forskerne tror at de ble dannet av vekslende våte og tørre perioder på Mars for mer enn tre milliarder år siden.
Polymerer er lange kjeder av karbonbaserte molekyler. Dette omfatter nukleinsyrer, som er en av livets kjemiske byggesteiner – i hvert fall på jorden.
«Sykluser med skiftende vann- og tørkeforhold er nyttige og kanskje til og med nødvendige for den molekylære evolusjonen som kan føre til liv. Dette er det første håndfaste beviset på at klimaet på Mars hadde slike regelmessige, jordlignende våt-tørr-sykluser som kan bidra til liv, sier studiens hovedforfatter William Rapin, planetforsker ved CNRS.
Våt-tørr-sykluser er imidlertid ikke det eneste som trengs for å danne livets byggesteiner. Det er også nødvendig med den rette atmosfæriske og mineralske sammensetningen.
Vi vet ennå ikke om Mars hadde dem.
Og at byggesteinene finnes, betyr ikke nødvendigvis at de noen gang vil bli til liv.