Melkeveien har mindre materie enn antatt
Astronomer har funnet kilde til mystiske korte radioglimt som samtidig viser at Melkeveien har langt mindre materie enn vi har trodd.
Studier av såkalte korte radioglimt har overrasket astronomer ved å vise at Melkeveien består av langt mindre materie enn tidligere beregnet.
Siden de første gang ble oppdaget i 2007, har såkalte korte radioglimt, også kjent FRB-er (Fast Radio Bursts), vært litt av en gåte for astronomer.
Etter hvert har forskernes antenner blitt kraftigere, og flere hundre korte radioglimt er fanget opp.
Nå har astronomer ved California Institute of Technology i USA finstudert et kort radioglimt fra en nær galakse. Det skriver de i en pressemelding.
Samtidig viser studien, som er utgitt i The Astrophysical Journal, til forskernes store overraskelse at vår egen galakse, Melkeveien, har langt mindre materie enn tidligere antatt.
Som å lyse gjennom tåke
Astronomene har undersøkt et kort radioglimt som ble fanget opp i mars 2022 av det kraftige radiointerferometeret Deep Synoptic Array i California.
Den spesialbygde teleskopantennen kunne spore det korte radioglimtet tilbake til en spiralgalakse som kalles IRAS 02044+7048, og som ligger rundt 163 millioner lysår fra jorden.
Ved å undersøke det korte radioglimtets avstand og retning kunne forskerne måle hvor mye signalet hadde spredt seg før det kom fram til antennen.
Nærmere bestemt ga det astronomene mulighet til å regne ut hvor mye materie radiosignalet hadde passert på reisen.
Ut ifra det kunne forskerne beregne hvor mye materie det er i den skyen av støv og gass som omkranser galaksen vår.
Forskergruppen sammenligner det med å lyse med en lommelykt for å finne ut hvor tykk tåke er.
Det er mange som mener at korte radioglimt sendes ut fra magnetarer som på illustrasjonen. Slike nøytronstjerner har de sterkeste magnetfeltene vi kjenner til i universet.
Korte radioglimt
Korte radioglimt er lynraske radiosignaler fra det dype rommet som varer bare noen få millisekunder. Noen dukker bare opp én gang, mens andre gjentas i en tilfeldig eller fast rytme.
Hva det er som forårsaker dem, er fortsatt et mysterium. Den vanligste teorien er at de kommer fra såkalte magnetarer, som er nøytronstjerne med et magnetfelt som er flere billioner ganger så sterkt som magnetfeltet til jorden.
Mye mindre solmasse
Til sin store overraskelse oppdaget forskerne at Melkeveien er mindre enn 100 milliarder solmasser. Tidligere har 580 milliardene solmasser vært et vanlig anslag.
Melkeveien veier altså under 60 prosent av gjennomsnittet for galakser.
Melkeveien er omgitt av en såkalt halo som består av støv og gass, som på illustrasjonen. Det er ved å beregne hvordan korte radioglimt har spredt seg gjennom denne tåken, at astronomene har kunnet regne ut Melkeveiens masse.
Selv om resultatet er overraskende, støtter det samtidig en populær hypotese om at materie ofte slynges ut av galakser. Dette skjer på grunn av stjernevinder, supernovaer og supermassive svarte hull.
Akkurat nå er bare 63 av 110 antenner ved Deep Synoptic Array i bruk, og snart får observatoriet følge av 2000 antenner som vil gi oss mer kunnskap om korte radioglimt og massen til galakser.
Det er med disse DSA-110-radioantennene (Deep Synoptic Array) i California i USA forskerne har kunnet fange opp de korte radioglimtene.