Melkeveien har mindre materie enn antatt
Astronomer har funnet kilde til mystiske korte radioglimt som samtidig viser at Melkeveien har langt mindre materie enn vi har trodd.
Studier av sÄkalte korte radioglimt har overrasket astronomer ved Ä vise at Melkeveien bestÄr av langt mindre materie enn tidligere beregnet.
Siden de fÞrste gang ble oppdaget i 2007, har sÄkalte korte radioglimt, ogsÄ kjent FRB-er (Fast Radio Bursts), vÊrt litt av en gÄte for astronomer.
Etter hvert har forskernes antenner blitt kraftigere, og flere hundre korte radioglimt er fanget opp.
NĂ„ har astronomer ved California Institute of Technology i USA finstudert et kort radioglimt fra en nĂŠr galakse. Det skriver de i en pressemelding.
Samtidig viser studien, som er utgitt i The Astrophysical Journal, til forskernes store overraskelse at vÄr egen galakse, Melkeveien, har langt mindre materie enn tidligere antatt.
Som Ä lyse gjennom tÄke
Astronomene har undersĂžkt et kort radioglimt som ble fanget opp i mars 2022 av det kraftige radiointerferometeret Deep Synoptic Array i California.
Den spesialbygde teleskopantennen kunne spore det korte radioglimtet tilbake til en spiralgalakse som kalles IRAS 02044+7048, og som ligger rundt 163 millioner lysÄr fra jorden.
Ved Ä undersÞke det korte radioglimtets avstand og retning kunne forskerne mÄle hvor mye signalet hadde spredt seg fÞr det kom fram til antennen.
NÊrmere bestemt ga det astronomene mulighet til Ä regne ut hvor mye materie radiosignalet hadde passert pÄ reisen.
Ut ifra det kunne forskerne beregne hvor mye materie det er i den skyen av stÞv og gass som omkranser galaksen vÄr.
Forskergruppen sammenligner det med Ä lyse med en lommelykt for Ä finne ut hvor tykk tÄke er.
Det er mange som mener at korte radioglimt sendes ut fra magnetarer som pÄ illustrasjonen. Slike nÞytronstjerner har de sterkeste magnetfeltene vi kjenner til i universet.
Korte radioglimt
Korte radioglimt er lynraske radiosignaler fra det dype rommet som varer bare noen fÄ millisekunder. Noen dukker bare opp én gang, mens andre gjentas i en tilfeldig eller fast rytme.
Hva det er som forÄrsaker dem, er fortsatt et mysterium. Den vanligste teorien er at de kommer fra sÄkalte magnetarer, som er nÞytronstjerne med et magnetfelt som er flere billioner ganger sÄ sterkt som magnetfeltet til jorden.
Mye mindre solmasse
Til sin store overraskelse oppdaget forskerne at Melkeveien er mindre enn 100 milliarder solmasser. Tidligere har 580 milliardene solmasser vĂŠrt et vanlig anslag.
Melkeveien veier altsÄ under 60 prosent av gjennomsnittet for galakser.
Melkeveien er omgitt av en sÄkalt halo som bestÄr av stÞv og gass, som pÄ illustrasjonen. Det er ved Ä beregne hvordan korte radioglimt har spredt seg gjennom denne tÄken, at astronomene har kunnet regne ut Melkeveiens masse.
Selv om resultatet er overraskende, stÞtter det samtidig en populÊr hypotese om at materie ofte slynges ut av galakser. Dette skjer pÄ grunn av stjernevinder, supernovaer og supermassive svarte hull.
Akkurat nÄ er bare 63 av 110 antenner ved Deep Synoptic Array i bruk, og snart fÄr observatoriet fÞlge av 2000 antenner som vil gi oss mer kunnskap om korte radioglimt og massen til galakser.
Det er med disse DSA-110-radioantennene (Deep Synoptic Array) i California i USA forskerne har kunnet fange opp de korte radioglimtene.