Melkeveien har mindre materie enn antatt

Astronomer har funnet kilde til mystiske korte radioglimt som samtidig viser at Melkeveien har langt mindre materie enn vi har trodd.

mælkevejen

Studier av såkalte korte radioglimt har overrasket astronomer ved å vise at Melkeveien består av langt mindre materie enn tidligere beregnet.

© NASA

Siden de f√łrste gang ble oppdaget i 2007, har s√•kalte korte radioglimt, ogs√• kjent FRB-er (Fast Radio Bursts), v√¶rt litt av en g√•te for astronomer.

Etter hvert har forskernes antenner blitt kraftigere, og flere hundre korte radioglimt er fanget opp.

Nå har astronomer ved California Institute of Technology i USA finstudert et kort radioglimt fra en nær galakse. Det skriver de i en pressemelding.

Samtidig viser studien, som er utgitt i The Astrophysical Journal, til forskernes store overraskelse at vår egen galakse, Melkeveien, har langt mindre materie enn tidligere antatt.

Som å lyse gjennom tåke

Astronomene har unders√łkt et kort radioglimt som ble fanget opp i mars 2022 av det kraftige radiointerferometeret Deep Synoptic Array i California.

Den spesialbygde teleskopantennen kunne spore det korte radioglimtet tilbake til en spiralgalakse som kalles IRAS 02044+7048, og som ligger rundt 163 millioner lysår fra jorden.

Ved √• unders√łke det korte radioglimtets avstand og retning kunne forskerne m√•le hvor mye signalet hadde spredt seg f√łr det kom fram til antennen.

Nærmere bestemt ga det astronomene mulighet til å regne ut hvor mye materie radiosignalet hadde passert på reisen.

Ut ifra det kunne forskerne beregne hvor mye materie det er i den skyen av st√łv og gass som omkranser galaksen v√•r.

Forskergruppen sammenligner det med å lyse med en lommelykt for å finne ut hvor tykk tåke er.

magnetar illustration

Det er mange som mener at korte radioglimt sendes ut fra magnetarer som p√• illustrasjonen. Slike n√łytronstjerner har de sterkeste magnetfeltene vi kjenner til i universet.

© NASA’s Goddard Space Flight Center/Chris Smith (USRA)

Korte radioglimt

Korte radioglimt er lynraske radiosignaler fra det dype rommet som varer bare noen få millisekunder. Noen dukker bare opp én gang, mens andre gjentas i en tilfeldig eller fast rytme.

Hva det er som for√•rsaker dem, er fortsatt et mysterium. Den vanligste teorien er at de kommer fra s√•kalte magnetarer, som er n√łytronstjerne med et magnetfelt som er flere billioner ganger s√• sterkt som magnetfeltet til jorden.

Mye mindre solmasse

Til sin store overraskelse oppdaget forskerne at Melkeveien er mindre enn 100 milliarder solmasser. Tidligere har 580 milliardene solmasser vært et vanlig anslag.

Melkeveien veier altså under 60 prosent av gjennomsnittet for galakser.

mælkevejen halo

Melkeveien er omgitt av en s√•kalt halo som best√•r av st√łv og gass, som p√• illustrasjonen. Det er ved √• beregne hvordan korte radioglimt har spredt seg gjennom denne t√•ken, at astronomene har kunnet regne ut Melkeveiens masse.

© NASA/CXC/M.Weiss/Ohio State/A Gupta et al

Selv om resultatet er overraskende, st√łtter det samtidig en popul√¶r hypotese om at materie ofte slynges ut av galakser. Dette skjer p√• grunn av stjernevinder, supernovaer og supermassive svarte hull.

Akkurat n√• er bare 63 av 110 antenner ved Deep Synoptic Array i bruk, og snart f√•r observatoriet f√łlge av 2000 antenner som vil gi oss mer kunnskap om korte radioglimt og massen til galakser.

DSA-110-antenne

Det er med disse DSA-110-radioantennene (Deep Synoptic Array) i California i USA forskerne har kunnet fange opp de korte radioglimtene.

© DSA/G. Hallinan