For første gang har forskere funnet kilden til et av de mystiske radioglimtene som i over 13 år har gitt astronomene grå hår i hodet.
I 2007 ble den første såkalte FRB – fast radio burst – oppdaget, og senere er dusinvis av dem blitt registrert, men uten at astronomene har kunnet finne ut hvor de kommer fra.
Glimt på tvers av galaksen
Et magnetar i Melkeveien er avslørt som kilden til et FRB – et ultrasterkt glimt av radiostråling.
Stråling viser magnetar
Magnetaren SGR 1935+2154 er kjent som kilde til både røntgenstråling (gul) og gammastråling (rød).
Radioglimt sendes av sted
Ukjente prosesser skaper et FRB (blå). Det varer bare et millisekund, men bruker 30 000 år på å nå jorden.
Avsenderen avsløres
FRB-en måles av radioteleskopet CHIME i Canada. Strålingens retning viser at magnetaren er kilden.
De ultrakorte, men ekstremt sterke glimene av radiostråling har hittil blitt lokalisert til galakser som ligger millioner eller milliarder av lysår unna, men forskerne har ikke hatt noen klare indikasjoner på hvilke objekter de sendes ut fra.
Radiokilde er 30 000 lysår unna
Det har endret seg nå. Astronomer ved radioteleskopet CHIME i Canada har fanget opp et FRB og lokalisert det til et såkalt magnetar ved navn SGR 1935+2154, som ligger i vår egen galakse bare 30 000 lysår unna.
Magnetarer er en spesiell type nøytronstjerner som oppstår når en stjerne brenner ut og eksploderer som supernova.
Magnetarer er en spesiell type nøytronstjerner med ultrasterke magnetfelt – ofte med en styrke som er en billiard ganger sterkere enn på jorden.
Alle nøytronstjerner har kraftige magnetfelt rundt seg, ofte billioner ganger sterkere enn på jorden, men hos om lag hver tiende av dem er det ytterligere 1000 ganger sterkere. Derfor har de fått sin egen kategori – magnetarer.
Prosessen bak en FRB er fortsatt ukjent
Astronomer har tidligere sett røntgen- og gammastråling fra magnetarer, men FRB-en fra magnetaren i Melkeveien var mye sterkere. Det varte under et millisekund, men svarte i energi til et halvt minutts radiostråling fra solen.
Oppdagelsen av en konkret kilde til et FRB gir astronomene muligheter for å utforske hva slags prosesser som utløser dem – og finne ut hvorfor noen kilder gjentar utbruddet sitt med jevne mellomrom.
