En sensommerdag i 1977 treffer en rekke av radiobølger teleskopet ved The Ohio State University i USA. De er så kraftige at astronomer i hele verden straks slipper det de har i hendene, for plutselig virker det ikke urealistisk å si: Kanskje er vi ikke alene i universet.
Ikke noe signal har senere kunnet måle seg med dette.
I løpet av årene har mange forskere forsøkt å forklare opprinnelsen til signalet. Kom det fra en avansert sivilisasjon? Eller var forklaringen mer «kjedelig»?
Jerry Ehman, som først oppdaget signalet, mente opprinnelig at det var sendt fra jorden og reflektert tilbake av en bit romskrot. Astronomen Antonio Paris foreslo i 2017 at signalet kom fra de to kometene 266P/Christensen og 335P/Gibbs. Begge hypoteser er nå avvist av astronomene.
Så jakten fortsetter – også for amatørastronomen Alberto Caballero, som har undersøkt hvor vi egentlig skal rette teleskopene våre hvis vi vil avgjøre om signalet virkelig kom fra intelligente romvesener.
«Det er bare gjort noen få forsøk på å bestemme det nøyaktige stedet signalet kom fra, siden det er veldig vanskelig», skriver Caballero i sin artikkel.
Han har kryssjekket det 45 år gamle signalet med de nyeste kartleggingene av Melkeveien.
Det er bare gjort noen få forsøk på å bestemme det nøyaktige stedet signalet kom fra, siden det er veldig vanskelig. Alberto Caballero, amatørastronom
Og studien peker i en bestemt retning: et solsystem 1801 lysår fra jorden.
Signal fikk forsker til å si «wow!»
- august 1977 fanget det amerikanske teleskopet Big Ear i Ohio opp et radiosignal som var 30 ganger så kraftig som bakgrunnsstøyen.
Astronomen Jerry Ehman, som arbeidet ved Big Ear, gikk møysommelig gjennom utskriftene av data fra teleskopet. Da han så det kraftige utslaget i tallene, markerte han dem og noterte med rød kulepenn et ord i marginen: «Wow!»
Dermed var tilnavnet «Wow!-signalet» født, og jakten på signalets opprinnelse var i gang.
Det har aldri lyktes. Men det stanset ikke amatørastronomen Alberto Caballero fra å engasjere seg.
Han koordinerer prosjektet Habitable Exoplanet Hunting Project, et verdensomspennende nettverk av teleskoper bemannet av amatørastronomer som finstuderer ti stjerner i jordens nabolag for å finne spor etter planeter som kan ha liv.
Det kan godt finnes liv andre steder enn på kloden vår, forklarer Caballero i et intervju med organisasjonen Astronomy For Change.
«Jorden er ikke nødvendigvis den beste eller mest velegnede planeten for liv i universet», mener han.
I 1977 fanget astronomen Jerry Ehman opp et kraftig radiosignal fra stjernebildet Skytten. Han markerte sekvensen og skrev «wow!» i margen.
I 2020 bestemte Caballero seg for å undersøke det legendariske wow!-signalet. Resonnementet hans var at vi nå hadde mye mer kunnskap om stjernene i galaksen, og at denne nye kunnskapen kanskje kunne løse gåten.
Resultatet hans fikk astronomer i hele verden til å spisse ørene.
Teleskop finner 1,3 milliarder stjerner
Alberto Caballero begynte studiene av wow!-signalet med å gjennomgå datasettene fra 1977.
Big Ear-teleskopet som fanget opp wow!-signalet, besto av en 103 meter lang og 33 meter høy antenneskål som fanget opp signaler som ble reflektert av et gitter.
På veien fra gitteret til mottakerskålen ble potensielle radiosignaler sendt gjennom en forsterkerenhet som besto av to separate deler.
Det var ikke mulig å fastslå hvilken av de to delene wow!-signalet hadde kommet gjennom, og derfor sto forskerne med to utsnitt av stjernehimmelen der signalet kan ha kommet fra.
To kosmiske høystakker.
Big Ear-teleskopet ved The Ohio State University i USA fanget opp det hittil kraftigste uforklarte radiosignalet fra verdensrommet som astronomene kjenner til.
Men Caballero hadde noe astronomene ikke hadde i 1977: Gaia-teleskopet.
Gaia ble sendt ut i verdensrommet i 2013. Siden den gang har det to tonn tunge teleskopet katalogisert 1,3 milliarder stjerner i Melkeveien.
Og med den databasen gikk Caballero i gang med å se nærmere på stjernene i de to Big Ear-utsnittene av stjernehimmelen.
Han arbeidet etter den logikken at det er størst sannsynlighet for å finne høytstående sivilisasjoner på planeter som går i bane rundt stjerner som ligner vår egen sol. Noen forskere mener at vi bør konsentrere oss om større – eller mindre – stjerner, men stjerner som ligner solen, er interessante blant annet fordi forskning har vist at det kan være jordlignende planeter i bane rundt om lag halvparten av dem.
Derfor snevret Caballero søket inn til stjerner med størrelse, temperatur og lyssammensetning omtrent som solen.
Jorden er ikke nøvendigvis den beste eller mest velegnede planeten for liv i universet. Alberto Caballero, amatørastronom
Da han hadde gjennomgått databasen, kom han fram til et resultat: én stjerne passet til beskrivelsen.
Intelligent liv kan bruke hydrogen
1801 lysår fra jorden finnes stjernen med navnet 2MASS 19281982–2640123.
Radiusen er 99,7 prosent av solens, som er 696 000 kilometer, og overflatetemperaturen på om lag 5510 grader er bare om lag 10 grader varmere enn vår egen stjerne. Lysstyrken er 1,0007 ganger det solen har – altså nesten likt.
Og ikke minst befinner stjernen seg innenfor et av de to mulige områdene som Big Ear-teleskopet i 1977 kan ha mottatt wow!-signalet fra.
Hvis vi vil finne kilden til wow!-signalet – og avgjøre om det kom fra en høytstående sivilisasjon – er det altså opplagt å zoome inn på 2MASS 19281982–2640123.
Teleskop besvarte 45 år gammel gåte
1. 72 sekunder forbløffet verden
Big Ear-teleskopet fanget opp det berømte radiosignalet kjent som wow!-signalet i 1977. Signalet kom fra ett av de to markerte områder på stjernehimmelen som Big Ear var rettet mot da observasjonen fant sted.
2. Teleskop har kartlagt 1,3 milliarder stjerner
Romteleskopet Gaia har observert 1,3 milliarder stjerner i Melkeveien og ut fra observasjonene skapt et samlet stjernekart. Alberto Caballero har sjekket stjernekartet mot de to utsnittene som Big Ear observerte.
3. Stjerne oppfyller solkriterier
Caballero lette i datasettet sitt etter stjerner som i lysstyrke, størrelse og overflatetemperatur er nesten identiske med solen. Bare én stjerne oppfylte alle kriteriene: 2MASS 19281982–2640123.
Neste skritt i jakten på wow!-signalets avsender er å finstudere 2MASS 19281982-2640123-systemet, og det kan astronomene gjøre med nye teleskoper som kan observere langt flere detaljer enn Big Ear kunne på 1970-tallet.
For eksempel er Caballero i kontakt med prosjektet Breakthrough Listen, som lytter etter radiosignaler med fire store radioteleskoper spredt rundt om i verden.
Og han har også nevnt mulighetene for å bruke det framtidige teleskopet SKA, som blir verdens største radioteleskop, til å følge opp wow!-signalet – og kanskje fange opp et nytt signal med samme styrke.
Men hvis det virkelig finnes liv på en eller flere planeter rundt stjernen, og dette livet viser seg å stå bak wow!-signalet – kan vi da ta opp tråden fra 1977 og begynne en samtale?
Det kommer an på om vi «snakker samme språk» som potensielle intelligente livsformer der ute.
Allerede i 1959 framsatte fysikerne Giuseppe Cocconi og Philip Morrison teorien om at intelligente romvesener sannsynligvis vil kommunisere ved hjelp av hydrogen, det mest utbredte grunnstoffet i universet.
Når elektroner skifter energinivåer i hydrogenatomer, sender atomene ut radiobølger i frekvensen 1420 megahertz, noe som gir en bølgelengde på 21 centimeter.
Derfor kan nettopp denne frekvensen og bølgelengden betraktes som den mest sannsynlige «linjen» som livsformer i universet vil bruke til å kommunisere med.
Av samme grunn er frekvensen reservert for astronomiske observasjoner og er beskyttet etter anbefaling fra Den internasjonale astronomiske unionen beskyttet: Det er forbudt å sende ut signaler på frekvensen siden det kan forstyrre astronomiske observasjoner.
Det var nettopp på frekvensen 1420 megahertz at wow!-signalet nådde jorden. Så hvis vi vil kontakte en potensiell avsender, bør vi rette en radiosender mot 2MASS 19281982–2640123 og stille den inn på samme frekvens.
