Shutterstock & Lotte Fredslund
alien kontakt2

Utrolig teori: Romvesener sender kvantesignaler til oss

I flere tiår har forskere brukt teleskoper til å lytte etter radiosignaler fra skapninger fra verdensrommet. Men kanskje kontakter de oss på mye mer avanserte måter. Se hvordan astronomene kommer på sporet av intelligent liv med laserlys og superdatamaskiner.

Jakten på liv i verdensrommet har lenge vært basert på én dominerende tanke: Hvis det finnes intelligente vesener i verdensrommet, bruker de sannsynligvis radiobølger til å sende signaler ut i universet.

I flere tiår har håpefulle forskere bemannet store radioteleskoper for å fange inn mulige meldinger fra romvesener.

Men kanskje har vi lyttet etter feil signaler. Forskere mener nå at alt fra kvantekodede røntgenbølger til skvulpinger i selve romtiden kan brukes til å sende meldinger på tvers av det galaktiske nabolaget vårt.

Her får du fem avanserte kommunikasjonsformer romvesener kan bruke til å komme i kontakt med oss.

Spøkelsepartikler

detektor under jorden

Store detektorer under bakken fanger opp såkalte nøytrinoer. Astronomer tror at romvesener kan sende signaler ved å framstille partiklene i enorme akseleratorer.

© Roy Kaltschmidt/Lawrence Berkeley National Laboratory

Usynlige partikler kan inneholde livstegn

Hvert eneste sekund suser omkring 100 000 milliarder partikler som kalles nøytrinoer, gjennom kroppen din uten at du legger merker til det. Nøytrinoene er nemlig så små som elektroner, men har ingen elektrisk ladning slik at de kan passere helt uhindret gjennom alt mulig.

Derfor mener forskere at de små «spøkelsespartiklene» kan brukes av en intelligent sivilisasjon til å sende meldinger ut i verdensrommet med en såkalt nøytrinostråle.

Siden nøytrinoer ikke blir bremset av noe, vil potensielle meldinger heller ikke gå tapt. Ulempen er at den samme egenskapen gjør partiklene veldig vanskelige å fange opp med måleinstrumenter.

Nøytrinoer blir blant annet dannet inne i stjerner som solen i forbindelse med radioaktiv nedbryting, men de kan også framstilles kunstig her på jorden i atomkraftverk og i partikkelakseleratorer.

Nøytrinodetektorer blir vanligvis bygd under bakken for å isolere dem fra andre partikler fra verdensrommet som kunne forstyrre forsøket på å fange opp spøkelsespartiklene.

Laserlys

teleskopanlæg i natur

Forskere vil holde øye med potensielle meldinger fra romvesener i form av laserlys, blant annet ved hjelp av teleskopanlegget VERITAS.

© VERITAS

Laser kan være SMS fra romvesener

Siden den første fungerende laseren ble bygd i 1960, har teknologien gått sin seiersgang i alt fra optiske harddisker, fiberbasert internett og sensorer til selvkjørende biler.

Derfor er det nærliggende å tro at en avansert fremmed sivilisasjon også bruker teknologien – kanskje til og med til å sende data over store avstander gjennom verdensrommet.

På samme måte som laserpulser kan brukes til å sende digitale data gjennom fiberoptiske kabler, kan de nemlig brukes til kommunikasjon gjennom vakuumet i universet.

Og lasere kan også drive såkalte solseil som skyver romfartøy fram gjennom kosmos ved hjelp av strålingstrykket fra lys.

Hvis romvesener allerede har bygd laserdrevne solseil, vil de sannsynligvis kunne oppdages fra jorden.

Det er for eksempel det forskningsprogrammet LaserSETI prøver på. Der bruker man kameraer i California og på Hawaii til å lete etter laserlys på nattehimmelen over Stillehavet.

Gravitasjonsbølger

tyngdebølger guld

Noen forskere mener at romvesener kan innkode meldinger i små forskyvninger i selve romtiden – gravitasjonsbølger.

© Henze/NASA

Romvesener sender signaler med gravitasjonsbølger

Gravitasjonsbølger er et av fenomenene som Albert Einstein har forutsagt: Bølgene er små krusninger i selve romtiden. De sprer seg ut i hele universet og strekker ut selve verdensrommet når de passerer.

I 2015 ble gravitasjonsbølgenes eksistens endelig bekreftet av Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory, LIGO, som registrerte en liten skvulping i romtiden som oppsto da to svarte hull støtte sammen for om lag 1,3 milliarder år siden.

Ifølge beregninger gjennomført av en internasjonal forskergruppe i 2019, vil et legeme med masse omtrent som gasskjempen Jupiter, altså om lag 318 ganger jordens masse, danne gravitasjonsbølger hvis det går i bane rundt det svarte hullet i sentrum av Melkeveien.

Bølgene ville ikke se ut som de som oppstår når svarte hull støter sammen. De ville komme med en hyppighet og taktfasthet som ville avsløre dem som skapt av intelligente vesener.

Og bølgene ville vi kunne fange opp her på jorden ved hjelp av detektorer som LIGO.

Spionsonder

rumskib i rummet

Kanskje finnes det allerede fremmede romfartøyer et sted i solsystemet som overvåker oss og tar kontakt når tiden er inne.

© Shutterstock

Spionsonder overvåker planeter med potensial for liv

De store avstandene i universet gjør det upraktisk å føre en samtale mellom ulike sivilisasjoner. Det tar rett og slett så lang tid å vente på svar at en intelligent sivilisasjon kan ha dødd ut i mellomtiden.

I 1960 foreslo den amerikanske Stanford-forskeren R.N. Bracewell derfor at avanserte sivilisasjoner ville sende ut romsonder i håp om å finne planeter med intelligent liv.

Hvis en slik såkalt Bracewell-sonde hadde funnet solsystemet vårt, vil den ha gått i bane rundt solen.

Herfra vil den så etter hvert sende ut et signal som vi kan fange opp med vanlig radioteknologi.

Professor Bracewell mente at sondene ville frakte med seg en stor mengde informasjon om sin egen sivilisasjon samt en kraftig datamaskin som er i stand til å inngå i en dialog med den nyoppdagede sivilisasjonen.

En Bracewell-sonde kan observeres av teleskoper her på jorden fordi den vil bevege seg på en annen måte enn andre gjenstander i solsystemet.

Kvantesignaler

kvantecomputer

Dagens kvantedatamaskiner er komplekse maskiner som må kjøles ned til nær det absolutte nullpunktet for å fungere.

© Google

Kvantefysikk sender meldinger raskt og i hemmelighet

I en vanlig datamaskin kan den grunnleggende informasjonsenheten, en bit, kort fortalt være enten 1 eller 0, av eller på. Men i en kvantedatamaskin kan en bit også være en kombinasjon av 1 og 0. Derfor kan hver bit representere mer informasjon, og av samme grunn kan en kvantedatamaskin utføre mye mer komplekse beregninger enn en vanlig datamaskin.

Problemet med kvantedatamaskiner er at kvantebits veldig lett blir forstyrret og ødelagt av støy. Fenomenet kalles dekoherens og er samtidig den egenskapen som gjør det mulig å sende data veldig trygt, for hvis en uvedkommende – for eksempel en hacker – forsøker å se data kodet som kvantebits, blir de automatisk gjort uleselige.

En annen potensiell fordel med kvantebits er at de kan flytte informasjon lynraskt over kosmiske avstander.

Forskere ved universitetet i Edinburgh har bevist med matematiske formler at en intelligent sivilisasjon kan sende kvantemeldinger ut i verdensrommet ved hjelp av røntgenbølger.

Røntgenbølger inneholder kvantemeldinger

Alien hello
© Shutterstock & Lotte Fredslund

1: Romvesener skaper kvantemelding

Romvesener skaper en melding på en kvantedatamaskin der hver kvantebit ikke bare kan være 0 eller 1, som en vanlig bit, men også en kombinasjon. Derfor kan meldingen inneholde mer informasjon.

røngtenbølger
© Shutterstock & Lotte Fredslund

2: Bølger transporterer melding

Kvantemeldingen sendes via røntgenbølger, som består av fotoner med kortere bølgelengder enn synlig lys. Fotoner følger kvantemekanikkens regler og kan derfor fungere som kvantebits – hvert foton representerer altså en bit data.

Røngtenbølger hello
© Shutterstock & Lotte Fredslund

3: Mennesker avkoder bølger

En kvantedatamaskin kan avkode kvantebits – her fotoner – uten at de mister kvanteegenskapene sine og blir til vanlige bits. Hvis vi lykkes med å bygge en kvantedatamaskin, kan vi ta imot røntgenbølgene og avkode de dataene som er innkodet i fotonene.

Og kvantesignaler kan komme fram til oss mye raskere enn konvensjonelle signaler, for eksempel radiobølger.

Forskernes resultater viser nemlig at det tomme rom gir mulighet for å levere de kvantemekaniske meldingene over avstander på flere hundre tusen lysår uten at det oppstår dekoherens som ødelegger budskapet.