UFO-er – besøk fra verdensrommet eller støv på linsen?

Plutselig suser den forvokste pastillen ned mot havoverflaten og tilbakelegger nesten to kilometer på få sekunder – en manøver som ikke er mulig med jordisk teknologi.

Gjennom årene har det vært mange observasjoner av uforklarlige flygende objekter. Ofte kan de forklares med naturlige fenomener, men det den amerikanske marinen har vært vitne til de siste ti årene, er fortsatt et mysterium.

I 2021 publiserte amerikanske etterretningstjenester en rapport som går ufo-observasjonene etter i sømmene og kanskje kan konkludere med om vi virkelig har hatt besøk av fremmed liv.

VIDEO: Se ufo-observasjonen fra 2004

For David Fravor er det imidlertid ingen tvil.

«Det eneste jeg kan si, er at jeg ikke tror den stammer fra denne verden. Jeg er ikke sinnssyk, og jeg hadde ikke drukket. Etter 18 år som jagerpilot har jeg sett nærmest alle tenkelige fenomener i luftrommet, men dette lignet ikke noe annet», fortalte han flere år senere om episoden.

Fravors jagerpilotkollega Chad Underwood så også objektet og filmet det med et infrarødt kamera.

I et intervju fra 2019 med magasinet The New Yorker sier han om fartøyet: «Det oppførte seg ikke etter fysikkens kjente lover.»

Pentagon deler ufo-observasjoner

Det spektakulære opptaket fra 2004 ble lekket i avisen The New York Times i 2017, og i 2020 bekreftet Pentagon videoens autentisitet.

Samtidig offentliggjorde det amerikanske forsvarsdepartementet to nye videoer tatt opp i 2015. De viste lignende uforklarlige fartøyer filmet av amerikanske jagerpiloter med infrarøde kameraer.

Også disse flyvende objektene så ut til å trosse fysikkens lover. De kunne for eksempel akselerere fantastisk fort og rotere i luften uten å bli slått ut av kurs.

VIDEO: Se ufo-observasjonene fra 2015

Uidentifiserte flygende objekter, forkortet UFO-er, har betatt menneskeheten i tiår. Og det amerikanske forsvarets publisering av ufo-videoene markerte et paradigmeskifte bak Pentagons murer.

Etter tiår med hemmelighetskremmeri var det amerikanske forsvaret nå endelig villig til å dele sin kunnskap om UFO-er med offentligheten. Og nylig fikk UFO-entusiaster verden over flere gullkorn å utforske.

25. juni 2021 landet Pentagons etterlengtede rapport om observasjoner av UFO-er – eller «unidentified aerial phenomena» (UAP), som de kaller dem – i den amerikanske kongressen.

Du kan lese hele rapporten her.

Det amerikanske forsvaret går ikke i dybden med hver enkelt av de i alt 144 ulike observasjonene i rapporten, men slår fast at bare en av UFO-ene kan forklares – det var en ballong.

Alle observasjonene stammer både fra fly og fra automatiske sensorsystemer, og flere av opptakene er allerede tilgjengelige på nettet – blant annet en video av en ufo som forsvinner ned i havet, og opptak av en pyramideformet ufo.

Her er de viktigste punktene i Pentagons ufo-rapport

• Rapporten tar utgangspunkt i 144 ulike uforklarlige luftfenomener, først og fremst observert av jagerpiloter de siste 20 årene.
• Blant de 144 tilfellene er det ingen klare indikasjoner på at det er snakk om ufoer av ikke-jordisk opprinnelse. Men rapporten avviser det heller ikke.
• Rapporten handler bare om ufoer i USA eller i områder der amerikanere har sett ufoer. De siste to tiårene er det gjort mange observasjoner av ufoer andre steder i verden, men de fenomenene berøres ikke.
• Den offentliggjorte rapporten er på ni sider og gir ikke noen grundig gjennomgang av ufoer observert i USA. Hemmelige opplysninger er fjernet, og det forventes at en lengre rapport om de uidentifiserte luftfenomenene blir offentliggjort på et senere tidspunkt.
• Det amerikanske militæret har delt mulige forklaringer på fenomenene inn i fem kategorier: flybåren opphopning, naturlig atmosfærisk fenomen, utviklingsprogram i regi av USAs regjering eller amerikansk industri, utenlandsk fiendtlig system og «annet».
• En veldig liten del av UAP-hendelsene inneholder så mange interessante data at en ekspertgruppe satt sammen av ulike faggrupper skal analysere dem for å fastslå om de er til å stole på, og om de i så fall kan avsløre noe om UAP-en.

1947 gjorde ufoer til allemannseie

Den innsikten har millionene av mennesker forsøkt å oppnå siden ufoer første gang landet i den kollektive bevisstheten like etter andre verdenskrig.

24. juni 1947 fløy forretningsmannen Kenneth Arnold over fjellene Mount Rainer og Mount Adams i staten Washington om bord på privatflyet sitt. Arnold var en erfaren pilot med tusenvis av flytimer bak seg i luftvåpenet under stillehavskrigen.

Da flyet fløy i en bue inn over fjellene, ble flyets blanke overflate truffet av et kraftig glimt.

Arnold så seg rundt, bekymret for at et annet fly hadde kommet for tett på. Litt etter kom enda et blink, og nå fikk han øye på en formasjon som besto av ni store, sølvglinsende objekter med en diameter på om lag 30 meter som strøk mellom fjellene som en lyskjede.

Fartøyene var skiveformede og beveget seg gjennom luften med rykk og napp.

Piloten fulgte det merkverdige synet i tre minutter mens fartøyene snodde seg mellom fjellkjedene. Han noterte seg den tiden de brukte på å fly mellom Mount Rainer og Mount Adams og kom fram til at de hadde fløyet med en hastighet på 1900 kilometer i timen – noe som var helt umulig på den tiden.

Da Arnold senere fortalte pressen om observasjonene, sammenlignet han fartøyene med «flygende tallerkener» – et navn som fortsatt kleber seg til ufoer den dag i dag.

Historien åpnet for slusene, og snart sto hundrevis av øyenvitner fram og fortalte om lignende observasjoner.

Det amerikanske luftvåpenet avviste at observasjonene var utenomjordiske. Det var snakk om B-47-bombefly som fylte drivstoff fra et KC-97-tankfly, var forklaringen.

«Ufo-rester» dukker opp i Roswell

Allerede få uker senere sto amerikanske myndigheter imidlertid med et nytt forklaringsproblem da den kanskje mest berømte ufo-observasjonen noen gang fant sted i byen Roswell i New Mexico.

Her så flere øyenvitner et merkverdig lysende objekt suse over himmelen 2. juli 1947. Et par dager senere fant bonden William Brazel en mengde forvridde metallstykker spredt utover åkeren sin i utkanten av Roswell.

Metallet var tynt som folie, men så solid at det ikke kunne brettes sammen. På noen av bitene var det angivelig noe som lignet skrifttegn.

Dagen etter kjørte Brazel inn til Roswell og fortalte sheriffen om funnet.

Snart spredte historien seg som en steppebrann i media, og Brazels åker ble invadert av nysgjerrige tilskuere.

På dette tidspunktet hadde området blitt avsperret av det amerikanske forsvaret som inspiserte og fjernet metallbitene fra det mystiske vraket.

Den offisielle forklaringen fra myndighetene var at materialet stammet fra en værballong som hadde styrtet.

Roswell-hendelsen førte til et utall av konspirasjonsteorier – blant annet at det amerikanske militæret oppbevarte romskip og romvesener på militærbasen Area 51.

Egentlig var det verken en ufo fra verdensrommet eller en værballong.

I 1994 offentliggjorde det amerikanske forsvaret to rapporter som hevdet at objektet på Brazels åker egentlig var en overvåkningsballong for atomprøvesprengninger fra det hemmelige «Project Mogul».

Mange tror fortsatt på romvesener

Etter Roswell-hendelsen ble USA for alvor grepet av ufo-hysteri, og troen på besøk fra det ytre rom har aldri helt sluppet taket i befolkningen.

En studie fra 2018 foretatt av det amerikanske universitetet Chapman viser at nesten halvparten av den amerikanske befolkningen er overbevist om at romvesener allerede har besøkt jorden – enten for veldig lenge siden eller nylig.

Denne prosentdelen har vært stigende de siste årene, og det samme har antallet ufo-observasjoner.

I 2020 steg antallet observasjoner bare i New York City til 300, noe som er det høyeste antallet noen gang.

Selv om de aller fleste ufo-observasjonene stammer fra USA, finnes det også en lang rekke eksempler på observasjoner av ufoer fra hele verden.

Tusenvis av ufo-observasjoner ble undersøkt

Til tross for alle øyenvitnene mangler det fellende beviset for at vi faktisk har hatt besøk fra verdensrommet – og det til tross for at mulighetene for å observere og dokumentere ufoer aldri har vært bedre.

Fra det snødekkede romteleskopet på sørpolen til ALMA-teleskopet i Atacamaørkenen i Chile har astronomer i dag konstant øynene festet på verdensrommet – for ikke å snakke om de romteleskopene som dokumenterer store deler av trafikken på Melkeveien.

Likevel har astronomene fortsatt til gode å fange en ufo i teleskoplinsen.

Men hvordan harmonerer det med alle – og det stigende antallet – observasjoner av uforklarlige flygende objekter?

Det spørsmålet forsøkte det amerikanske luftvåpenet å finne svaret på allerede i 1952 da de lanserte «Project Blue Book».

Det spesielle programmet skulle undersøke alle innrapporterte observasjoner av ufoer, og i 1969 hadde de pløyd seg gjennom 12.000 ufo-observasjoner.

Konklusjonen var klar: De fleste observasjonene kunne tilskrives astronomiske fenomener som lys sendt ut fra satellitter, stjerner, meteorer og planeter (som reflekterer sollys tilbake til jorden).

Bare 701 av observasjonene (under 6 prosent) kunne ikke forklares.

Satellittene og meteorene beveger seg over himmelen og kan derfor lett mistolkes som ufoer.

I dag har antallet satellitter i bane rundt jorden steget til om lag 6900 (2900 kan kategoriseres som romavfall), noe som kan være med på å forklare stigningen av ufo-observasjoner de siste tiårene.

Da romfartsbedriften SpaceX skjøt opp 1600 Starlink-satellitter førte det til mer enn 100 falske ufo-observasjoner de siste par årene.

Synsbedrag kan skape ufoer

Stjerner og planeter beveger seg ikke raskt nok til at det menneskelige øyet kan oppfatte det. Likevel gir de ofte grunnlag for falske ufo-observasjoner.

Det skyldes at stjerner og spesielt planeter som Venus, som er den mest lyssterke planeten i solsystemet vårt, bedrar det menneskelige øyet.

Hvis du stirrer lenge nok på et lysende objekt på en mørk bakgrunn, vil det etter hvert se ut som om det beveger seg rundt i glidende bevegelser eller små, raske rykk.

Dette synsbedraget kalles også for den «autokinetiske effekten».

Når man stirrer lenge på et fast punkt, blir øyemusklene slitne, noe som resulterer i en lett øyebevegelse. Fordi alt annet er svart, og øyet ikke har andre visuelle referansepunkter å lande på, skaper øyebevegelsen illusjonen om at det er objektet – i dette tilfellet stjernen eller planeten – som beveger seg.

Eksoplaneter øker sjansen for fremmed liv

Men hva med de siste 5–10 prosentene av ufo-observasjonene som ikke kan bortforklares som en optisk illusjon eller en villfaren meteor – som for eksempel Pentagon-videoene fra 2004 og 2015?

Disse ufo-observasjonene skal det amerikanske forsvaret nå gå nærmere etter i sømmene med den nyopprettede innsatsstyrken Unidentified Aerial Phenomena (UAP) Task Force (UAPTF).

«Innsatsstyrken skal fange opp, analysere og katalogisere UAP-er som utgjør en potensiell risiko for USAs sikkerhet», skrev USAs forsvarsdepartement i forbindelse med offentliggjøringen av gruppen i august 2020.

Ufoene er imidlertid ikke nødvendigvis utviklet av fremmede livsformer. Ufoene kan også være overvåkingsdroner eller våpen styrt av hittil ukjente teknologi som er skapt av Kina, Russland eller Nord-Korea, for eksempel for å overvåke eller kanskje på sikt angripe USA.

Ideen om romvesener som flyr innom på måfå, er vanskeligere å svelge enn teorien om utviklingen av lyssky droner fra hemmelige militæranlegg.

Men det er ikke fordi forskerne tror at planeten vår er den eneste som har liv.

Tvert imot vil de fleste astronomene og astrofysikerne uten å nøle si at det må finnes andre levende organismer ute blant stjernene.

Siden oppdagelsen av den første jordlignende eksoplaneten i 1995 kjenner vi i dag til over 4000 stykk – et tall som fordobles annethvert år. Å regne på disse resultatene fører til en framskrivning på 300 millioner beboelige verdener bare i vår galakse.

Noen av disse eksoplanetene blir betraktet som beboelige siden de har noenlunde samme masse som jorden og den riktige avstanden til stjernene sine, slik at det kan eksistere flytende vann på overflaten.

Den nærmeste eksoplaneten er mindre enn 20 lysår unna. Og det gir grunn til optimisme.

Som den sveitsiske astrofysikeren Thomas Zurbuchen sa under en paneldebatt om liv i universet ved Nasas hovedkvarter i Washington i 2014:

«Svaret av spørsmålet ‘Er vi alene?’ er en vitenskapelig topprioritet. Og å finne så mange planeter som dette i den beboelige sonen er et bemerkelsesverdig skritt framover mot dette målet.»

Jakter fortsatt på beviset

I 1950 stilte den italienske fysikeren Enrico Fermi et annet spørsmål: «Hvor er de alle sammen?»

Universets størrelse og alle stjernene og planetene i bare vår galakse tatt i betraktning gjør at sannsynligheten for intelligent liv utenfor jorden er enorm.

Så hvorfor har vi ikke blitt kontaktet enda? Dette paradokset er i dag kjent som Fermis paradoks og kan grovt sagt besvares på to måter.

Enten kontakter ikke andre sivilisasjoner oss av frykt for å avsløre sin posisjon, fordi solsystemet ligger i et øde hjørne av galaksen, eller fordi de har utviklet mer avansert teknologi enn radiobølger som vi ikke har teknologi til å fange opp.

Eller så er livet på jorden unikt.

For ufo-entusiaster er det ingen tvil: Romvesener finnes, og de har besøkt jorden utallige ganger – og vil gjøre det igjen.

Med Pentagons publisering av de nye ufo-videoene har ufo-tilhengerne fått ny ammunisjon til å finne bevisene som en gang for at vi ikke er mutters alene i universet.

Forhåpentligvis har de astrofysikeren Carl Sagans berømte ord i bakhodet når de graver seg gjennom bevismaterialet: «Det lønner seg å ha et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut».