Liv kan eksistere overalt i universet i form av hardføre mikrober, som også kan ha brakt livet med til jorden.
Men astronomene leter også etter større biologiske organismer og til og med intelligent liv.
Her er forskernes fremste teorier for hvordan liv på andre planeter kan se ut.
Høytstående sivilisasjoner kan være som guder
Intelligente vesener på andre planeter kan se annerledes ut enn noe vi kan forestille oss.
Kroppen kan for eksempel være høyere grunnet mindre tyngdekraft, og de kan ha andre evner enn oss, for eksempel infrarødt syn eller en elektrisk sans.
Har de utviklet teknologi over tusenvis av år, kan de nesten virke som guder, sier astronomen Avi Loeb fra Harvard University.
Kometer har kanskje spredt liv i hele universet
Liv i rommet kan ligne mikroorganismer som lever her på jorden. Japansk forskning på Den internasjonale romstasjonen har vist at mikrober kan overleve ekstreme temperaturer, stråling og vakuum i minst et år.
Mikrobene kan overleve fordi det ytterste laget av individer som dør underveis, beskytter individene lenger inne.
Nå er forskerne i gang med å undersøke mikrometeorer for å finne levende mikrober. Det ville støtte teorien om at organismer spres ut i hele universet via for eksempel kometer.
Reker og fisk kan svømme på iskloder
Iskloder kan kanskje være bebodd av liv som svømmer rundt under overflaten.
I solsystemet vårt står for eksempel Jupiter-månen Europa høyt på forskernes liste over mulige hjemsteder for liv. Selv om Europa er dekket av is, finnes det et flytende hav under overflaten.
På jorden kan livet ha oppstått på havbunnen omkring hydrotermiske skorsteiner, der vulkansk aktivitet har varmet opp vannet og skapt betingelser for aminosyrer – byggesteinene til proteiner.
Hvis frosne verdener som Europa har vulkansk aktivitet under havbunnen, kan det være liv der. Nasa har undersøkt hydrotermiske skorsteiner på jorden i 4900 meters dybde og funnet reker.
Det tyder på at det selv under de mest ekstreme forholdene finnes liv som har utviklet seg fra mikrobestadiet.
Derfor mener forskere at vi kanskje kan finne liv som reker, fisk og blekkspruter under overflaten på frosne kloder.
Bjørnedyr tåler harde prøvelser i verdensrommet
Bjørnedyr er opp til om lag 1 millimeter lange og kan overleve temperaturer på opp til 150 °C og ned til nesten -273,15 °C, det absolutte nullpunktet.
De tåler høye doser radioaktiv stråling og vakuumet i verdensrommet. Forskere har funnet fram til at proteinet DSUP beskytter dyrets DNA mot blant annet skadelig stråling.
Det gjør bjørnedyrene til gode kandidater til den typen romvesener vi kan støte på der ute. Bjørnedyr kan klare tiår uten vann og mat, der de går i dvale og senker stoffskiftet til under 0,01 prosent av det normale nivået.
Artikkelen ble første gang publisert i 2021.