Ny teori: Vi er for sent ute til å finne intelligent liv

Galaksen vår er spekket med planeter som i prinsippet kan ha liv. Faktisk er mengden beboelige planeter så stor at det ville være underlig hvis ikke livet har oppstått på noen av dem.

Men vi har ikke hørt et pipp fra teknologisk avanserte livsformer. De enorme radioantennene som astronomene bruker til å lytte etter signaler fra fjerne stjernesystemer, fanger bare opp støy.

Finnes det intelligente vesener der ute, gjemmer det de seg altså godt – eller så er vi bare elendige til å lete.

Men nå peker astronomer fra California på en helt annen mulighet: Vi er simpelthen for sent ute.

Sjansen er forspilt

Mesteparten av livet i galaksen har kommet og gått lenge før menneskeheten oppsto, mener forskergruppen fra USA.

Ved hjelp av statistikk har astronomteamet forsøkt å beregne hvor og når livet har hatt de beste mulighetene.

I tidsskriftet Galaxies argumenterer de for at det intelligente livet i Melkeveien hadde sin storhetstid for fem milliarder år siden, og at det aldri har vært særlig vanlig i vårt galaktiske nabolag.

Vi er derfor ikke bare for sent ute, men bor også på feil sted.

Liv krever vann

Når astronomene skal beregne sannsynligheten for intelligent liv andre steder, er utgangspunktet antallet planeter som livet kan oppstå og utvikle seg på.

Livet krever vann i flytende form, så planeten må ligge på en avstand fra stjernen der det verken er for varmt eller for kaldt, men akkurat passe til at vann på overflaten kan være flytende.

Planeten må være stor nok til å kunne holde på en atmosfære – uten det atmosfæriske trykket kan ikke flytende vann eksistere på overflaten.

Dessuten er det vanskelig å forestille seg at komplekse, flercellede organismer skal oppstå på en planet uten en oksygenrik atmosfære.

Vi bor i en fredelig forstad

Jakten på de såkalte eksoplanetene, altså planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen, har blitt intensivert det siste tiåret.

Romteleskoper som Kepler og TESS har hjulpet astronomene med å finne om lag fem tusen eksoplaneter, men forskerne anslår at det finnes milliarder av jordlignende planeter der ute.

I den nye studien går forskerne ut fra at om lag 22 prosent av stjerner på størrelse med solen har en eller flere beboelige planeter som jorden.

Men stjernene og planetene er ikke jevnt fordelt.

Hvis Melkeveien var en storby, ville solsystemet befinne seg i de fredelige forstedene et godt stykke fra den livlige bykjernen der folk bor tett.

Solen befinner seg om lag 26 000 lysår fra Melkeveiens sentrum, og her er det forholdsvis langt mellom stjernene, selv om det fortsatt er et godt stykke ut til de aller ytterste delene av galaksen, der stjernetettheten er enda lavere.

Lenger inne mot de sentrale delene av spiralgalaksen vår finnes det mange flere stjerner og planeter.

Hvis vi skal ha forhåpninger om å få kontakt med intelligent liv, gjør vi derfor klokt i å utforske himmelrommet nettopp der.

Men saken er mer komplisert, for universet byr på gigantiske eksplosjoner i form av supernovaer – eksploderende kjempestjerner – som setter livet i det galaktiske nabolaget i fare.

Supernovaer er uunnværlige

To–tre ganger hvert århundre eksploderer en stjerne som en supernova i Melkeveien. Og en gjennomsnittlig supernova kan sterilisere alle planeter innen en avstand på 26 lysår, altså om lag 250 billioner kilometer.

Den intense strålingen fra supernovaen ødelegger det ozonlaget som beskytter livet på kloden mot den skadelige ultrafiolette strålingen fra stjernen.

Hvis det skjer, må ozonlaget gjendannes før det komplekse livet kan begynne forfra.

I galaktiske områder med mange supernovaer har livet vanskelige vilkår. Det gjelder ikke minst innerst i Melkeveien.

Her er konsentrasjonen av stjerner flere tusen ganger høyere enn i en spiralarm som den solsystemet befinner seg i. Og flere stjerner betyr flere livsfarlige supernovaer.

Supernovaer er imidlertid ikke bare en trussel mot livet, men også livets forutsetning.

I universets tidligste barndom var det bare hydrogen, helium og litt litium til rådighet for stjernedannelse, og alle tyngre grunnstoffer har kommet til siden.

De er først og fremst dannet i store stjerner som har endt med å eksplodere som supernovaer slik at de tunge grunnstoffene har blitt spredt ut i universet.

Livet slik vi kjenner det, krever først og fremst oksygen, karbon, hydrogen, nitrogen, svovel og fosfor. Bortsett fra hydrogenet er dette grunnstoffer som stammer fra stjernene.

Jakten har startet

Hvor lang tid livet bruker på å oppstå og utvikle seg til å bli intelligent på en beboelig planet, vet ikke forskerne.

Likevel har de på bakgrunn av beregningene sine en formening om hvor og når intelligent liv var mest vanlig i Melkeveien: i et belte om lag 13 000 lysår fra galaksens sentrum for fem milliarder år siden.

Vi bor dobbelt så langt unna og er altså også for sent ute i jakten på utenomjordisk liv.

At livet hadde storhetstiden sin for lenge siden, er imidlertid ikke ensbetydende med at det ikke finnes mer – det er eksistensen vår bevis for.

Astronomene bak studien mener vi bør se innover i galaksen når vi skal jakte på intelligent liv.

Nettopp det er andre astronomer fra forskningsprosjektet Breakthrough Listen allerede i full gang med.

I den så langt grundigste jakten på signaler fra fremmede sivilisasjoner har de rettet to enorme radioteleskoper mot galaksens sentrum.

Så langt har de ikke fanget opp de avslørende signalene – men jakten fortsetter.