FAST-teleskopet i Kina

Nasa-forskere vil sende ny melding til romvesener på vegne av menneskeheten

Hvordan sier man hei til et romvesen? Et team forskere fra Nasa har et nytt forslag. De har skapt en tettpakket melding med helt spesielle koder som de håper snart kan sendes av sted og skape den første kontakten med potensielt liv i verdensrommet.

Hvordan sier man hei til et romvesen? Et team forskere fra Nasa har et nytt forslag. De har skapt en tettpakket melding med helt spesielle koder som de håper snart kan sendes av sted og skape den første kontakten med potensielt liv i verdensrommet.

  1. november 1974 sendte radioastronomer av sted en selsom melding fra det gigantiske Arecibo-teleskopet dypt inne i den tette jungelen Puerto Rico.

Meldingen besto av enkel matematikk, kjemiske formler, opplysninger om DNA og en grafikk som viser solsystemet vårt og jordens posisjon.

Målet for den kontroversielle forsendelsen var den fjerne stjernehopen Messier 13, over 20 000 lysår unna. Og håpet var at intelligente vesener sto klare til å ta imot den.

Nå har forskere fra Nasas Jet Propulsion Laboratory skrevet en oppdatert versjon av Arecibo-meldingen i håp om å skape den første kontakten. Denne gangen med en enda mer presis returadresse til jorden.

Arecibobeskeden afsendt til romvesner fra Arecibo teleskopet
© Arne Nordmann / Wikimedia Commons

Forskere vil sende utførlig returadresse til jorden

Under ledelse av den erfarne forskeren Jonathan Jiang har teamet utarbeidet et 13 sider langt dokument som blant annet beskriver hvordan en melding til intelligent liv i verdensrommet bør se ut, når på året den bør sendes av sted – og hvordan vi sørger for at mottakeren vet hvem den er fra.

Meldingen, som forskerne har døpt «Beacon in the Galaxy» (Varde i galaksen), gir, akkurat som originalen, en innføring i matematikk, biologi og kjemi.

Og så inneholder den en detaljert beskrivelse av DNA-et vårt, jordens galaktiske koordinater – i forhold til gjenkjennelige grupper av stjerner – og hvilken radiofrekvens vi kan kontaktes på.

Ifølge Jonathan Jiang var motivasjonen å utforme en melding som inneholdt den maksimale mengden informasjon om samfunnet vårt og arten vår, og som var så kort som mulig.

De digitale framskrittene siden den opprinnelige meldingen ble sendt av sted fra Arecibo-teleskopet i 1974, har nemlig gjort oppgaven mye lettere.

Arecibo-teleskopet i Puerto Rico

Arecibo-teleskopet i jungelen i Puerto Rico har jaktet på romvesener siden 1963 og var avsender av den såkalte Arecibo-meldingen fra 1974. I 2020 ble romvesenjegeren satt ut av spill da en vaier røk og knuste deler av det flere hundre meter brede parabolspeilet.

© Shutterstock

Én ting må fremmede sivilisasjoner i verdensrommet kunne forstå

Den største utfordringen ved å sende en melding til en fullstendig ukjent mottaker er at vi ikke har noen felles referanserammer.

Hvis det finnes avanserte fremmede sivilisasjoner i verdensrommet, har de sin helt egen historie, kanskje en annerledes fysiologi og en helt annen måte å oppfatte verden på.

Hele ideen om å skrive en melding til en så ukjent mottaker bygger derfor på den ene tingen vi tror er universell: matematikk.

Men selv matematikken er sauset inn i vår egen kultur. Vi avbilder tallene på en bestemt måte og bruker spesielle formler.

Derfor tar forskernes nye melding utgangspunkt i den mest grunnleggende matematikken – primtall, tallsystemer og så videre. Samtidig beskriver de matematikken med det mest grunnleggende tallsystemet vi har: det binære.

Et eksempel på den opdaterede besked til intelligent liv i verdensrommet

Et eksempel fra den nye meldingen, som skal kommunisere med romvesener i binærkode.

© Jonathan H. Jiang

Nobelprisvinner forsto ikke melding

Det binære systemet består bare av ettall og nuller. Det er dette tallsystemet datamaskiner bruker, siden de to mulighetene kan representeres av halvledere som enten er på eller av.

Ved hjelp av det binære tallsystemet kan forskerne lage en punktgrafikk der punkter som enten er av eller på, danner en slags tegning der opplysningene om oss og planeten vår er lagret.

Men problemet med metoden er at meldingen kan være vanskelig å avkode – selv for mennesker.

Frank Drake, som utformet den opprinnelige Arecibo-meldingen, sendte også meldingen til en rekke eksperter her på jorden – blant annet flere nobelprisvinnere – og ingen av dem klarte å avkode den.

Metoden med punktgrafikk har også møtt kritikk fordi fremmede vesener rundt en fjern stjerne kanskje rett og slett ikke kan se tegningen – hvem vet om de har en helt annen måte å sanse omverdenen sin på?

JPL-teamets melding bruker imidlertid et eget primtallsbasert alfabet som forklarer mottakeren hvordan de skal forstå meldingen.

Jordens helning avgjør sendetidspunktet

Allen-teleskopen i Kalifornien, USA

Allen-teleskopet i California er en samling av 42 radioteleskoper som blant annet leter etter liv i rommet.

© Wikimedia Commons

Forskerne har regnet ut at vi bør sende meldingen enten i mars eller oktober, når jordens helning sørger for at meldingen ikke drukner i bakgrunnsstøy fra solen.

Men hvor sender vi den fra? Ifølge Jonathan Jiang bør vi bruke det kinesiske kjemperadioteleskopet FAST eller den amerikanske matriseteleskopet Allen .

Problemet er bare at ingen av teleskopene i dag kan sende meldinger – de kan bare ta imot.

Teamet er derfor i kontakt med forskerne på FAST fo å se om ideen kan realiseres – noe som imidlertid ikke blir en lett oppgave.

Det neste spørsmålet er om forskerne i det hele tatt skal ha lov å sende en melding på vegne av hele menneskeheten.

Mange forskere har tidligere advart mot å kontakte intelligente fremmede sivilisasjoner. Den mest berømte er kanskje fysikeren Stephen Hawking.

Til det svarer Jonathan Jiang at de håper forskningsartikkelen de har skrevet, får folk til å tenke over liv i verdensrommet – og delta i en diskusjon om vi skal sende av sted meldingen eller ikke.