eksoplanet, vannplanet, planet, asteroide,

Møt romforskeren: «Det vil være det største gjennombruddet noen gang»

INTERVJU: Forskere håper å finne liv på såkalte hyseanplaneter. Hør den prisvinnende astrofysikeren Michael Linden-Vørnle fra DTU Space fortelle hvorfor jakten kan bli historiens største forskningsgjennombrudd i astrofysikk.

INTERVJU: Forskere håper å finne liv på såkalte hyseanplaneter. Hør den prisvinnende astrofysikeren Michael Linden-Vørnle fra DTU Space fortelle hvorfor jakten kan bli historiens største forskningsgjennombrudd i astrofysikk.

Getty Images

Portræt af Michael Linden-Vørnle
© DTU Space

Derfor bør du lese dette

Michael Linden-Vørnle er en av Danmarks ledende eksperter innen leting etter liv i verdensrommet. Han har tidligere vært tilknyttet det europeiske satellittprosjektet Planck, som fra 2009 til 2012 utarbeidet de hittil mest detaljerte kartene over ettergløden fra universets fødsel, big bang.

NAVN: Michael Linden-Vørnle ble født 27. mars 1968 i Vejle i Danmark.

TITTEL: Astrofysiker og sjefskonsulent ved Institut for Rumforskning og Rumteknologi ved DTU Space.

1 Hva er hyseanplaneter?

Ordet er en sammentrekning av hydrogen (hydrogen) og osean. Det brukes om planeter som er opptil 2,5 ganger så store som jorden og opp mot ti ganger så tunge.

De er sannsynligvis dekket av et hav og har en tett atmosfære som først og fremst består av hydrogen.

Den første hyseanplaneten, K2-18 b, ble oppdaget i 2015 av Kepler-teleskopet.

2 Hvorfor er disse planetene lovende i jakten på liv?

Flytende vann er forutsetningen for liv – i alt fall liv slik vi kjenner det på jorden. Og siden hyseanplanetene etter alt å dømme er dekket av hav, er mulighetene for liv til stede.

Forskere snakker om nødvendige og tilstrekkelige betingelser for liv. Vann er en nødvendig betingelse for liv, men ikke nødvendigvis en tilstrekkelig betingelse.

K2-18 b er mest interessant fordi den har den laveste temperaturen, omkring –23 grader.

Hvis det ikke er oksygen på planetene, vil livet bare eksistere på mikroskopisk nivå.

3 Av elleve hyseanplaneter er forskerne særlig interessert i K2-18 b. Hvorfor?

K2-18 b går i bane rundt en rød dvergstjerne omkring 124 lysår fra jorden. Av de elleve planetene som forskerne hittil har observert, er K2-18 b mest interessant fordi den har den laveste temperaturen, omkring –23 grader.

De andre planetene har temperaturer på helt opp mot 200 grader, og når temperatur kommer opp på disse nivåene, blir det vanskeligere for liv å eksistere.

4 Hvilke tegn til liv forventer forskerne å finne på disse planetene?

Hvis liv eksisterer på hyseanplaneter, er det antagelig bare primitivt liv – altså mikrober.

Planetene har ikke så mye oksygen, og oksygen er absolutt nødvendig for mer komplekse organismer som planter og dyr.

Oksygen driver stoffskiftet som en motor og gjør det mulig for levende organismer å vokse og utvikle seg.

Når det ikke er oksygen til stede, kan livet bare eksistere på mikrobenivå.

Astronomer kan bare gjette på hvordan fremmed intelligent liv kommuniserer, men sannsynligvis er de mer avanserte enn oss. Sivilisasjoner utvikler seg i takt med evnen til å utnytte energi, og den såkalte Kardasjev-skalaen deler opp utviklingen i tre hovedstadier.

©

Type 1-sivilisasjoner utnytter hele planetens energi

Disse samfunnene bruker alle planetens energiressurser og vil kunne sende målrettede radiosignaler over hundrevis av lysår. Menneskeheten blir antagelig en type 1-sivilisasjon om 100–200 år.

©

Type 2-sivilisasjoner utnytter hele solsystemets energi

En sivilisasjon kan teoretisk høste energi fra en stjerne ved hjelp av enorme konstruksjoner rundt den. Energien kan drive et fyrtårn som sender ut radiosignaler. Jorden kan være en type 2-sivilisasjon om 3000–5000 år.

©

Type 3-sivilisasjoner utnytter hele galaksens energi

På dette trinnet kan sivilisasjoner utnytte hele galaksers energiproduksjon. Signalene fra dem vil være like kraftige som de fjerne pulsarene, og de kan dermed fanges opp av jordens radioteleskoper. Vi når trinn 3 om 100 000–1 000 000 år.

5 James Webb-teleskopet vil spille en stor rolle. Hvorfor?

I motsetning til Hubble-teleskopet, som observerer synlig lys, observerer James Webb-teleskopet infrarødt lys.

Biomarkørene for liv trer tydeligere fram i det infrarøde lyset fra planetens atmosfære.

James Webb-teleskopet samler dessuten inn mer lys enn Hubble-teleskopet, noe som betyr at astronomene raskere kan undersøke planetenes atmosfære.

James Webb-teleskopets gullspeil på 6,5 meter i diameter kan med sitt infrarøde syn se 13,5 milliarder år tilbake i tid og se de første stjernene og galaksene bli dannet.

© NASA Goddard

6 Hvis hyseanplaneter inneholder tegn til liv – hvilken betydning vil det få på jorden?

Det vil uten tvil være det største vitenskapelige gjennombruddet i menneskehetens historie, for da vil vi for første gang ha påvist at liv ikke bare finnes på jorden.

I mindre skala vil oppdagelsen også bety at vi må utvide horisonten vår når det gjelder hvor vi leter etter liv.

Hvis det finnes liv på hyseanplaneter, vil det også kunne eksistere på mange andre planettyper vi fortsatt ikke har vurdert å undersøke.

7 Forskere mener at vi finner tegn til liv på hyseanplaneter i løpet av to til tre år. Er det realistisk?

Hyseanplanetene er større og tyngre enn de jordlignende planetene, noe som betyr at atmosfæren der er tettere og dermed også lettere å observere.

Hvis James Webb-teleskopet blir sendt opp som planlagt og undersøker K2-18 b, kan vi få mer detaljerte data om planetens atmosfære i løpet av to–tre år.

Ingen vet om forskernes antagelser holder, og om observasjonene vil registrere spor etter liv. Men selv om det ikke blir funnet spor etter vann og oksygen, kan det fortsatt være liv der.

Det kan eksistere livsformer vi ikke kjenner til her på jorden, og som vi derfor ikke kan registrere.