Siden Voyager 2-sonden i 1979 og senere Galileo-sonden gjennom 1990-tallet sendte bilder av isoverflaten på Jupiters måne Europa, har den vist seg som en av de beste kandidatene for å finne fremmede livsformer i solsystemet vårt.
Under isoverflaten skjuler det seg et gigantisk saltvannshav som kan inneholde liv, og fordi sjansene for liv på Europa er så lovende, har Nasa finansiert et prosjekt som innebærer å sende sonden Europa Clipper dit.
Den sendes opp i 2024 og forventes å gå i bane rundt månen i 2030. Med seg vil sonden ha en radar som kan trenge gjennom is.
Skulle egentlig undersøke klimaendringer
Skallet av is er 20–30 kilometer tykt, og det har lenge virket ugjennomtrengelig for radar.
Nå har en rekke forskere ved Stanford-universitetet i USA imidlertid gode nyheter, for vannet kan være mye nærmere overflaten enn først antatt.
Egentlig skulle forskergruppen undersøke hvordan innlandsisens vekst og tilbaketrekning på Grønland påvirket havnivåstigningene som et ledd i klimaendringer på jorden.
Men ved en tilfeldighet var gruppen til stede ved en presentasjon av overflaten på Europa og oppdaget at formasjonene der lignet på det de hadde funnet på Grønland.
Slik oppstår doble høyderygger i is
Eksempel på en vannlomme fanget under et hardt skall av is – med kompakt is under og porøs is over.
Når den delen av vannet som er i kontakt med isen i området, fryser, utvider det seg. Det presser opp den resterende delen av det flytende vannet gjennom den porøse isen mot overflaten.
Vannet som bryter igjennom til overflaten, lynkjøles og danner en massiv propp i vannlommen. Dermed skapes det på nytt et stort overtrykk i det gjenværende flytende vannet.
En dobbel høyderygg dannes på overflaten når trykket presser resten av det flytende vannet oppover langs den massive proppen av is som ble dannet ved den første trykkutligningen.
Det forskerne hadde funnet på Grønland, var en såkalt dobbel høyderygg, som ligner mest på en kanal med to høyder på hver side.
Ved å analysere data fra Nasas Operation IceBridge-ferd, der det blant annet ble brukt en isgjennomtrengende radar, kunne forskerne undersøke hvordan en dobbel høyderygg på Nordvest-Grønland hadde oppstått.
M-formede høyderygger
De kunne observere at isen sprakk rundt en lomme av sammentrykket flytende vann som holdt på å fryse inne i innlandsisen, noe som fikk to topper til å stige opp i en M-form.
Teamet mener at denne prosessen også kan ha funnet sted på Europa, sier en av forskerne, Riley Culberg:
«På Grønland er denne doble høyderyggen dannet på et sted der vann fra overflatesjøer og elver ofte renner under overflaten og fryser på nytt. Lignende overfladiske vannlommer kan kanskje dannes på Europa ved at vann fra havet under overflaten tvinges opp gjennom sprekker.»
Europa er dekket av disse doble høyderyggene, og det har vært et mysterium for astrofysikere, men det er kanskje oppklart nå.
Til venstre ser vi de doble høyderyggene på innlandsisen på Grønland fotografert av WorldView-3-satellitten. Til høyre ser vi nesten identiske doble høyderygger på Jupiter-månen Europa, fotografert av sonden Galileo.
Det betyr at fordi vannet er presset opp mot disse høyderyggene, så kommer det også nærmere overflaten og vil være lettere å undersøke med radarutstyr.
Vann med kjemikalier nærmere overflaten
Tre ting må være til stede for at liv skal kunne oppstå i verdensrommet: vann, kjemi og energi. Europa har alle tre.
Det vannet som finnes i høyderyggene, kan nemlig inneholde flere kjemikalier som kan være grunnlag for liv enn vann dypere under bakken. Geofysiker Dustin Schroeder forklarer det slik:
«Fordi det er nærmere overflaten, der du får interessante kjemikalier fra verdensrommet, fra andre måner og fra vulkanene på Io – en annen Jupiter-måne –, er det en sjanse for at liv har gode muligheter her hvis det er lommer av vann i isen. Hvis den mekanismen vi ser på Grønland, viser hvordan disse tingene skjer på Europa, er det trolig vann overalt.»
Med forskningsgruppens nye oppdagelse kan Nasa vite mer nøyaktig hvor de skal rette den isgjennomtrengende radaren sin når Clipper-sonden går i bane rundt Europa i 2030.