Forskere skriver håndbok for kontakt med romvesener
Ingen vet om vi noen gang hører fra romvesener, men hvis det skjer, er det en ting som er sikkert: Vi aner ikke hva vi skal gjøre. Nå vil forskere utarbeide en manual som skritt for skritt forteller hvordan vi skal avkode meldingen – og om vi i det hele tatt bør svare på den.
Nattens stillhet hviler over Karoo-regionen i Sør-Afrika, men for MeerKAT-observatoriets 64 radioteleskoper støyer den mørke himmelen. Med sine 13,5 meter vide paraboler fanger de opp et inferno av radiobølger fra Melkeveiens millioner av objekter.
Men plutselig skiller et enkelt radiosignal seg ut fra støyen. Det skifter frekvens i et mønster astronomene ikke har støtt på før, og etter å ha gransket det nøye er de ikke i tvil:
Signalet kan ikke være skapt naturlig – det må være sendt ut fra en fremmed sivilisasjon.
Den avgjørende begivenheten kan i prinsippet bli virkelighet i morgen, og forskere og verdensledere vil være helt uforberedt.
Hvordan skal budskapet avkodes, og skal vi i det hele tatt svare? Det er det ingen som vet. Det finnes nemlig ingen håndbok å slå opp i hvis vi plutselig blir kontaktet av E.T.
MeerKAT-observatoriet i Sør-Afrika består av 64 radioteleskoper som alltid lytter etter signaler fra en million stjerner i vårt nærmeste nabolag i Melkeveien.
Det vil en forskergruppe ved universitetet i Saint Andrews i Skottland nå gjøre noe med – med prosjektet Seti Post-Detection Hub. I samarbeid med eksperter fra hele verden vil de skrive en manual som skal forberede menneskeheten på den første kontakten med intelligente romvesener.
Forskere skal spørre FN til råds
De såkalte SETI-forskerne, som arbeider med mulige utenomjordiske intelligente vesener, har i dag bare ett dokument å holde seg til hvis E.T. ringer.
I 1989 vedtok organisasjonen IAA, Det internasjonale romfartsakademiet, en protokoll med ni punkter som ble oppdatert og kuttet ned til åtte i 2010.
Protokollen sier ikke så mye mer enn at studier av mulige intelligente signaler skal følge de vanlige prinsippene for god vitenskapelig forskning, og at nyheten skal deles med offentligheten.
Telefonen fra E.T. er til oss alle
1 Forskere skal dele oppdagelsen
Når et radioteleskop får et signal (oransje) som skiller seg ut fra resten av radiostøyen i verdensrommet og har et mønster som tyder på intelligens, skal forskerne dele dataene slik at andre kan gjennomgå dem og vurdere oppdagelsen.
2 Signalet må gjentas
For å sørge for at signalet er ekte, må det fanges opp igjen, helst av andre radioteleskoper. Dessuten må forskerne kunne utelukke at signalet stammer fra menneskeskapte kilder eller naturlige gjenstander i verdensrommet, for eksempel pulsarer.
3 Avsenderen må lokaliseres
Hvis signalet også fanges opp av radioteleskoper flere steder på jorden, kan forskerne finne nøyaktig hvilket punkt på himmelen det kommer fra – og dermed hvilket solsystem vi eventuelt skal sende et svar til.
Hva som skal skje når et signal er vitenskapelig bekreftet, sier ikke protokollen noe om. Den understreker bare at ingen må svare på meldingen uten først å konsultere en allment anerkjent internasjonal institusjon, for eksempel FN.
Dette er ikke nok, mener forskerne som står bak prosjektet SETI Post-Detection Hub.
«Vi vet ikke når vi hører fra E.T., eller om vi noen gang gjør det. Men vi har ikke råd til å være dårlig forberedt – verken vitenskapelig, sosialt eller politisk», sier John Elliott, som er koordinator for prosjektet.
SETI Post-Detection Hub vil være sentrum i et nettverk som utvikler strategien for hvordan vi skal reagere på et intelligent signal fra verdensrommet.
«Vi vet ikke når vi hører fra E.T., eller om vi noen gang gjør det. Men vi har ikke råd til å være dårlig forberedt.»
John Elliott, koordinator for SETI Post-Detection Hub
Hvor mange utenomjordiske sivilisasjoner som teoretisk sett kunne kontakte oss, er naturligvis usikkert, og astronomenes gjetninger spenner fra null til flere hundre tusen.
Noen forskere mener at det mest sannsynlige er at vi aldri vil høre fra romvesener, rett og slett fordi de ikke eksisterer.
Andre mener at sjansen for kontakt er mye større. De argumenterer som regel ut fra den såkalte Drake-ligningen, som ble utviklet av den amerikanske astrofysikeren og SETI-forskeren Frank Drake i 1961.
Drakes ligning inneholder sju faktorer som ganget med hverandre gir antallet sivilisasjoner i Melkeveien vi i teorien kunne komme i kontakt med.
Astrofysikeren Frank Drakes ligning gjør det mulig å beregne hvor mange romsivilisasjoner vi kan komme i kontakt med. I ligningen inngår blant annet hvor mange stjerner som dannes.
De sju faktorene i Drake-ligningen
1 antall stjerner som dannes i galaksen vår
2 andel av stjernene som har planeter i bane
3 andel av planetene som har grobunn for liv
4 andel av disse planetene som utvikler liv
5 andel av disse planetene som utvikler intelligent liv
6 andel av disse planetene som utvikler teknologi for å sende signaler ut i verdensrommet
7 gjennomsnittlig levealder for en teknologisk avansert sivilisasjon
Problemet med ligningen er at den inneholder faktorer vi ikke kan anslå presise verdier for, blant annet antallet stjerner med beboelige planeter. Men faktisk har astronomene de siste tiårene fått en hel del mer kunnskap om det spørsmålet.
Nye stjerner oppstår over dobbelt så ofte som Drake forestilte seg, og mange flere av dem har planeter rundt seg.
Språkbarrieren er enorm
Oppdagelsen av konkrete eksoplaneter der intelligent liv kan ha oppstått, har gitt SETI-forskerne mulighet til å rette teleskopene sine mot dem, og det øker sjansen for å fange opp eventuelle signaler.
Det samme gjør mer avansert lytteutstyr. De siste årene har flere radioteleskoper blitt tatt i bruk i SETI-forskningen, blant annet de 64 radioteleskopene i Sør-Afrika som til sammen utgjør observatoriet MeerKAT.
I samarbeid med SETI-prosjektet Breakthrough Listen skal observatoriet i løpet av 2023 og 2024 lytte etter signaler fra en million stjerner i vårt nærmeste nabolag i Melkeveien.
I 1977 fikk Big Ear-teleskopet et signal som skilte seg ut fra resten av strålingen. Astronomen Jerry R. Ehman skrev «oi! på utskriften, men signalet har aldri blitt gjentatt.
Slik gjenkjenner vi en melding fra E.T.
Fremmede intelligente vesener kan bruke flere strategier for å sikre seg at vi oppdager signalet de sender.
1 Først og fremst må vi forvente at et signal som er rettet mot oss, er sendt med så stor styrke at det skiller seg tydelig ut fra bakgrunnsstrålingen.
2 Romvesenene kan dessuten velge å sende signalet på radiofrekvenser som refererer til universelle forhold vi gjenkjenner. En mulighet er å bruke de frekvensene som naturlig sendes ut av henholdsvis hydrogen (H) og hydroksyl (OH), som til sammen danner vann – forutsetningen for liv.
3 De kan også gi signalet en «overskrift» som tydelig markerer at det er et bevisst budskap på vei. Overskriften kan for eksempel være en rekke bits som ser alt annet enn tilfeldige ut, for eksempel 000000111111000000.
4 Dessuten kan romvesenene gjenta signalet med bestemte mellomrom, noe som både øker sjansen for at vi oppdager det, og viser at det ligger tankevirksomhet bak.
Hvis SETI-forskerne som undersøker dataene fra MeerKAT, oppdager et intelligent signal, og det bekreftes av andre forskere, er neste skritt å avkode det.
Her ligger en enorm utfordring, for språkbarrieren vil selvsagt være enorm.
Vi kan bare håpe at romvesener følger noenlunde den samme tankegangen som ligger bak de signalene vi selv har sendt ut.
I 1974 sendte et team SETI-forskere med Frank Drake i spissen det berømte Arecibo-signalet.
Signalet, som ble sendt fra Arecibo-radioteleskopet i Puerto Rico, var formulert i binærkode med 1679 nuller og ettall som var representert ved ulike radiofrekvenser.
Hvis romvesener en gang fanger opp signalet, er de forhåpentligvis intelligente nok til å få oversikt over logikken og avkode innholdet. I så fall vil de bli presentert for blant annet titallssystemet, numrene på en rekke grunnstoffer samt grove grafiske framstillinger av solsystemet, menneskekroppen, DNA-molekylet og Arecibo-teleskopet.
Arecibo-signalet ble sendt av et radioteleskop i 1974. Signalets 1679 bits viser blant annet enkle tegninger av menneskekroppen, DNA-molekylet og titallssystemet.
John Elliott, som til daglig forsker på utfordringene ved å avkode hypotetiske utenomjordiske språk, mener at tankegangen bak Arecibo-budskapet i bunn og grunn er riktig med tanke på den første kontakten – og at romvesener godt kan tenke på samme måte:
«Universelle fysiske lover og vanlige observerbare fenomener er et glimrende utgangspunkt», sier John Elliott til Illustrert Vitenskap.
Kanskje vi bør gjemme oss
En forskergruppe ledet av astrofysikeren Jonathan Jiang fra Nasa har faktisk allerede skrevet og utformet et mulig budskap ved navn BITG (Beacon in the Galaxy) som er klart til å sendes ut.
BITG består av 204 000 bits, mer enn hundre ganger så mange som Arecibo-signalet.
En Nasa-forsker vil sende dette budskapet ut i verdensrommet. Den såkalte BITG-meldingen inneholder blant annet en tegning av en mann og en kvinne som hilser, ved siden av en DNA-spiral.
Budskapet inneholder blant annet en visuell framstilling av mennesket inspirert av tegningen romsondene Pioneer 10 og 11 fikk med seg da de ble sendt opp i 1972 og 1973.
Begge tegninger viser en mann og en kvinne. På Pioneer-tegningen var det mannen som hevet hånden til hilsen, mens både mannen og kvinnen vinker til E.T. i den nye versjonen.
Spørsmålet er imidlertid om det i det hele tatt er smart å gi oss til kjenne overfor romvesener.
«Dette blir heftig diskutert i SETI-kretser, som er delt på midten i spørsmålet. Avgjørende faktorer er hvor nær oss avsenderne av budskapet er, og om budskapet er rettet direkte mot oss», forklarer John Elliott.
Vi må ha flere svar klare
1 Hva er budskapet?
Et team av eksperter på hypotetiske utenomjordiske språk skal være klart til å stå for avkodingen. Siden E.T. etter all sannsynlighet ikke tenker akkurat som oss, må teamet også inneholde atferdsbiologer, som studerer dyrs kommunikasjon.
2 Er E.T. venn eller fiende?
Forskernettverket skal vurdere om det er risikabelt å svare på meldingen. I vurderingen inngår blant annet avstanden til romvesenene, teknologisk nivå og om budskapet er rettet direkte mot oss eller bare er en «flaskepost».
3 Hva skal vi svare?
Nettverket skal forberede flere svarmuligheter – både når det gjelder innholdet og måten det kan formidles på. Til sjuende og sist er det opp til det internasjonale samfunnet, for eksempel FN, om vi skal svare, og hva svaret vårt i så fall må være.
Hvis romvesenene har sendt meldingen bredt ut, har vi fortsatt mulighet for å gjemme oss. Og viser innholdet at de fremmede er så teknologisk overlegne at de kan nå fram til oss og skade oss, er det kanskje best å la være å svare.
Den britiske astrobiologen Simon Conway Morris er skeptisk til å avsløre oss for en fremmed sivilisasjon. Han mener at evolusjonen i store trekk er forutsigbar, og at romvesener derfor trolig vil ha en like aggressiv atferd som oss selv.
Frykten for at teknisk overlegne og fiendtlige romvesener forsøker å overta eller ødelegge jorden, er også et populært tema i sciencefictionsjangeren, for eksempel i filmen Independence Day fra 1996 og etterfølgeren fra 2016.
Angrep fra romvesener er et vanlig sciencefictiontema, for eksempel i filmen Independence Day. Mange forskere advarer også mot kontakt med høyt utviklede romsivilisasjoner.
Andre forskere, deriblant John Elliott, er mer optimistiske – både på menneskehetens og romvesenenes vegne.
Han argumenterer med at hvis en sivilisasjon skal overleve lenge nok til å lære å mestre stjernereiser, må den nødvendigvis utvikle seg i en mindre destruktiv retning enn den vi har sett hos oss selv fram til nå – ellers vil sivilisasjonen rett og slett utslette seg selv.
Elliott mener derfor at vi bør ta opp dialogen med de fremmede.
«Hvis alle sivilisasjoner velger å fortsette å være tause, vil alt intelligent liv for alltid være isolert og alene», sier han.