Forskere jakter på romvesener i havet

Bak den uvanlige ekspedisjonen står organisasjonen Galileo Project med den prominente Harvard-astrofysikeren Avi Loeb i spissen. Organisasjonen skal lete etter kunstig framstilte gjenstander fra fremmede sivilisasjoner – på en vitenskapelig måte.

Jakten etter meteorfragmenter på havbunnen er bare begynnelsen. Den privatfinansierte organisasjonen vil også anlegge høyteknologiske målestasjoner rundt om på kloden som skal lete etter utenomjordiske besøkende. Målet er å få svar på spørsmålet: Har jorden fått besøk fra verdensrommet?

Vi skal finne fremmede fartøyer

I flere tiår har astrofysikere skannet himmelrommet etter signaler fra romvesener i form av radiobølger eller laserstråler.

Men hittil har den såkalte SETI-forskningen (Search for Extraterrestrial Intelligence) bare fanget opp taushet. Det har fått astrofysikere som Avi Loeb til å hevde at det vil være mer meningsfullt å lete etter utenomjordiske gjenstander – SETI skal med andre ord suppleres med SETA (Search for Extraterrestrial Artifacts).

Loeb har samlet en gruppe forskere, ingeniører, ufoentusiaster og rike sponsorer i det ambisiøse Galileo Project, som både vil lete etter ufoer på jorden og interstellare objekter i verdensrommet.

Da de amerikanske Pioneer- og Voyager-sondene ble sendt av sted på 1970-tallet, var de utstyrt med hilsener til de intelligente vesenene som eventuelt skulle finne dem, en gang om flere tusen eller millioner av år.

På samme måte kan vi mennesker kanskje oppdage en romsonde som ble sendt opp av andre intelligente vesener for lenge siden – og kanskje har jorden allerede fått besøk.

Hvis en romsonde fra en fremmed verden setter kursen rett mot kloden vår, treffer den først jordens atmosfære. På grunn av friksjonen vil objektet og luften rundt det bli varmet opp til flere tusen grader og begynne å gløde.

Nasas senter for nærjordsobjekter (CNEOS) holder øye med asteroider og kometer som kommer nær jorden, og senteret vedlikeholder en database over de meteorene – objekter som kommer inn i atmosfæren – som lyser kraftigst.

Data om disse ildkulene, også kjent som bolider, kommer først og fremst fra den amerikanske staten. Forsvaret og etterretningstjenestene ser etter raketter, men heldigvis registreres også meteorer.

I april 2022 gikk det amerikanske forsvaret med på å publisere flere tiår med data slik at forskere fra hele verden nå kan utforske et arkiv med 932 ildkuler.

Meteoren var sterkere enn jern

Allerede før publiseringen av de nøyaktige dataene om ildkulene hadde Avi Loeb og astrofysiker Amir Siraj gått på jakt etter interstellare meteorer. I de sparsomme dataene som var tilgjengelige i 2019, fant de en meteor som slo ned ved Papua Ny-Guinea i 2014.

Meteoren traff atmosfæren med en enorm fart, om lag 160 000 km/t, og en nærmere analyse av banen viste at den ikke kunne stamme fra solsystemet.

Objektet hadde en diameter på om lag 90 centimeter, og det ser ut til å ha gått i stykker 18,7 kilometer over bakken. Dermed kom det lenger ned gjennom atmosfæren enn meteorer vanligvis gjør før de smuldrer opp på grunn av luftmotstanden.

På bakgrunn av beregninger av trykkpåvirkningen har Loeb og Siraj også konkludert med at den interstellare meteoren besto av et materiale som er mye sterkere enn jern. Det gjør den ekstra interessant å undersøke nærmere siden fremmede sivilisasjoner nettopp kan bruke veldig sterke materialer.

Ut fra meteorens bane, og hvor den gikk i stykker, har de to forskerne beregnet at fragmentene – meteorittene – må ha landet innenfor et område på 100 km², nord for Papua Ny-Guinea.

Forskerne i Galileo-prosjektet vil trekke en plastslede med sterke magneter fram og tilbake over havbunnen om lag 1700 meter under overflaten. Ekspedisjonen vil trolig bli sendt av sted i løpet av 2023.

At meteoren var uvanlig solid og kom fra et annet stjernesystem, betyr selvfølgelig ikke nødvendigvis at den er skapt av romvesener. Den kan for eksempel være et metallobjekt som ble skutt ut av en stjerne da den eksploderte som en supernova.

Men muligheten for at bitene på havbunnen er rester av et fremmed romfartøy, underbygges ifølge Loeb av en annen interstellar gjest, 'Oumuamua, som ble observert i 2017. Beregninger tyder på at 'Oumuamua hadde en veldig uvanlig form, flat som en pannekake, og Loeb har framsatt en teori om at det var et løsrevet solseil fra et fremmed romskip.

Når det store Vera C. Rubin-teleskopet i Chile blir tatt i bruk, får forskerne mye bedre mulighet til å oppdage flere interstellare objekter som passerer gjennom solsystemet. Men Loeb og resten av forskerne i Galileo-prosjektet vil også lete etter mulige fremmede gjester i nabolaget vårt – i jordens atmosfære.

I årenes løp har det vært en rekke mer eller mindre udokumenterte ufo-observasjoner rundt omkring på jorden, men i juni 2021 offentliggjorde det amerikanske forsvaret en rapport om 144 observasjoner av uidentifiserte luftfenomener eller UAP-er, som de ofte kalles i dag.

Samtidig ble en rekke videoer av flygende fenomener publisert. Amerikanske myndigheter vet ikke hva observasjonene egentlig viser, men Galileo-prosjektet vil forsøke å løse gåten ved systematisk å samle inn vitenskapelige data.

Om lag 400 steder rundt omkring på kloden vil forskerne anlegge høyteknologiske målestasjoner som døgnet rundt skal utforske himmelen med kameraer og andre former for sensorer som radarer, mikrofoner, geigertellere og magnetometre. Den første målestasjonen blir nå testet. Den står på taket av en bygning som tilhører Harvard-universitetet.

Hvis pengene strekker til og alle de ambisiøse planene blir realisert, vil Galileo-prosjektet gi jakten på utenomjordiske sivilisasjoner en solid oppgradering.

Avi Loeb vet ikke sikkert om jorden får besøk fra andre verdener. Men han er overbevist om at det krever en systematisk vitenskapelig innsats å oppdage det hvis det skjer.