Fem romferder skal avgjøre om det er liv på Venus
Venus har lenge stått i skyggen av Mars når det gjelder utforskning, men nå er en rekke nye sonder på vei. I de neste ti årene vil Nasa, ESA og Roskosmos sende av gårde sonder for å avdekke årsakene til det ekstreme klimaet på Venus – og lete etter liv.
Innholdsoversikt
Venus er den planeten som kommer nærmest jorden i sin bane rundt solen, men selv om den er ganske lik jorden, bærer den på en rekke uløste gåter.
En gang har Venus hatt hav og kanskje til og med liv, men i dag er den solsystemets varmeste planet, og forskerne vet ikke hvorfor klimaet på planeten gikk amok.
Det er flere tiår siden forrige gang et fartøy utforsket den tette atmosfæren på Venus, men nå skal en ny generasjon romsonder finne svar på alle spørsmålene.
Sondene sendes av sted med en rekke vitenskapelige instrumenter som skal kartlegge Venus og gi ny viten om planetens overflate, atmosfære og ikke minst muligheter for liv.
MIT/Rocket Lab
Jakter på liv i skyene
Det første private sonden som sendes til Venus, planlegges i et samarbeid mellom romfartsselskapet Rocket Lab og forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. Planen er å sende en sonde ned gjennom skydekket for å finne ut om det kan leve mikroorganismer i skyene.
Sonden vil tilbringe fem minutter i skyene mens et laserinstrument måler skydråpenes størrelse, form og innhold. Hvis dråpene viser seg å bestå av noe mer enn konsentrert svovelsyre, kan det være et spor etter liv på Venus.
- Oppskyting: 2023
- Varighet: 6 måneder
- Instrumenter: 1
DAVINCI+
Leter etter hav
Målet med Nasa-ferden DAVINCI+(Deep Atmosphere Venus Investigation of Noble gasses, Chemistry, and Imaging) er å undersøke atmosfæren for å finne ut om det en gang har vært hav på planeten.
Mens en satellitt går i bane rundt planeten og tar bilder i infrarødt og ultrafiolett lys – synlig lys kan ikke trenge gjennom skyene –, sendes en liten sonde ned gjennom atmosfæren for å analysere den.
Sonden vil bruker en times tid på å nå helt ned til overflaten, der varmen gjør kort prosess med den på noen få minutter.
- Oppskyting: 2029
- Varighet: 3 år
- Instrumenter: 5
Venera-D
Tåler varme og trykk
Med Venera-D vil Russland vende tilbake til Venus etter 40 år.
I 1982 overlevde den sovjetiske Venera 13-sonden i 127 minutter på overflaten av Venus, mens den blant annet tok opp de første lydene fra en annen planet. Målet er at Venera-D skal kunne tåle de brutale forholdene med høyt trykk og temperaturer omkring 460 °C i om lag tre timer.
Landingssonden tar med blant annet kameraer og instrumenter som kan avsløre den kjemiske sammensetningen av overflaten. Imens skal en satellitt gå i bane rundt Venus og måle atmosfæren med radar.
- Oppskyting: 2029
- Varighet: 3 år
- Instrumenter: 15
VERITAS
Kartlegger overflaten
Nasas Venus-satellitt VERITAS(Venus Emissivity, Radio Science, InSAR, Topography, and Spectroscopy) skal kartlegge hele overflaten av Venus ved hjelp av radar. Kartet fra romsonden blir så detaljert at formasjoner ned til 15 meter i størrelse blir synlige.
VERITAS tar også med et infrarødt kamera siden varmestrålingen fra overflaten kan fortelle forskerne hva bergartene består av. Dessuten kan instrumentet måle gasser fra eventuelle aktive vulkaner. Forskerne håper at VERITAS kan rekonstruere den geologiske historien til Venus.
- Oppskyting: 2031
- Varighet: 5 år
- Instrumenter: 2
EnVision
Går i dybden
Den europeiske EnVision-sonden fra ESA skal undersøke hvorfor Venus har utviklet seg så ulikt jorden.
Sonden går i bane og tar radarbilder av overflaten med detaljer på ned til ti meter mens radiobølger skytes en kilometer ned i bakken. Samtidig analyseres planetens indre ut fra målinger av gravitasjonsfeltet.
Sonden tar også med tre spektrometre som skal måle den kjemiske sammensetningen av atmosfæren og overflaten. Målingene skal blant annet avdekke hvordan den vulkanske aktiviteten har forandret planeten.
- Oppskyting: 2032
- Varighet: 6,5 år
- Instrumenter: 6