Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Astronomer setter tall på sivilisasjoner som vår: Vi kan ringe til 36 planeter

Spørsmålet er ikke bare om det er liv i universet, men om vi kan oppnå kontakt. Det mener britiske astronomer som nå har regnet ut hvor mange høytstående sivilisasjoner i Melkeveien som kan svare hvis vi tar kontakt.

Ken Ikeda Madsen & Shutterstock

Med lysets hastighet reiser over 30 radiosignaler akkurat nå gjennom verdensrommet med kurs mot fjerne stjerner og eksoplaneter. Signalene har i løpet av de siste 50 år blitt sendt ut fra jorden med et håp om at en fremmed sivilisasjon fanger dem opp og forstår de kodede signalene – og sender et svar tilbake.

Nå har to engelske astronomer satt tall på hvor stor sjansen er for at det skjer. Takket være nye observasjoner av stjerner kombinert med astrobiologiske regneprinsipper har de regnet ut hvor mange andre steder i Melkeveien intelligent liv kan kontaktes. Resultatet er at det finnes 36 andre kloder i galaksen vår der romvesener vender blikket mot himmelen og stiller samme spørsmål som astronomer på jorden har stilt i århundrer: Er vi egentlig alene?

Bevæpnet med den nyeste kunnskapen om hvordan liv oppsto på jorden, samt infrarøde teleskoper som kan fange opp livstegn på eksoplaneter, starter astronomer nå på framtidens altoverskyggende oppdrag: å finne spor etter våre galaktiske naboer og besvare på spørsmålene de måtte ha – ved å ringe dem.

© Ken Ikeda Madsen

Ligning avslører Melkeveiens befolkningstetthet

I 1961 presenterte astronomen Frank Drake en ligning som setter tall på hvor mange fremmede sivilisasjoner vi kan komme i kontakt med. I takt med at astronomene får mer presise data å sette inn i ligningen, blir løsningene mer presise og mer troverdige. Drakes opprinnelige resultat var 20–50 millioner sivilisasjoner. I dag vet forskere mer om Melkeveien, for eksempel at 1,5-3 stjerner oppstår hvert år, og at hver stjerne i gjennomsnitt har én planet. Det gir mer presise resultater, men tallene svinger imidlertid likevel fra en til flere millioner.

  • Sivilisasjoner vi kan fange opp signaler fra

  • Antall stjerner som blir dannet

  • Antall stjerner med planeter

  • Antall planeter med grobunn for liv

  • Andel av planeter med liv

  • Andel med intelligent liv

  • Andel med teknologisk utviklet liv

  • Hvor lenge sivilisasjonen sender signaler

Forskere jakter på aliens i regneark

Jakten på aktivt kommuniserende intelligent liv – Communicating Extra-Terrestrial Intelligent civilisations (CETI) – har stått på siden 1960-tallet. Radioteleskoper over hele jorden vender seg fortsatt mot fjerne stjernesystemer i håp om livstegn. Men inntil videre er galaksen taus som graven.

Uten konkrete observasjoner har astronomene i stedet innledet jakten på ikke-jordisk liv i et regneark. Sentralt i arket står Drakes ligning, som astronomen Frank Drake framsatte i 1961. Han pekte ut sju parametere – blant annet hvor ofte sollignende stjerner ble født og andelen av planeter med grobunn for liv. Når vi ganger sammen disse, får vi antallet høyteknologiske sivilisasjoner i Melkeveien på et gitt tidspunkt.

Utforskningen av Melkeveien skjerper jakten på E.T.

Tidligere lette astronomene etter liv ut fra sparsomme data, men med observasjoner av eksoplaneter og galakser med kraftigere teleskoper har engelske forskere nå satt et presist tall på hvor mange sivilisasjoner vi kan kontakte.

Drake-ligningen har hittil vært uløselig fordi astronomer bare har vårt solsystem å basere beregningene på. For eksempel er det fortsatt ingen som vet om liv kan oppstå av andre grunnstoffer enn karbon, nitrogen, oksygen, fosfor, svovel og hydrogen, eller om liv kan oppstå under andre forhold enn det skjedde på vår klode.

Men i takt med at teleskoper blir mer avanserte, vokser kunnskapen vår om galaksen. Dermed kan Drakes ligning fylles ut med sikrere verdier og gi mer presise resultater. Observasjoner har for eksempel vist at 20 prosent av Melkeveiens stjerner minner om solen. Det finnes planeter på omtrent jordens størrelse omkring om lag hver fjerde av dem, og planetenes omløpstid er om lag et år.

Og nesten alle disse planetene har sannsynligvis ingrediensene som inngår i levende organismer på jorden.

Beregn antallet fremmede sivilisasjoner selv

Under kan du selv justere på tallene i den ligningen som engelske astronomer har brukt til å regne ut antallet sivilisasjoner vi kan komme i kontakt med her i Melkeveien:

Alien Civilization Calculator Omni Det er nettopp på bakgrunn av denne voksende kunnskapen om stjerner og planeter at to astrofysikere fra University of Nottingham i Storbritannia har nyfortolket Drake-ligningen og brukt oppdaterte tall på parametere, som tidligere lå i det uvisse.

Den mest usikre delen av ligningen er hvor ofte liv oppstår på jordlignende planeter. Nottingham-forskerne stiller derfor spørsmålet: Hvor lang tid vil livet typisk bruke på å utvikle seg på en planet som ligner jorden? Forskerne svarer at intelligent liv vil oppstå på enhver jordlignende planet, og utviklingen vil vare minst 4,5 milliarder år, akkurat som på jorden, og høyst 5,5 milliarder år.

Intervallet kommer fra det såkalte astrobiologiske kopernikanske prinsippet, som sier at de fleste stjerner og planeter i universet vil oppføre seg som forventet ut fra det vi vet om jorden. Siden intelligent liv har oppstått her, vil det sannsynligvis også oppstå under lignende forhold på en annen planet.

Til slutt antar forskerne at en sivilisasjon bare sender og mottar radiobølger i 100 år – som svarer til den perioden vi på jorden har behersket teknologien.

3 teleskoper lytter etter romveseners signaler

Teleskoper skanner særlig himmelen etter radiobølger, fordi de holder signalstyrken gjennom støv og gass i verdensrommet bedre enn for eksempel synlig lys. Nå utvider teleskopene jakten til nye områder av himmelen og nye typer av signaler.

Nye prosjekter kan finne liv

De to britiske astrofysikere får følgende resultat: 36 av planetene i galaksens har i dag liv som kommuniserer med radiobølger, og som vi i prinsippet kan komme i kontakt med. Spørsmålet er nå: Hvor blir de av?

I 1950 spurte den italienske fysikeren Enrico Fermi hvorfor jorden fortsatt ikke har blitt kontaktet av en fremmed sivilisasjon, siden oddsene for det i utgangspunktet virket gode, for eksempel: I løpet av Melkeveiens levetid på 13,6 milliarder år kunne en sivilisasjon på én av galaksens planeter ifølge noen forskeres estimater kolonisere hele galaksen på 3,75 millioner år. Likevel er det stille.

VIDEO: Prominent alienjeger kritiserer beregninger

Det forholdet kalles også Fermis paradoks, og det kan besvares på to måter. Enten kontakter ikke andre sivilisasjoner oss av frykt for å avsløre sin posisjon, fordi solsystemet ligger i et øde hjørne av galaksen, eller fordi de har utviklet mer avansert teknologi enn radiobølger, og vi har ikke teknologien til å fange opp signalene. Eller så er livet på jorden unikt.

Hvis ikke livet på jorden er unikt, kan stillheten kanskje forklares av en teori ved navn The Great Filter: Alt liv gjennomgår – eller klarer seg ikke gjennom – en begivenhet, og resultatet er livsformens undergang.

Spørsmålet er hva «filterbegivenheten» er, og om livet på jorden allerede har passert den, eller den venter foran oss. Kanskje var det da to encellede organismer utviklet en cellekjerne for 2,7 milliarder år siden, eller da mennesker forgreinet seg fra aper på det evolusjonære treet. Kanskje har gammaglimt i Melkeveiens ungdom med jevne mellomrom utslettet alt liv.

Sivilisasjoner utvikler seg i tre trinn

Astronomer kan bare gjette om hvordan romvesener kommuniserer, men sannsynligvis er de mer avanserte enn oss. Sivilisasjoner utvikler seg i takt med evnene sine til å utnytte energi, og den såkalte Kardashev-skalaen deler opp utviklingen i tre overordnede trinn.

Ingen vet akkurat hvor mye flaks som var involvert i at livet har oppstått på jorden. Derfor har det også vakt debatt at de to britiske astrofysikerne mener at vi kan komme i kontakt med nettopp 36 sivilisasjoner.

Noen kritikere mener at 36 er et pessimistisk tall fordi det bare er avsatt 100 år til radiokommunikasjon, og det er de to Nottingham-forskerne selv enige i. En annen leir hevder at utregningen er for usikker – for eksempel når den antar at liv kan oppstå på planeter som går i bane rundt røde dverger, noe som er omdiskutert i astronomien, og fordi det er for usikkert om høytstående sivilisasjoner oppstår i nettopp tidsrommet 4,5-5,5 milliarder år.

Selv om tallet 36 holder stikk, skal vi være heldige hvis vi skal oppnå kontakt med romvesener. Hvis de 36 sivilisasjonene er spredt noenlunde ensartet utover galaksen, ligger den nærmeste av de kommuniserende planetene altså helt opptil 17 000 lysår fra jorden, viser forskernes beregninger. Toveiskommunikasjon vil derfor være et langvarig prosjekt – hvis begge sivilisasjoner i det hele tatt bruker radiobølger så lenge.

Men mange forskere er fortsatt optimistiske. Nasa-astronomer har kalt jakten på liv denne generasjonens svar på Apollo-programmet. Og de kommende romteleskopene James Webb og Nancy Grace Roman er nettopp bygget til å fange opp og måle infrarødt lys som kan avsløre konkrete livstegn på eksoplaneter. Så om noen år får vi kanskje en helt konkret adresse å sende signalene våre til.

Kanskje trenger vi ikke engang å se utenfor solsystemet for å få svar på om jordens liv er unikt. Mars får i februar besøk av tre sonder som er på utkikk etter livstegn. Forskere har funnet mulige livstegn i atmosfæren til Venus. Og Saturns måner Titan og Enceladus og Jupiters måne Europa får snart besøk av sonder og rovere på jakt etter liv.

Når sondene begynner å sende data hjem til jorden, kan astronomene igjen oppdatere regnearkene sine og lage en enda mer presis utregning: Er det 0 sivilisasjoner som venter på at vi ringer? Eller 36? Eller 36 millioner?

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul