Listen over forhold som skal til for å skape den perfekte planeten, er lang. Jorden kan sette kryss ved en del av punktene, men slett ikke dem alle.
En forskergruppe ledet av astronomiprofessor Dirk Schulze-Makuch fra Technische Universität i Berlin mener blant annet at solen er feil typen stjerne. Den lever for kort, og den sender ut for veldig farlig stråling i sin ungdom.
Jorden er dessuten for liten – den optimale planeten skal ha om lag 1,5 ganger så mye masse og dermed en ti prosent større diameter. Superplaneten er også fem grader varmere og fuktigere.
Til gjengjeld har jorden truffet blink med sin omfangsrike jernkjerne, sin store måne og aller viktigst: sin platetektonikk.
1. Små stjerner sikrer langt liv
Den perfekte planeten går i bane rundt en oransje dvergstjerne, ettersom den lever fire ganger så lenge som solen og har ganske lite farlig stråling. Den økte levetiden gir planeten mer tid til å utvikle seg.
2. Plassering gir flytende vann
Mottar en planet for mye energi fra stjernen, fordamper vannet, og mottar den for lite, fryser det til is. Planeten må derfor ligge midt i den såkalte beboelige sonen, der vann er flytende.
3. Kjernen sikrer det ytre skjoldet
En stor, jernholdig kjerne sørger for et magnetfelt som danner et beskyttende skall rundt planeten og beskytter livet mot farlig partikkelstråling. Den perfekte planeten skal dessuten helst ha 50 prosent mer masse enn jorden.
4. Dype bevegelser styrer klimaet
En planet er først levende når den har platetektonikk, som stammer fra langsomme flytbevegelser i den såkalte mantelen. Platetektonikken skaper land og hav og stabiliserer klimaet over millioner av år.
5. Kyster blåser liv i artene
Den største artsrikdommen i havet finnes på grunt vann, så selv om en ren havplanet i teorien kan utvikle liv, blir det neppe så avansert som på en planet med landområder. En superbeboelig planet har derfor massevis av kystsoner.
6. Varme og oksygen øker antallet dyr
På den perfekte planeten er atmosfæren fem grader varmere enn på jorden, slik at regnskog med høyt biologisk mangfold kan dekke store deler av planeten. Hvis livet for alvor skal blomstre, bør atmosfæren inneholde 30 prosent oksygen, mens jorden har 21 prosent.
7. Måne stabiliserer kretsløpet
En stor måne stabiliserer superplanetens aksehelning i forhold til stjernen og dermed klimaet. Månen skaper også et tidevann maken til det som på jorden hjalp livet i havet med å omstille seg til å leve på land.
