For bare femti år siden anså planetforskerne Mars for å være en død, iskald steinørken der livet aldri har kunnet oppstå og utvikle seg.
Den oppfatningen ble totalt forandret da de to amerikanske Viking-sondene i 1976 ankom planeten og begynte å sende hjem bilder. Fotografiene viste tydelige konturer av innsjøer, elver og hav som en gang hadde dekket overflaten.
Der det er flytende vann, kan det også være liv, og Mars er derfor et opplagt mål når forskerne forsøker å svare på et av vitenskapens største spørsmål: Har livet oppstått andre steder enn på jorden, eller er vi alene i universet?
Siden Viking-sondene har vi sendt en lang rekke romsonder, satellitter og rovere av sted for å få svar, og flere og flere funn tyder på at den røde planeten virkelig har hatt livsformer – og kanskje fortsatt har det. Her er de fem største milepælene i forskernes jakt på det endelige beviset.
1996: Bilder av mikrober
Meteoritten ALH 84001 er funnet på Antarktis. Den inneholder former som ser ut som forsteinede bakterier.
Meteoritt inneholder mulige fossiler
Hvem gjorde funnet?
Forskere fra Nasa skapte sensasjon da de i 1996 annonserte at en Mars-meteoritt med navnet ALH 84001 inneholdt spor etter liv på Mars.
Hva var oppdagelsen?
Studier av steinen viste at den ble dannet i et fuktig miljø på Mars for fire milliarder år siden. Inne i steinen fant forskerne strukturer som ser ut som forsteinede bakterier. Dessuten inneholdt meteorittens bestemte karbonkuler og magnetittkrystaller som kunne være dannet av bakterier på Mars.
Hvor sikkert er beviset?
I dag mener de aller fleste forskere at de mulige livstegnene i ALH 84001 enten skyldes uorganisk kjemi eller forurensning fra jorden.
2008: Næringskilder for bakterier
Den lille gravemaskinen Phoenix fant i 2008 bestemte salter som kanskje kan utgjøre livsgrunnlaget for bakterier.
Gravemaskin finner mat for bakterier
Hvem gjorde funnet?
Nasas Phoenix Mars Lander var en liten gravemaskin som var i aksjon i det nordlige lavlandet Vastitas borealis. Målet var å avklare om Mars har is under overflaten.
Hva var oppdagelsen?
Phoenix fant ikke bare is, men også perkloratsalter, som kan utgjøre mat for bakterier. Saltene har dessuten den egenskapen at de kan holde vann flytende ved –72 °C. Med både mat og vann vil bakterier kanskje kunne leve.
Hvor sikkert er beviset?
Forsøk har vist at jordiske bakterier ikke kan leve i saltene under forholdene på Mars. Det kan imidlertid ikke utelukkes at Mars-bakterier er mer hardføre.
2012: Mulige rester av celler
Roveren Curiosity kjører fortsatt rundt i Galekratret, som for milliarder av år siden inneholdt en stor innsjø.
Krater inneholder livets byggesteiner
Hvem gjorde funnet?
Nasas rover Curiosity, som landet i Galekratret i 2012, har funnet flere spor etter tidligere liv til Mars.
Hva var oppdagelsen?
Kratret har inneholdt en stor innsjø, og i boreprøver har roveren oppdaget organiske molekyler som ser ut som fettsyrene i celleveggene til bakterier. Dessuten inneholder prøvene stoffer som minner om byggesteinene i olje og gass. Her på jorden er olje og gass særlig dannet av plankton som har sunket ned på bunnen av grunne hav.
Hvor sikkert er beviset?
Funnene er sterke indisier for at det har vært liv på planeten for milliarder av år siden, men forskerne er fortsatt ikke sikre.
2015: Merkelige metanutslipp
Satellitten Trace Gas Orbiter er på jakt etter metan i marsatmosfæren. Gassen kan være spor etter liv.
Mystisk metan kan komme fra liv
Hvem gjorde funnet?
Roveren Curiosity har funnet lokale spor av metan som nå etterforskes nærmere av ESAs satellitt Trace Gas Orbiter.
Hva var oppdagelsen?
De gåtefulle utslippene av metan roveren målte i Galekratret, kan ha naturlige kilder, men de kan også stamme fra levende metanbakterier, som særlig er aktive om sommeren. Når satellitten fortsatt ikke har registrert metan over Mars, skyldes det kanskje at gassen brytes ned på vei opp gjennom atmosfæren.
Hvor sikkert er beviset?
Beviset er usikkert. Konsentrasjonene av metan må være høyere for å avgjøre om den har biologisk opprinnelse.
2033: Løfterike borekjerner
Borekjernen midt i bildet inneholder kanskje beviset for liv på Mars. Det vil vise seg når den hentes hjem i 2033.
Boreprøver kan gi endelig svar
Hvem gjør funnet?
Nasas rover Perseverance jobber nå i Jezerokratret, som var dekket av en innsjø og et elvedelta for 3,5 milliarder år siden. Oppgaven er å bore ut 43 borekjerner.
Hva blir oppdagelsen?
Langs kanten av elvedeltaet har Perseverance boret ut kjerner i gjørmestein med store mengder organiske molekyler av mulig biologisk opprinnelse. Nå borer roveren i selve deltaet. Her på jorden vrimler elvedeltaer av liv, så håpet er at prøvene fra Jezerokratret skal inneholde forsteinede mikrober.
Når får vi beviset?
Nasa og ESA planlegger at en sonde i 2033 skal hente 30 av borekjernene til studier på jorden.
Mars var en blå planet flere ganger
Forskerne har hittil trodd at Mars har vært en iskald ørken i 3,5 milliarder år. Nå må de skrive om historien. Nye satellittmålinger avslører at vannet på overflaten – og dermed muligheten for liv – har vendt tilbake flere ganger. Les om de overraskende resultatene her.