Hvorfor er planeter og stjerner runde?

Himmellegemer som stjerner og planeter er så tunge at tyngdekraften alltid overvinner alle andre krefter og gjør dem runde.

Tyngdekraften sørger for at alt materialet i en planet eller en stjerne tiltrekker seg alt annet.

Det gjør at alt sammen forsøker å presse seg så tett sammen som mulig rundt himmellegemets sentrum. Det gir en kuleform, akkurat som hvis du trykker en klump deig sammen fra alle sider.

Formen avhenger av størrelsen og materialet

Himmellegemer som måner og asteroider kan ha andre former. Det er bare de største himmellegemene som er runde, mens de små typisk vil ha uregelmessige former.

>> Fascinert av himmellegemene? Bli med på solformørkelsestur til USA!

Astrofysikere fra Australian National University i Australia har regnet ut at grensen mellom kuleform og uregelmessig form går ved en størrelse på rundt 600 kilometer i diameter.

Hvis himmellegemet først og fremst består av stein, vil det alltid få en rund form hvis det er større enn 600 kilometer. Hvis himmellegemet for det meste består av is, vil grensen gå ved 400 kilometer, siden is er lettere å trykke sammen enn stein.

Bare store himmellegemer blir runde

I 2006 bestemte Den internasjonale astronomiske union at et himmellegeme bare kan kalles en planet eller en dvergplanet hvis det har en så stor masse at det er formet kulerundt av sin egen tyngdekraft.

Planeter og dvergplaneter er altså alltid runde.

Roterende himmellegemer buler ut ved ekvator

Selv om alle stjerner og planeter er runde, er de ikke nødvendigvis formet som perfekte kuler. Overflaten på en steinplanet kan være ujevn, og når stjerner eller planeter roterer, buler de ut ved ekvator.

Jordas rotasjon innebærer at den er litt flattrykt. Avstanden fra jordas sentrum til ekvator er 6378 kilometer, mens avstanden bare er 6357 kilometer til polene.

Det mest ekstreme eksempelet er stjernen Vega, som roterer så raskt at den måler 23 prosent mer i bredden enn i høyden.