Hvorfor er planetene runde?

Alle himmellegemer er runde fra naturens hånd, eller i hvert fall tilnærmelsesvis runde. Det skyldes at tyngdekraften så å si former himmellegemenes stoff slik at det får form som en kule. Tyngdekraften – eller gravitasjonen – har den egenskapen at den virker som en tiltrekning mellom alt stoff – alt stoff trekker med andre ord i alt annet. Merkelig nok hadde allerede oldtidens grekere en ganske fornuftig forklaring på jordens kuleform. Aristoteles (384–322 f.Kr.) mente for eksempel at universets sentrum var identisk med jordens sentrum, og at jord og vann hadde en naturlig innebygd tendens til hele tiden å søke inn mot dette punktet. Når vi ser bort fra noen få nødvendige modifikasjoner, er denne beskrivelsen faktisk den samme som moderne forskere bruker. I dag tror vi riktignok ikke at jorden er universets sentrum. I stedet vet vi at gravitasjonen danner et lokalt sentrum overalt i rommet der det finnes en samling av stoff. I enhver slik stoffklump vil det finnes et såkalt massemidtpunkt, og derfra trekker gravitasjonen like mye i alle retninger. Hvis vi forestiller oss en stor sky av for eksempel hydrogen ute i rommet, vil skyen i kraft av sin egen indre gravitasjon litt etter litt trekke seg sammen rundt massemidtpunktet. Resultatet blir til slutt en kule omkring dette senteret, muligens en stjerne som solen eller en planet som Jupiter eller jorden. Det kan ofte forekomme små avvik fra den perfekte kuleformen, men de skyldes enten at himmellegemet roterer, eller at det blir påvirket av gravitasjonskraften fra et nærliggende himmellegeme.