Hvor ligger Melkeveien?

For å besvare spørsmålet om Melkeveiensplassering må vi se på universets struktur. De fleste vil umiddelbart mene at universet må være uendelig stort – ut fra den overveielsen at det ikke godt kan finnes en grense et sted uten noe på den andre siden av grensen. Men ifølge moderne kosmologiske teorier har rommet en innebygd geometrisk krumning som skyldes gravitasjonskraften fra blant annet stjernene. Det gir den overraskende muligheten at universet likevel kan være lukket uten å ha noen grense, akkurat på samme måte som overflaten av en kule. Hvis vi tenker oss en kuleoverflate som modell for universets oppbygning, er det tydelig at det ikke er noen spesielt sentrale steder – en kuleoverflate har ikke noe midtpunkt og ingen ytterkant. Hvis universet er av denne lukkede typen, vil Solen og Melkeveien ikke ligge noe spesielt sted. I moderne kosmologi regner man imidlertid med at universet er uendelig stort, men også på en slik måte at det ikke er noen forskjell på de enkelte punktene. Heller ikke i denne modellen vil Jorden, Solen og Melkeveien ligge på et nærmere angitt sted. Et godt bevis for rommets ensartethet får vi fra den såkalte kosmologiske mikrobølgestrålingen. Den har nemlig en intensitet som er den samme i alle retninger innenfor en nøyaktighet på 1:100 000. Det ville den bare ha hvis universet var uten et sentrum. Mens det er umulig å fastslå Melkeveiens adresse i universet som helhet, kan vi godt si noe om den lokale geografien. Vår egen galakse inngår i en løs samling av galakser, den såkalte lokale gruppen, som har 30–40 medlemmer. Mange steder i universet finnes det imidlertid galaksehoper med 1000 eller flere medlemmer. Den lokale gruppen inngår i en superhop som er konsentrert omkring den store galaksehopen Virgohopen.