dobbelt solnedgang

Hva om solsystemet hadde hatt to soler?

Hva om solsystemet vårt hadde hatt en ekstra stjerne? Hvordan ville det påvirke planetene? Og hva med livet på jorden?

Hva om solsystemet vårt hadde hatt en ekstra stjerne? Hvordan ville det påvirke planetene? Og hva med livet på jorden?

NASA/JPL-Caltech/University of Arizona

Hvis vårt solsystem hadde hatt en ekstra stjerne i tillegg til solen, ville jorden stort sett se ut som den gjør i dag.

Hvis den da i det hele tatt eksisterte – den kunne nemlig også ha gått til grunne.

I noen av de såkalte dobbeltstjernesystemene går to stjerner tettere i bane rundt hverandre enn avstanden fra jorden til solen, som er omkring 150 millioner kilometer.

Det ville gi en planet som jorden mulighet til å gå i bane rundt begge stjerner.

Hvis avstanden mellom de to stjernene derimot er stor, vil en planet som jorden antagelig gå i bane rundt den ene stjernen. I det tilfellet ville den andre stjernen være en ekstra lyskilde på himmelen som gir store svingninger i rytmen mellom natt og dag.

I begge tilfeller ville livet antagelig hatt like gode betingelser som på jorden.

Dobbeltstjernesystemer fordeler seg på tre hovedtyper med ulike muligheter for planeter med liv.

to sole hver for sig
© Shutterstock & Lotte Fredslund

1: Sol må holde avstand

Planeten går i bane rundt den ene stjernen – som går i bane rundt et felles tyngdepunkt med den andre stjernen. En planet kan ha liv hvis ikke de to stjernene er for nær hverandre.

to sole planet omkring
© Shutterstock & Lotte Fredslund

2: To stjerner virker som én sol

Planeten går i bane rundt begge stjerner, som går i bane rundt hverandre. Planeten mottar om lag samme energimengde over tid, og derfor kan liv i teorien opprettholdes.

to sole større og mindre
© Shutterstock & Lotte Fredslund

3: Dvergstjerne fungerer som planet

Den minste stjernen går i bane rundt den største som en planet som fanger de egentlige planetene 60° foran og bak seg. Liv kan oppstå, men systemtypen er aldri observert.

Problemene oppstår hvis planeten går i bane rundt den ene stjernen, mens den andre også er forholdsvis nær, for eksempel like nær som Jupiter er solen.

I et slikt systemet ville en planet som jorden ha problemer med å finne en bane der temperaturen tillater flytende vann, og som derfor kan kalles beboelig.

Mengden av energi som planeten mottar, varierer ofte for mye til at liv kan opprettholdes, og i mange simuleringer blir planeten slynget bort av de enorme tidevannskreftene fra den fjerneste stjernen.

Jorden ville sannsynligvis ikke ha oppstått i et slikt system fordi stjernene ville ha støvsugd området for materialet som jorden skulle dannes av.

Astronomene kjenner i dag til over 150 dobbeltstjernesystemer med planeter.